En verden full av terror?

IMG_3566For over ti år siden skjedde det i Madrid og London. I november skjedde det i Paris, flere ganger har det rammet Tyrkia, og nå har det skjedd i Brussel. Redselsfulle terrorangrep på uskyldige sivile i Europa. Redselen kryper bare nærmere og nærmere. Hva blir neste terrormål? Hvor er det trygt å reise? Er det trygt å reise i det hele tatt? Er vi trygge her hjemme? Usikkerheten sprer seg. Reiseselskapene melder om stor nedgang i ferieturer til reisemål som Tunisia, Egypt og Tyrkia. Terroristene er i ferd med å vinne. Kanskje ikke så rart. Hvem har lyst å reise et sted hvor man kan bli utsatt for terror og tragedie?

Terrorisme handler om å bruke vold for å spre frykt. Effekten er både fysisk og psykisk. I terrorhandlingene i Brussel ble over 30 mennesker drept og over 200 mennesker hardt skadet. Det er de horrible fysiske virkningene, men de psykiske virkningene er likevel nesten enda verre. Akkurat nå sitter muligens flere millioner mennesker rundt i hjemme sine i Europa og er redde for hva som skjer i verden. Redde for hvilket sted som blir rammet neste gang, redde for å reise på ferie, kanskje til og med redde for å gå ut av døra hjemme. Det disse feige terroristene gjør er å angripe vår følelse av trygget her i Europa – vår frihetsfølelse.

image

Å være redd for det ukjente og det usikre er ikke noe nytt. Uansett hvor man drar vil det nok alltid være litt usikkerhet inne i bildet, man begir seg jo ut i noe man ikke har vært borti før. Man vil i grunn kanskje føle seg mer trygg i Oslo eller Bergen enn hva man ville gjort på ferie i Amsterdam eller Roma, men faktum er jo at terroren kan slå til hvor som helst. Selv om vi antar at kjente og nære steder er helt trygge, er det likevel en garanti man aldri har – terror eller ei. Grunnen til at man føler seg tryggere hjemme, og i landet sitt, enn andre steder er fordi disse stedene er kjente. Man føler man er i kontroll der. Skal man derfor bare holde seg hjemme? Nei, det synes jeg ikke. Man får ikke utfordret seg eller utvidet horisonten om man bare holder seg hjemme og i kjente omgivelser. Man er dessuten ikke garantert trygg der heller. For alt man vet kan man bli påkjørt på vei til butikken, eller falle på isen og brekke beina. Situasjoner kan i grunn inntre når som helst, men det ville jo være fryktelig begrensende og trist å bare sitte hjemme og uroe seg for hva som kan skje. Livet må fortsette. Terroristene vil vinne dersom alle holder seg hjemme og blir redde for å leve livet.

Hvis man vil unngå å reise til de store europeiske hovedstatene, men likevel feriere i Europa, har man fortsatt utrolig mange valgmuligheter. Det virker jo som at terroren først og fremst rammer steder hvor det samles mange mennesker, som togstasjoner, flyplasser, konsertarenaer, t-banestasjoner, store hoteller, restauranter og lignende, så man burde nok satse på å unngå disse. Hva med å tenke litt alternative reisemål, som for eksempel Island, Færøyene, Azorene, Montenegro, Malta, Romania, Slovakia, Litauen, Slovenia og store deler av Øst-Europa. Land med lite turister hvor terrorfaren er mye mindre enn ellers, men hvor det fortsatt er utrolig mye spennende å se og gjøre?

image

Jeg har tidligere skrever om dette temaet i innleggene “redd for å reise?” og “er verden så farlig som man tror?“, og jeg vil fortsette å fortelle at til tross for hva vi til stadighet hører i media, så er den store delen av verdens befolkning mennesker akkurat slik som meg og deg – mennesker som ønsker å leve i fred og harmoni med hverandre. Mennesker som både har glede og sorg i livene sine, har gode og vonde dager, men likevel står på og gjør det beste ut av livene sine. Mennesker som ønsker alt god for andre mennesker, og som ønsker en tilværelse preget av kjærlighet – ikke hat. Når du reiser er det i 99 % av tilfellene disse åpne, hyggelige og gjestfrie menneskene du vil møte, ikke de som media er så glad i å trekke fram redselsfulle saker om. Dessverre har det jo blitt slik at frykt selger, ikke solskinnshistorier om hvor bra verden faktisk kan være.

Jeg vil avslutte med å si at tankene mine går til alle de som ble rammet av terroren nå i Brussel, de som ble rammet i Ankara, Istanbul og Paris, og de som har blitt rammet i andre slike forferdelige terrorangrep verden rundt, i for eksempel New York, Boston, Nairobi, Mali, Tunisia, Pakistan, Mumbai, Elfenbenkysten, Sydney, Yemen, Bali, Egypt, Beirut og så videre. Selv om terroren kommer nærmere og nærmere, må vi likevel ikke glemme de andre stedene i verden hvor dette skjer, og har skjedd i lang tid. Terroren er ikke noe mer horribel fordi den skjer i Europa.

Poenget mitt er i alle fall at vi må virkelig ikke la terrorismen vinne. Vi må fortsette å tro på et fritt, åpent og demokratisk samfunn. Et samfunn hvor vi kan gjøre som vi vil, dra hvor vi vil og leve livet slik vi ønsker. Vi må la livet gå videre, fortsette å reise slik vi har gjort – og ikke la frykten stoppe oss.

Hva tenker du om de tragiske terrorhendelsene som har blitt hyppigere i det siste? Kommer du likevel til å fortsette å reise? Mister man litt av gleden over å reise når disse tankene ligger i bakhodet?

Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

11 Comments
  1. Det er virkelig trist og selv om jeg liker å tro at jeg ikke skal la frykten ta overhånd så må jeg inrømme jeg kommer til å holde øynene ekstra åpne når jeg for eksempel drar gjennom London på flyplasser og underground på vei tilbake til universitet i England.. På en hånd er det jo fremmedfrykt, men på en annen side er det jo rasjonelt å være mer engstelig å dra til steder som er ofte terrormål som storbyer som London, Paris etc når man ser på den sosial politiske konteksten vi lever i akkurat nå 🙁

  2. Vi kan ikke la oss skremme. Som du sier: Vi kan like gjerne bli drept her hjemme i trafikken.
    ABB hadde visst SKUP-konferansen i planene på et stadie, og hadde han gjennomført det, hadde jeg hatt terroren hans noen få kvartaler fra døra mi hjemme. I fredelige lille Tønsberg!

    Når avisoverskriftene blir for svarte tenker jeg at jeg må reise. For igjen å bli minnet om at det er ålreite folk der ute. At det er godhet og generøsitet, latter og glere. Men sånt selger jo ikke aviser.

    Så får vi reisebloggere ta jobben med å dele det vakre 😉

    1. Helt enig! Sjansen for å bli skadd/drept på reise ser jeg ikke på som særlig større enn å krasje her hjemme eller sette noe fast i halsen når man spiser frokost før jobb.. Dessuten vet man ikke hva fremtiden bringer uansett. Det ville jo derfor vært svært kjipt, i mine øyne, å sitte hjemme og uroe seg for hva som KAN skje i stedet for å reise ut i verden og leve livet som om hver dag er den siste. Ja, så får vi håpe at de som leser blir inspirerte til å gjøre det samme ;D

  3. Det er da altid forfærdeligt når uskyldige mennesker dør og bliver såret i terrorangreb – uanset om det er i Europa eller Afrika. For mange så virker det bare ekstra hårdt når det sker i Europa for det er jo lige rundt om hjørnet og det går nok op for flere at det også kan ske i ens eget land. Men jeg giver sig helt ret, det burde ikke holde os fra at rejse! Alt hvad der kan ske når man rejser kan jo også ske når man er hjemme. Man ved jo ikke hvor de slår til næste gang, det kan lige så godt blive skandinavien som England. Så terrorister burde ikke holde os fra at gøre det vi har lyst til, så som at rejse, for så har de netop vundet. Og som du selv skriver, så er der da en ting det at rejse lærer os og det er da langt de fleste mennesker er gode 🙂

    1. Helt enig, det er like tragisk uansett hvor det skjer. Jeg tror i grunn at det er de som reiser minst som sitter igjen med følelsen av hvor skummel verden har blitt. Har man reist en del, vet man hvor stor verden faktisk er, og at dersom noe skjer i én av et lands flere titalls byer, betyr det ikke nødvendigvis at hele landet (eller verdensdelen) er utrygt. Desto mer man reiser, desto mer oppdager man at verden ikke er så aller verst ;D

      1. Helt enig! Det er desværre få som ødelægger det for mange, så folk som måske ikke har rejst så meget har måske et billede af at alle muslimer er ekstremister, som vil begå terror. Det er jo heldigvis langt fra sandt! Jeg tror dog også at rejsebloggere er med til at vise at verden ikke er et farligt sted og at de fleste mennesker er gode 🙂

        1. Ikke sant! Det er jo lett å få det inntrykket hvis man bare hører på hva media formidler. Jeg håper du har rett og at folk får et bedre inntrykk av verden når de leser reiseblogger som våre 😉

  4. Veldig interessant innlegg – og viktig også 🙂 Jeg tror det er veldig viktig at vi tenker litt rasjonelt, og at sjansen for å oppleve terror er ytterst liten. Det sies jo at det var flere terrorangrep før for noen tiår siden, men jeg tror vi kjenner det mer på kroppen nå siden det har skjedd på såpass vestlige mål i Europa, noe vi ikke har vært vant med. Jeg er ikke mer redd for å reise, men man er jo bevisst på at noe kan skje her også. Jeg var i Roma rundt nyttårstider, og ble jo stadig minnet på terrortrusselen ved å se politistyrker som holdt vakt nesten overalt med maskingevær. Men jeg var aldri redd eller engstelig eller noe sånt. Sjansen for at noe skulle skje, og at jeg var på feil sted til feil tid var jo særdeles liten uansett. Jeg tror det er viktig at man er litt bevisst i bakhodet, men forholder seg rasjonelt og lever som man ønsker. Jeg har i alle fall ikke blitt mer engstelig for å reise i Europa, heldigvis.

    1. Takk for det, og så bra å høre! Ja, jeg så en statistikk over antall skadede som følge av terror i Europa nå i forhold til noen tiår tilbake da det virkelig stormet i Storbritannia/Irland her: https://www.statista.com/chart/4093/people-killed-by-terrorist-attacks-in-western-europe-since-1970/ Ganske interessant. Nå skal jo verden i grunn være tryggere enn den noensinne har vært i fortiden (så vidt man vet)! Du har rett i at sjansen for at man er på feil sted til feil tid er ganske liten. Det kan selvfølgelig skje, men sjansen er ytterst, ytterst liten. Det er jo i grunn greit med ekstra politistyrker synlig i bybildene, da føler man seg jo litt tryggere enn hva man kanskje ville gjort ellers (det gjorde jeg i alle fall i Israel).

  5. Så enig med deg. Det er viktig å fortsette å reise – å legge igjen godhet og positivitet i de landene man besøker. Holder vi oss hjemme med låste dører, har vi tapt.

    God påskeaften til deg! 🙂

    1. Så sant, så sant! Og vi vil jo virkelig ikke tape denne kampen, for å si det slik. Som du sier så er godhet, positivitet og gjensidig respekt vinner-oppskriften her 🙂 Takk, håper du hadde en fin påske selv!

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.