Steder jeg gjerne reiser tilbake til

Lago di Braies i Dolomittene, Nord-Italia

Det er ikke til å stikke under en stein at jeg stort sett drar til nye steder når jeg først skal reise. Det er det mange grunner til. Først og fremst fordi reising for min del i stor grad handler om å oppleve og lære nye ting, utvikle meg og utforske. Fordi det å besøke nye steder lettere dytter meg ut av komfortsonen, noe jeg føler vi alle har behov for en gang i blant. Men det er også litt fordi jeg har hatt så mange fine opplevelser på mange av de stedene jeg har besøkt at jeg er redd for at ting skal endres om jeg drar tilbake.

Til tross for at jeg oftest reiser til nye steder når jeg først skal reise, er det likevel svært mange steder og land jeg kan tenke meg å reise tilbake til. Landene jeg nevner i dette innlegget er i grunn bare noen av dem, og de står i ingen spesiell rekkefølge.

Storbritannia

Storbritannia er nok en av de landene jeg aldri vil få nok av. Jeg har vært der 9-10 ganger sålangt, hvorav turen har gått innom London hele syv av gangene. Ellers har jeg utforsket både Nord-Irland og Skottland, men enda ikke Wales. Jeg har de siste par årene hatt ekstremt lyst til å besøke Skottland igjen, så dette håper jeg å få til så snart som mulig. Kanskje allerede i 2018? Dessuten har vandringen langs Hadrian’s Wall stått på reiseønskelisten i mange, mange år nå. På tide å oppfylle det punktet, tenker jeg.

Les mer om turene til Storbritannia her.

Castle Combe, England, Storbritannia

Albania

Albania reiste jeg til i 2014, og jeg ble i grunn frelst med en eneste gang. Siden jeg hadde dårlig tid, valgte jeg å fokusere på byene Berat og Gjirokaster i denne omgang. Her vandret jeg i timesvis langs de brosteinsbelagte gatene, beundret den gamle arkitekturen, utforsket de gamle borgene og traff hyggelige lokale. Dessuten spiste jeg flere kilo av den deilige shope-salaten. Neste gang drømmer jeg om å utforske den vakre kysten, og ikke minst de dramatiske fjellene i nord. Går alt etter planen, drar jeg også tilbake hit allerede i 2018.

Les mer om Albania her.

Byen Berat i Albania

USA

Dette svære landet har jeg besøkt fire ganger, men jeg blir aldri lei. De største byene som New York, Los Angeles, Las Vegas og San Francisco, har jeg besøkt 2-3 ganger, men de er jo så store at man slipper aldri opp for ting å se eller gjøre. Det samme gjelder i grunn landet generelt. Så langt har jeg vært så heldig å kjøre landet på kryss og tvers, alt fra New York ned til Key West, Chicago til Los Angeles og derfra opp til San Francisco, og enda litt til. Mange av disse stedene kunne jeg tenke meg å dra tilbake til, men først og fremst ønsker jeg å bli bedre kjent med de nordligste statene i landet neste gang jeg tar turen til USA.

Les mer om reisene til USA.

På hesteryggen i Monument Valley, Utah, USA

Italia

Italia var alltid drømmelandet mitt i barndommen før jeg begynte å reise noe særlig utenfor Norden. Første gang jeg besøkte landet var i 2007 da jeg besøkte Venezia med min daværende kjæreste. Jeg gikk rundt med stjerner i øynene hele turen. I 2008 gikk turen til Roma, hvor jeg bodde en stund og tok fag ved det norske instituttet der, da fikk jeg også besøke steder som Pompeii, Napoli, Firenze og Pisa. Siden den gang har det blitt et par turer til, blant annet til Milano, Cinque Terre og nå senest Gardasjøen og Dolomittene. Til Italia vil jeg nok alltid tilbake. Jeg har enda til gode å se mer av Toscana og Piemonte, mer av kysten, fjellene og ikke minst Sicilia.

Les mer om reisene til Italia.

Lago di Braies i Dolomittene, Nord-Italia

India

I 2012 reiste jeg på gruppetur til India, og fikk sett og opplevd ganske mye på de 10 dagene vi hadde i landet. New Delhi, Agra, Jaipur, Orchha og Varanasi. Jeg fikk feiret holi, og fikk innblikk en kultur som var helt annerledes fra den jeg kjente fra før. India var på mange måter et kultursjokk, og møtene med de fattige i landet (som det er så mange av) satt store spor i meg. Neste gang jeg drar til India, vil jeg gjerne utforske Karala-området i sør, mer av Rajasthan, kanskje Darjeeling og ikke minst de nordligste områdene av landet og fjellene der, som f.eks. Ladakh.

Les mer om India her.

Taj Mahal i byen Agra, India

Frankrike

Frankrike besøkte jeg første gang i 1997 på bilferie i Europa med familien. Landet falt i smak, for jeg har senere returnert flere ganger, senest i 2013 da jeg besøkte Provence. Jeg leide sykkel på pensjonatet jeg bodde på og dro rundt for å overvære lavendelblomstringen, men jeg hadde uflaks, for den var litt sen akkurat det året. Så lavendelblomstringen i Provence har jeg dermed fortsatt til gode. Spesielle Mont-Saint-Michel har jeg også lenge hatt lyst til å se med egne øyne, og ikke minst de fargerike, gamle byene Annecy og Colmar. Det er i grunn mye av dette landet som frister til et nytt besøk. Bare jeg slipper å spise snegler igjen…

Les mer om Frankrike her.

Landsbyen Gordes i Luberon, Provence, Frankrike

Romania

Romania beskriver jeg fortsatt som eventyrlandet. Aldri har det føltes mer som å befinne seg i et av de gamle eventyrene til Asbjørnsen og Moe eller Brødrene Grimm. Fargene føltes klarere enn ellers, arkitekturen var som fra sidene fra barndommens eventyrbøker og naturen likeså. Jeg tilbrakte noen dager i Transylvania i 2013, men jeg skulle så veldig gjerne reist tilbake, sett noen av stedene jeg så på nytt, og ikke minst utforske nye steder i landet. Ja takk til flere slott, mer natur og enda flere fargerike landsbyer.

Les mer om reisen til Romania her.

Biertan, Transylvania, Romania

Indonesia

Indonesia består av over 17,000 øyer, og ved mitt forrige besøk i 2015 besøkte jeg fem av dem. Jeg har med andre ord litt igjen! Sist utforsket jeg Bali, slappet av på Gili Meno, klatret på en vulkan på Lombok, og dro på jakt etter komododrager på Rinca og Flores. Jeg kunen tenke meg å besøke disse øyene flere ganger, men gang står nok også noen av de andre øyene Indonesia består av for tur. Jeg vil gjerne se jungel og orangutanger i det fri på øyene Sumatra og den indonesiske delen av Borneo (Kalimantan), se vulkaner og gamle helligdommer på Java og besøke Toraja-folket på Sulawesi med sine svært spesielle tradisjoner.

Les mer om Indonesia her.

Rismarkene utenfor Ubud, Bali, Indonesia

Kina

Kina er et gigantisk land, faktisk verdens fjerde største i areal, og verdens største når det gjelder befolkning. Det sier seg selv at jeg derfor bare så vidt berørte overflaten på besøket mitt i 2009. Den gang kom jeg inn til Beijing med den transmongolske jernbanen fra Moskva, og ble bedre kjent med byen og den kinesiske mur. Deretter gikk turen til Xian og terrakottahæren, før den fortsatte til Chengdu og pandaene, fjellene i Yangshuo og ble avsluttet i millionbyen Hong Kong. Visuelt sett er Kina et nydelig og variert rike, som jeg gjerne vil se mer av. Neste gang håper jeg å komme meg til Hunan-provinsen, kanskje gjøre et nytt forsøk på å se Leshan Giant Buddha og ikke minst – Tibet. Dessuten vil jeg gjerne reise langs Silkeveien i Kina også, og besøke steder som f.eks. Kashgar, og se mumiene i Urumqi.

Les mer om Kina her.

Deler av den kinesiske mur, Kina

Island

Jeg fikk endelig besøke Island i 2014, etter å ha drømt om sagaøya i mange år. På de få dagene tilgjengelig fikk vi kjørt langs sørkysten, og stoppet innom mange spennende steder der. Vi fikk også kjørt den gyldne sirkel, spasert rundt i Reykjavik og tatt et bad i den blå lagune. Neste gang jeg drar tilbake, vil jeg gjerne utforske nordkysten, og kanskje kjøre hele ringveien rundt øya, med et gjensyn med stedene i sør også. Jeg skulle også veldig gjerne dra på en lengre ridetur på Island, helst i en hel uke. Hadde det bare ikke kostet så fryktelig mye, så hadde jeg nok allerede satt på flyet bortover.

Les mer om Island her.

Seljalandsfoss, Island

Tadsjikistan

Dette lille, fattige landet i Sentral-Asia tok meg med storm. Aldri før har jeg sett mer trollbindende fjell, krystallklare sjøer og områder blottet for turisme. Menneskene var noen av de mest gjestfrie jeg har vært borti, alle jeg møtte gjorde det til sin oppgave at jeg skulle bli tatt godt imot og tatt vare på. Hele opplevelsen kan sammenlignes som den varme omfavnelsen man får hos bestemor. Hit skal jeg absolutt tilbake for å se mer, og da står definitivt Pamir Highway (en tur langs en av verdens høyeste veier) for tur.

Les mer om Tadsjikistan her.

Fann-fjellene, Tadsjikistan

Nepal

Det er kanskje ikke noe overraskelse at jeg er glad i fjell, og Nepal har mange av dem. Det er en av grunnene til at jeg vil ha et gjensyn med dette landet. Sist jeg besøkte, var jeg blant annet innom Kathmandu, Pokhara, Buddhas angivelige fødested og Chitwan nasjonalpark. Neste gang har jeg et stort mål for øyet – Mount Everest Base Camp. Sist jeg besøkte dro jeg på tur med småfly for å se på dette kjempefjellet, og bestemte meg for at neste gang skulle jeg bruke egne bein for å komme enda nærmere. Jeg håper det blir snart.

Les mer om Nepal her.

Monkey Temple, Kathmandu, Nepal

Tanzania

Jeg besøkte Tanzania i 2011 som en del av en lengre overlandreise i Øst-Afrika. Vi fikk noen fantastiske safariopplevelser, så en natur utav denne verden og fikk nyte late dager i vakre omgivelser på Zanzibar. Likevel var det et sted som jeg ikke fikk besøke i denne omgangen, og det var fjellet Kilimanjaro. Vi fikk så vidt se kjempen da vi kjørte fra Arusha, og jeg bestemte meg for at en vakker dag skal jeg stå på toppen. Tiden får vise om drømmen blir virkelighet. Det hadde ikke skadet med et gjensyn med Zanzibar etterpå heller.

Les mer om Tanzania her.

Vakre Zanzibar, Tanzania

Marokko

Marokko fikk jeg bli bittelitt kjent med på en fartsfylt og kort reise sammen med andre reisebloggere i 2014. Vi besøkte blant annet soukene i Marrakech, glampet i ørkenen, lærte å lage marokkansk mat, og ziplinet ved foten av de snødekte Atlasfjellene. Dette er på mange måter et svært eksotisk land, med kort reisevei fra Norge. Derfor er det nesten litt rart at jeg ikke har reist tilbake enda for å se mer av landet. En tur ut til ørkendynene frister fortsatt, og ikke minst et besøk til den blå byen Chefchaouen. Neste gang skal jeg også ha med meg et av de vakre brudeteppene hjem igjen.

Les mer om Marokko her.

En gammel steinlandsby ved foten av Atlasfjellene, Marokko

Sånn. Jeg kunne sikkert ramset opp et tyvetalls land til, som Mongolia, Vietnam, Portugal, Mexico, Luxembourg, Kroatia, Bolivia, Peru, Guatemala, Polen, Tyskland, Brasil, Belgia og så videre, men jeg skal prøve å begrense meg.

Hvordan velger du selv reisemål? Liker du helst å dra tilbake til steder du allerede har besøkt, eller vil du til nye steder?




Renate

Reisegal nordlending med bøttevis av eventyrlyst.

16 Comments
  1. Jeg vil som regel til nye reisemål 😀 Men det er jo en del land hvor det definitivt er mye mer jeg kunne tenke meg å se, og mange av dem nevner du her – Storbritannia, Albania, USA, Italia, Frankrike, Kina, Island (selv om jeg har sett ganske mange steder der allerede), Tadsjikistan, Marokko… Tanzania fikk jeg sett såpass mye av at det ikke er blant landene jeg aller helst vil tilbake til, selv om det var helt fantastisk der! De andre landene du nevner, har jeg ikke besøkt 🙂 Det er mange andre land jeg gjerne skulle utforsket mer også, for eksempel Usbekistan, Brasil, Argentina, Madagaskar, Sør-Afrika, Makedonia, Hellas… Altså, får kanskje sette en strek der for denne gangen 😀

    1. Haha, kjenner meg igjen der – det er vanskelig å stoppe når man først begynner å tenke over det. ? Ofte vil man jo nesten tilbake til like mange steder som man har vært. ? Argentina og Hellas burde jeg også hatt på listen min, ser jeg nå!

  2. Ja Pamir Highway synes jeg absolutt du skal se! Selv skal jeg om en uke tilbake til Pakistan og i januar er jeg for andre gang i Brasil. Visst, det er gøy å reise til nye destinasjoner og land, og jeg har jo som mål å besøke minst ett nytt land hvert år. I år ble det Brasil, Argentina, Paraguay, Uruguay och San Marino. Hva det blir til neste år vet jeg ikke, men det er jo på tide å begynne å smi planer. 🙂

    1. Ja, enig med deg der. 😉 Pakistan skulle jeg gjerne også besøkt selv! Det er jo fint å sette seg mål om å se litt nytt også. Selv om man reiser tilbake til et land, blir det kanskje ofte nye destinasjoner man besøker der. Så litt nytt blir der jo uansett. 🙂 Likevel er det lite som slår spenningen med å reise til et helt nytt land, og kanskje en ukjent kultur. Åh, det er så gøy og lærerikt!

    1. Australia kunne jeg gjerne tenke meg å reise tilbake til også! Spesielt vestkysten hadde vært interessant å besøke. Men som du sier så er det jo dessverre dyrt… Men one fine day! 😉 Håper du kommer deg til Nord-Italia! Det er et helt fantastisk område. 😀

  3. Blir jammen godt reisesjuk av å lese innlegget ditt 😉
    Til sommaren vert det tur til Island med mannen, med ein liten rundtur i vest, i høglandet og tilbake i sør. Har køyrt ringveien på ei veke tidlegare, og det var ein flott opplevelse. Berre å anbefale! Og dyrt er det, ja, sjølv for oss nordmenn som er vane med høgt kostnadsnivå…..
    Har også sett av 3 veker for ein mulig tur til Nepal i okt/nov neste år. Vert nok ein gruppetur, men ikkje nødvendigvis til nokon basecamp. Kanskje heller til eit mindre traffikert område. Var på «trekking light» i Kathmandudalen i påska i år, og vart veldig fasinert av landet.

    1. Haha, men så bra da! ? Alltid gøy med andre jeg kan være reisesyk sammen med!

      Det høres helt herlig ut med både Island og Nepal! Sistnevnte drømmer jeg intenst om for tiden. Må bare finne tid og penger for et gjensyn med landet 🙂 Hvor kunne du kanskje tenke deg å dra når du reiser tilbake til Nepal?

      1. Eg er tidleg ute og har allereie bestilt ein tur til Ganesh Himal området i Nepal i okt. neste år. Det er eit område som er lite besøkt, så det vert overnatting i telt. Høgste punktet er eit pass på 4.045 moh, så det er ikkje nokon bc-tur. Akkurat no er det dette eg har lyst til, så får vi sjå om det vert ein bc ein gong i framtida…

        Turen er arrangert av Nepaltur – heilt ukjent for meg inntil for få veker sidan. Eg likar filosofien til turarrangøren Ingvill Ytreland. Klart det vert litt dyrare å ha norsk turleiar, men men.

        https://www.nepaltur.no/blogg/telttur-vakre-omgivelser-ganesh-himal-nepal-2/#1

        1. Åh, det høres fantastisk ut! Spesielt det at man får gå utenfor turisttråkket og dermed får sett hverdagslivet til så mange mennesker. Det blir nok en opplevelse helt utenom det vanlige. 😀

  4. Så mange spennende steder! Føler at jeg er ganske bereist, men har allikevel vært på under halvparten av stedene du lister opp her. Utvilsomt mange nye steder å utforske fremover!

    Prøver å reise til nye steder når jeg drar på tur, men noen land har definitivt mye å by på som gjør at man drar tilbake. Av litt mindre land skulle jeg gjerne reist tilbake til Luxembourg og Liechtenstein. Utrolig fine land med overraskende mye å se.

    1. Ja, man blir ganske overveldet når man tenker på hvor mange steder det finnes der ute… Blir nesten litt stresset, haha.

      Begge lilleputtlandene du nevner kunne jeg også gjerne tenke meg et gjensyn med, spesielt Luxembourg. Håper jeg snart får mulighet til å ta en kombinert Belgia og Luxembourg-reise. Det begynner å bli en stund siden sist.

  5. Dette var mange fine steder! Selv vil jeg tilbake til de aller fleste stedene jeg har vært, og jeg er ikke redd i det hele tatt for at stedene skal ha forandret seg sånn at det er ikke er like bra som jeg husket. Det er veldig få steder jeg føler meg «ferdig» med. Et land som USA kommer jeg helt sikkert aldri til å føle meg ferdig med noen gang, for det er jo et enormt land med så utrolig mye forskjellig å oppleve.

    Jeg prøver å reise til minst tre nye land hvert år. Det er et fint mål å ha for å tvinge meg selv til å oppleve noe helt nytt hvert år, og for å presse meg selv ut av komfortsonen. Foreløpig finnes det også nok av land som frister meg å reise til, men jeg merker ofte at det jeg drømmer aller mest om er å reise tilbake til favorittstedene mine hvor jeg allerede har vært! 🙂

    1. Enig med deg når det gjelder å føle seg «ferdig» med land. Selv med de minste landene jeg har besøkt, føler jeg at det fortsatt er masse å oppdage. USA kan man for eksempel sikkert bruke en livstid på å utforske uten å ha sett mer en halvparten.

      Jeg merker at desto flere av «drømmedestinasjonene» mine jeg besøker, desto flere ukjente steder dukker opp – så listen over nye steder jeg vil besøke, blir bare så uendelig lang. Spesielt hvis jeg dessuten tar hensyn til alle de stedene jeg vil tilbake til. Hvilket luksusproblem, haha. 😀

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.