New Mexico kalles «Det fortryllende land» og har i alle år vært første møte med de eksotiske kulturene i «the South West» for de som reiste Route 66. De spanske og indianske kulturene byr på et helt annet levesett og en helt annen kultur enn den på østkysten og midtvesten, og symboliserte for mange begynnelsen på et eventyr. New Mexico er full av kontraster – man har for eksempel ørkentraktene vi har beveget oss igjennom, og lenger nord finnes høyfjell som dekkes av snø om vinteren. Det finnes også våtmarksområder, vulkanske områder, små landsbyer og store metropoler. Vi har i dag blant annet kjørt over Rio Grande, igjennom storbyen Albuquerque, over marker fulle av lava og langs Sandia-fjellet på over 3,000 meter.
New Mexico er også en stat full av historie. Indianerne, de innfødte, har bodd i disse traktene i over 10,000 år. For rundt 1,500 år siden begynte stammefolkene å samle seg og danne permanente bosetninger – såkalte pueblos. På tur vestover tok vi en liten omvei til Acoma Pueblo (også kalt Sky City), som ble dannet for ca. 1000 år siden. Byen ligger på en mesa (høyde) på over 100 meter, og har en unik forsvarsposisjon fra angrep nedenfra. Nå bor det bare rundt 100 stykker permanent i byen, og de har verken innlagt vann eller toalett. På festhøytidene kommer derimot de fleste stammemedlemmene til byen, og mer enn 4,000 kan være samlet der oppe!
Vi ble med på en guidet tur opp dit, drevet av acoma-stammen selv. Vi rakk ikke være med på den fulle touren, men fikk være med på slutten på en liten runde i byen og deretter inn i kirken, San Estévan del Rey Mission som stod ferdig i 1640. Kirken ble beordret bygget av spanjolene som hadde styringen i området på den tiden, og brukte acoma-indianerne som slaver i byggingen. De brukte 12 år på å ferdigstille kirken, og jobbet nesten hele døgnet i disse årene. De i stammen som døde underveis i byggingen, ble murt inn i veggene i kirken mens arbeidet pågikk. Stammen ble også påtvunget kristendommen, og var nødt til å praktisere sin egen religion i skjul. I et stort slag ble spanskene til slutt jaget bort fra området, og indianerne fikk sin frihet. De kunne derimot ikke rive kirken som symboliserte spanjolenes makt over dem, fordi forfedrene deres var begravd i veggene. Nå til dags bruker de kirken to ganger i året, og blant annet på martyrdagen til Sankt Stefanus som er kirkens skytsengel (stammen valgte å ta han til en av sine guder etter at de ble tvunget til å be til han under en stor tørke, og regnet plutselig pøste ned).
Natt til i dag overnattet vi i Santa Fe som er statens hovedstat. Her finnes både landets eldste hus og eldste kirke, samt andre historiske bygninger. Vi tilbrakte morgenen i byen, og vandret rundt i noen timer. Gamlebyen er ganske spesiell og flott, men det er lett å se at den har blitt ganske turistpreget. Det finnes over 300 gallerier i byen, og det er DYRT å handle. Til og med hos de forskjellige indianerselgerne som sitter langs det sentrale torget/parken, må man gi rundt 50 dollar for øredobber. Litt out of my price range.
I byen finnes det et lite kapell som heter Loretto, hvor en «mystisk» og «mirakuløs» spiraltrapp befinner seg. Man vet ikke nøyaktig hvem som bygde trappen, og hvordan konstruksjonen holder seg stående. Spiraltrappen har ingen støtte eller feste annet enn i bunnen og toppen, og fysisk skal det ikke være mulig at den holder seg stående og at folk kan bruke den. Men likevel står den der, fullt brukbar! Det er også sagt at den er bygget uten spiker, bare med trenagler. Uansett om den er mirakuløs eller ikke, så er trappens konstruksjon forut sin tid – og passer fint inn i det lille kapellet.
Nå befinner vi oss på El Rancho Hotel i Gallup, New Mexico. Vi fikk rom på et kjempekult gammelt hotell, som tidligere fungerte som midlertidig bosted for mange skuespillere på 30-40-50-60-tallet. Blant annet har Ronald Reagan, Katherine Hepburn og John Wayne bodd her! Lobbyen er svær og har en utpreget cowboystil, og langs veggene henger bilder med autografer av filmstjernene som bodde her. Det er som å befinne seg i en westernfilm eller i stua hos Ben Cartwright i Bonanza, haha. Alle rommene har navn etter de klassiske filmstjernene, og vi bor på Mae West-rommet.
I morgen skal vi bevege oss inn i Arizona, og jeg gleder meg til å møte et enda mer dramatisk landskap i dagene som kommer.
