En luftig vandring langs Caminito del Rey

Caminito del Rey ble engang omtalt som den farligste fotturen i verden. Fra den gamle ruten stengte i 1995, til den nye ruten åpnet i 2015, var det flere mennesker som mistet livet. I dag er saken en annen. Caminito del Rey er ikke lenger farlig, men det er godt mulig du mister pusten. Dette må være en av de mest spektakulære turene jeg har gått.

Ønsker man å gå Caminito del Rey selv, må man først ta turen til Malaga sør i Spania. Omtrent én times kjøring eller togtur innover i landet, ankommer du startpunktet for fotturen inn gjennom Gaitanes-juvet, hvor Caminito del Rey befinner seg. Her får man utdelt hjelm, og spaserer så langs en én meter bred plankegang som klamrer seg til klippene opptil hundre meter over elven Guadalhorce.

Hvorfor i all verden befinner det seg en skummel plankegang høyt oppe inne i et juv i Spanias interiør, tenker du kanskje? Og hvorfor i all verden skal man begi seg ut på en tur som engang ble regnet som verdens farligste?

For å svare på det siste spørsmålet først: Fordi dette er en heftig opplevelse du sent vil glemme.

På begynnelsen av 1900-tallet satte man i gang med å demme opp Guadalahorce-elven for å lage kraftverk. For å frakte både folk og materialer til demningene gjennom det utfordrende terrenget, ble det laget en én meter bred støpt betonghylle i klippene høyt over den frådende elva. Det var et farlig og nervepirrende arbeid, og arbeiderne kunne virkelig ikke lide av høydeskrekk.

Det hadde neppe kong Alfonso XIII heller, for i 1921 vandret også han deler av ruten i forbindelse med åpningen av demningen. Det var også da ruten fikk sitt navn. Caminito del Rey betyr nemlig kongens lille sti.

Gangveien begynte etter hvert å merke årevis med bruk og slitasje. Vannet til kraftverket som tidligere rant i åpne akvedukter ble lagt i rør, og det var ikke lenger behov for å vedlikeholde ruten slik man hadde gjort tidligere. Betongen begynte å smuldre, og flere steder oppstod hull. Selv om arbeidere hadde fått ny adkomstvei til demningen, var det andre som tok turen hit. Våghalser ankom spente på om de klarte forsere «verdens farligste sti». For noen ble dette det siste de gjorde. Hele fem stykker omkom på slutten av 1990-tallet. Stien ble stengt, og boten for å bryte sperringene ble satt til hele 6000 euro.

Myndighetene forstod derimot at dette var en opplevelse som trakk besøkende til regionen. Derfor bestemte de seg for å restaurere Caminito del Rey og gjøre den trygg, og det sies at plankestien på fjellet Huashan i Kina var inspirasjonen for den nye utformingen av stien. Jeg besøkte selv Huashan da jeg reiste rund i Kina i 2009. Likhetene er definitivt der, men sikkerhetsnivået i Spania er heldigvis et helt annet. Så i 2015, etter et par års arbeid, åpnet Caminito del Rey i en ny, bedre og langt sikrere utgave.

Selv har jeg drømt om å ta turen i flere år, og i april 2024 fikk jeg endelig muligheten. Jeg tok toget fra Malaga til El Chorro, og overnattet på hotellet La Garganta som ligger helt fantastisk til over demningen. Neste morgen tok jeg shuttlebuss fra jernbanestasjonen i El Chorro i ca. 20 minutter til El Kiosko, hvor gåturen starter. Eller det vil si, den starter ikke offisielt for 15-30 minutter senere. Fra stedet bussen slipper oss av har man nemlig to rutevalg til inngangen til Caminito del Rey. Jeg velger den korteste, og ca. 1,5 km og 15 minutter senere, etter å ha gått gjennom en tunnel og langs elven i morgensol, blir jeg møtt av en smilende, solbrun guide som viser meg til den rette køen for å komme inn.

Caminito del Rey er en lineær vandrerute, og etter ha startet ved El Kiosko, ender man til slutt opp i El Chorro igjen ca. 7,7 km senere. Inngangen til ruten er i dag strengt regulert. Man trenger billett for å komme inn og bare 1100 mennesker slipper inn daglig. Man slippes inn i puljer, og selv hadde jeg fått billett til kl. 9.30. Når man bestiller velger man mellom enkeltbillett eller billett med guide, og jeg valgte førstnevnte. Selv om en guide sikkert kan by på masse interessant informasjon, foretrekker jeg å kunne gå i mitt eget tempo, både for å ta inn omgivelsene ordentlig og for å fotografere. Og her er det virkelig mye å knipse bilde av!

Etter å fått utdelt hjelm og en kort sikkerhetsbriefing, slipper jeg og de andre i min «time slot» inn på Caminito del Rey. Etter å ha passert en liten demning ankommer vi det smale juvet og våre første steg ut på plankegangen. Enkelte går fort, andre tar seg god tid, inkludert meg.

På det smaleste er juvet bare ti meter bredt, mens fallet ned til elva blir stadig høyere. Hele hundre høydemeter på det meste. Plankegangen klamrer seg fast til de vertikale fjellveggene, og man føler seg både liten og sårbar i disse mektige omgivelsene. Likevel føler jeg meg trygg, og nyter hvert et skritt jeg tar langs denne luftige, men spektakulære ruten. Man går på plankeganger i begynnelsen og slutten av ruten, hvor juvet er som smalest. I midten vandrer man gjennom en grønn og frodig elvedal, som står i full blomst nå på våren. En gammel bygning bærer preg av tidens tann. Svære gribber flyr i sirkler i fjelltoppene over oss. På motsatt side av juvet suser Renfe-toget på vei mellom Malaga og Sevilla. Flere steder underveis ser jeg ned på rester av den gamle betonghylla. I dag bærer den preg av sterkt forfall og masse hull. Enkelte steder står bare stålbjelkene igjen. Her får man virkelig innblikk i hvor farlig denne turen engang var.

Rett før slutten av ruten må man krysse elvejuvet over en hengebro av stål. Brogulvet består av stålgitter, så retter man synet nedenfor beina sine, ser man rett ned i den oppdemte elva nesten hundre meter lenger ned. Selv for meg som ikke påvirkes særlig av høyder må jeg innrømme at beina var litt ekstra skjelven akkurat her. Men når jeg skuer ut over det grønn-turkise vannet og de mektige omgivelsene, er det lett å glemme. Utsikten er så flott at jeg må nesten klype meg i armen.

Deretter fortsetter plankegangen langs fjellsiden før vi til slutt når fast grunn, og følger grusveien langs det grønne vannet de siste par kilometerne til El Chorro. Her leverer jeg hjelmen og kjøper meg et glass med kald smoothie fra en av de mange bodene, mens store hvite gjess tusler rundt og tigger mat fra andre vandrere. Jeg setter meg ned og forsøker fordøye opplevelsene fra de siste timene. Vandringen langs Caminito del Rey var en helt fantastisk opplevelse, som jeg absolutt ikke glemmer med det første.

Praktisk informasjon om Caminito del Rey

Hele ruten fra El Kiosko, gjennom juvet og plankegangene og det siste stykket til El Chorro er ca. 7,7 km lang, og det er greit å beregne minst 2-3 timer på turen.

Det anbefales å kjøpe billett på nettsidene til Caminito del Rey i god tid i forveien. Turen er svært populær, så det er en fordel å bestille flere måneder før avreise. Jeg bestilte i begynnelsen av februar, og da var allerede de fleste billettene i midten av april utsolgt. Caminito del Rey har stengt på mandager.

En enkeltbillett koster 10 euro. Med guide koster det 18 euro. Ønsker man å vandre med guide, er det lettere å finne billetter nærmere avreise. Dersom det er fullt på den offisielle nettsiden, kan man likevel finne billetter (gjerne inkludert transport fra f.eks. Malaga) på sider som GetYourGuide.

Velger du et tidlig tidspunkt på billetten, og tenker reise fra Malaga med tog, kan det være greit å sjekke rutetabellen før du bestiller. Det er bare noen få tog per dag, og de starter ikke spesielt tidlig fra Malaga. Det var derfor jeg valgte å overnatte i El Chorro natten før, og det kan anbefales. Hotellet La Garganta har en fantastisk utsikt, flotte rom, basseng og serverer skikkelig god mat i restauranten. Uansett om man bor her eller ikke er det fint å avslutte vandringen med et måltid her. Har man god tid finnes det dessuten mange andre steder å besøke i området, som de små byene Ardales og Alora.

Shuttlebussen koster 2,5 euro og kan betales med både kontanter eller kort i en liten bod ved busstoppet i El Chorro. Den kan også bestilles på den offisielle nettsiden. Bussen stopper også på en stor parkeringsplass før man ankommer El Kiosko, for å plukke opp de som ankommer med (leie)bil.

Det finnes ikke mat og drikke for kjøp eller toaletter inne på selve Caminito del Rey. Sørg for å få unnagjort dette før du går. På slutten, når man ankommer El Chorro, finnes det både toaletter og mange boder som selger forskjellige typer mat og drikke.

Turen passer for de fleste og har få høydeforskjeller, men har man problemer med å gå eller høydeskrekk, kan det være greit å heller nyte synet av juvet på avstand. Barn under åtte år har av sikkerhetsgrunner ikke adgang.

Har du gått Caminito del Rey selv, eller er det noe du kunne tenke deg?




Renate

Reisegal nordlending med bøttevis av eventyrlyst.

No Comments Yet

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.