Første møte med Sør-Amerika

IMG_8340
Utsikt fra gjestehuset vårt ned mot torget i Cusco

Etter et døgn med flyreiser (først 12,5 London til Sao Paulo, deretter 5 timer mellom Sao Paulo og Lima, og til slutt derfra til Cusco) føles det ufattelig godt å endelig være framme!

Det var vår første tur med det brasilianske selskapet TAM, og vi ble begge veldig positivt overrasket. Kjempeflotte fly, service og underholdningstilbud. Flyturen på 12,5 gikk temmelig raskt. Kanskje spesielt fordi vi hadde en 4-seter på deling og hadde derfor god plass! Slikt er bra på et nattfly.

«The red magic carpet» som de kaller flåten sin.

Flyturen til Lima gikk også bra. Vel framme måtte vi hente ut bagasjen og fortolle denne. Det var da vi oppdaget at noe var feil. Bagasjen til Susanne var borte vekk! Eller, hun hadde pakket sekken og soveposen i en stor plastsekk, og alt som var igjen i plastsekken var soveposen. Sekken hadde dermed ikke bagasjelappen på seg heller, og manglet navnelapp. En mann på flyplassen var behjelpelig, men det gikk dessverre så tregt for seg at det endte opp med at vi mistet flyet vårt. Yes, tenkte vi, for en fin start vi skulle få på det sør-amerikanske kontinentet..

Men det ordner seg jo som oftest alltid. Vi fikk ordnet plass på neste fly med LAN, som gikk ca en time senere bare. Bagasjen er enda søkk borte, men forhåpentligvis kan det skje et mirakel (?).

På flyet satt vi bakerst med en lokal kar sittende ved vinduet. Vi kommuniserte med de få ordene vi kunne, og bestemte oss for å virkelig bli noen kløppere i spansk på denne reisen, haha. Innflygningen til Cusco var helt spesiell. Vi fløy en stund lavere enn fjellene rundt og flyet vippet til alle retninger. Vi landet likevel safe and sound, og gikk ut til en kjempesterk sol og et nydelig landskap. Vi knasket coca leaf drops som vi hadde kjøpt i Lima, og ble hentet av en fyr med navnet mitt på et skilt. Han kjørte oss gjennom byen og til stedet som vi nå bor på – Hostal Wara Wara.

IMG_8396 IMG_8329

Jeg elsker dette stedet! Det drives av et ungt samboerpar (hun fra Peru, han fra Argentina) med en skjønn liten gutt på 8 måneder og en kjempekosen hund som heter Tito. Utsikten er helt sinnsyk! Vi ser ned til Plaza de Armas som er hovedtorget og utover store deler av Cusco.

IMG_8353

Etter at vi hadde fått ordnet oss litt og pakket ut (dvs slengt sakene utover sengene) på rommet, fikk vi og et samboerpar fra Østerrike litt coca-leaf-te, mens vi fikk høre litt om byen fra de som driver stedet. Bladene skal visstnok hjelpe mot mageproblemer og høydesyke, så det passer jo ypperlig. De er dog ulovlige i store deler av verden, kanskje mest fordi de er grunningrediensen i kokain..

Deretter gikk vi ut for å se på byen, livet på stortorget, og handle inn litt saker og ting til frøkenen som ikke lenger har bagasje.

IMG_8378 IMG_8371 IMG_8368

Det er bare det at det er skummelt billig her. Vi traff en strikkende dame sittende i trappene på tur ned  til torget, og endte opp med å kjøpe oss skjerf, lue og hver vår genser av alpakkaull. Alt til den nette sum av 160 kroner, og da prutet vi ikke engang (som vi sikkert skulle gjort).

Åh, det er en slik herlig rus å gå i gatene til en ny by, i et nytt land og i et kontinent man så vidt har besøkt tidligere. Atmosfæren her er bare til å ta og føle på!

IMG_8390 IMG_8391

Men timesvis med flyturer, lite søvn, mye gåing, lite væske og den store høyden vi befinner oss på (ca 3,200 m om jeg husker riktig), og ikke minst jetlagen, gjorde at vi følte oss helt tulleruske i hodet.

Vi avsluttet kvelden på en koselig liten restaurant som hadde alpakka på menyen. Er man i Peru så er man i Peru! Nydelig godt kjøtt, vet ikke helt hva det minnet om. Helt fettfritt skal det også visstnok være.

Nå er det tid for seng slik at vi kan ladde opp til en ny og spennene dag her nede. Can’t wait!




Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

No Comments Yet

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.