Dagene i Chicago

Hei fra The Windy City! Vi ankom Chicago i på torsdag, etter en rekke bad luck forfulgte oss. Bagasjen til pappa ble nok en gang borte etter flyreisen! Hva er oddsen for at det skal skje begge gangene han reiser til USA? Irriterende i alle fall, da mye av tiden må brukes på å fikse både det ene og det andre. Men slik er det, og man må bare gjøre det beste ut av det.

Chicago har i alle fall behandlet oss bra. Jeg er overrasket over hvor ren, grønn og luftig byen er. Gatene er spotless, det er trær og parker både her og der og brisen fra Lake Michigan blåser deilig inn over byen. Vi tilbrakte en stund på vannpromenaden i dag, samt på den ene stranda – og det var herlig! Vannet var avkjølende og godt for slitne bein.

I går fikk vi ikke gjort så mye annet enn å tusle rundt og gjøre oss kjent med nærområdet, stikke innom et par butikker og ta turen opp i John Hancock Center. Bygget er over 350 meter høyt og har 100 etasjer. Det er nå den fjerde høyeste bygningen i Chicago og syvende høyeste i USA. I 94. etasje ligger 360 Chicago – hvor man kan se utsikten ut over hele byen samt Lake Michigan, som strekker seg utover som et endeløst hav. Dessuten spiste vi middag på The Cheesecake Factory! Endelig.. etter 7 års fravær, haha. Det ligger like borti gata her, så på kvelden dro jeg innom og kjøpte med meg et stykke Reese’s Peanut Butter Chocolate Cheesecake. Heavy stuffs.

I dag har vi gått rundt i hele Loopen. Vi startet med å vandre forbi Willis/Sears tårnet (som er det høyeste i Chicago) og bort til Lou Mitchell’s som er en diner som har holdt det gående her i over 85 år. Jeg koste meg med banana pancakes og ferskpresset appelsinjuice, og laddet opp til dagen foran oss.

Deretter gikk vi tilbake østover langs Adams Street til den gamle starten på Route 66. I morgen starter jo bilferden vestover, så vi måtte nesten få med oss dette stedet.

Millennium Park lå like ved, så her måtte vi selvsagt også innom. Cloud Gate/The Bean var kjempekul og gav et spennende perspektiv på byen! Den lille botaniske hagen like ved var også herlig å tilbringe litt tid i.

Vi gikk så ned langs elvepromenaden og derfra til Navy Pier, og på dette tidspunktet holdt vi alle på å miste beina i smerter. Det var derfor godt med sjøluften nede på pieren. Tror det er tid for skoleavsluttninger her, da vi så kjempemange sprade rundt i ballkjoler, tutu-skjørt og andre i neongrønne silkeskjorter med matchende sko.

Ellers har vi handlet inn klær så pappa har noe å gå i, gått rundt på måfå i byen og spist deep crust pizza – som byen er kjent for. Det var godt! Men sykelig mettende. Tror jeg har gått opp 83 kg siden vi kom (i går).

I morgen starter som sagt ferden langs Route 66. Det gledes! Jeg er veldig spent på hva vi blir å møte der ute langs roadside America.