Soloppgangen fra vulkanen Batur

Klokken viser 00.01. Om 1.5 time skal alarmen ringe. Jeg ligger å vrir meg. Jeg har sovet kanskje en time siden jeg la meg litt over klokken 21. Nå står det 00.33. Mopeder kjører forbi utenfor. Gekkoene i taket lager merkelige mål. De snakker høylytt på balkongen i etasjen under. Jeg føler meg like våken. Klokken 01.08 orker jeg ikke mer.

Jeg står opp tjue minutter før alarmen ringer og gjør meg klar. Det er midt på natta, men slik blir det når man skal opp på en vulkan for å se soloppgangen.

Jeg blir hentet i en svart bil. 5 andre trøtte turister sitter allerede klar. De ellers overfulle veiene i Ubud er nærmest tomme nå om natten. Bare hundene løper rundt og markerer sitt territorie.

Jeg vet ikke helt om jeg duppet av eller ikke, men plutselig stopper bilen. Sjåføren snur seg bak mot oss med et smil «Breakfast!»

Vi får servert varm kaffe eller te og bananpannekaker. De andre kommer fra Tyskland, Frankrike og Ukraina. Jeg ser med skepsis på disse menneskene på nærmere 2 meter. Jeg ser ut som et lite barn i forhold. Får håpe kondisen holder.

Vi setter oss i bilen igjen og kjører mot startpunktet. Å klatre opp på Mount Batur for å se soloppgangen har blitt rimelig populært med årene. Det er lett å se når vi stopper på den gigantiske parkeringen og ser sytti tusen andre turister klare for avspark.

Stjernene lyser klart over oss i den kjølige natten. Jeg setter hodelykten på hodet og gir klarsignal til guiden. Framfor oss ruver Mount Batur i mørket, men enn så lenge er det umulig å se hvor høy den egentlig er.

– 1717m above sea level, svarer den ene guiden på spørsmålet mitt.

– I’ve done this climb almost every day in the dry season for the last 8 years now. Imagine how many times I’ve walked those meters!. Det er lett å se på måten han nærmest flyr oppover fjellsiden.

Første halvdel er lett, med relativt mild stigning og på grus/asfalt. Så starter den virkelige gåingen. Løse steiner og sand. Vi går litt opp og sklir litt tilbake. Nedover fjellsiden kan man se en kjede med lys bevege seg. Ovenfor oss også. Vi beveger oss framover, sakte men sikkert, på rad og rekke. Plutselig skvetter jeg til. En hytte står foran meg.

– Welcome to sunrise point! sier guidene og tar oss i hånden. Det gikk raskere enn forventet. Med 1.5 time igjen til soloppgangen bestemmer vi oss for å rett og slett gå opp til toppen når vi først er igang. Her blir stien mye verre. Løs vulkansand dominerer hele veien opp, og vi sklir et steg bak for hvert skritt vi forsøker gå opp. Det er tungt.

Mens vi går merker jeg hvordan himmelen har blitt lysere. Konturene til vulkanen Agnung, det høyeste fjellet på Bali, begynner å vise seg. Jeg ser nok en hytte nærme seg. Vi er oppe!

– Sit down and enjoy the sunrise. I’ll go boil some eggs for breakfast in the steam, sier guiden.

– Steam? Is it that active? When did it last erupt? Spør noen i gruppa.

– Fifteen years ago, in year 2000. But it erupted pretty regularly before that, legger guiden til. Uh oh. Får håpe det blir en stund til neste gang.

Himmelen er knall rosa. Dagslyset begynner å spre seg rundt oss. Vi ser omrisset til krateret og den steinete innsiden. Damp ryker opp av bakken. Solen lar derimot vente på seg.

I den varme luften begynner tåken å spre seg. Den legger seg rundt Agnung. Plutselig dukker derimot solskiven opp. En liten knallrød flekk på horisonten som stiger høyere og høyere. Folk rundt meg gisper. Det er ikke en soloppgang slik man har sett bilder fra Mount Batur, men den er veldig flott på sin egen måte. I takt med dagslyset ser vi mer og mer av detaljene i landskapet rundt oss. Rismarker dominerer markene. En innsjø skiller Batur og Agnung. Busker og trær klatrer opp fjellsiden på vulkanen. Et par nervøse hunder dukker opp akkurat i tid for frokost. Vi får servert egg og banansandwich, begge varmet av vulkanen.

Vi sitter en stund til og nyter øyeblikket. Enkelte står og varmer seg på dampen. Luften her oppe er fortsatt kjølig.

– Are you ready? Spør tilslutt guiden og nikker nedover. Fornøyde svarer vi ja, og begynner ferden ned til tropeheten. Klokken er bare 8.30 når vi ankommer bilen, men det føles som en hel dag har passert allerede. Er jeg klar for 3700 meter høye Rinjani på Lombok nå?

Om turen til Batur

Utallige selskap tilbyr soloppgangsturen til Batur, men jeg endte opp med Pineh Tours som hadde den billigste turen og samtidig gode tilbakemeldinger. Jeg betalte 400,000 rupis, litt over 200 kroner. Da var frokost x 2 inkludert, transport fra Ubud (ca1 time), kaffe/te, vann og guider. Jeg ble hentet kl. 02 og var tilbake på hotellet like før kl. 10 på morgenen.

Har du vært på vulkanvandring selv?