I dag har vi jobbet oss fram til Stroud, noen mil før Oklahoma City! Tenkte lage en liten gjennomgang av dagen i tall. Here it goes:
Antall mil kjørt: 57 mil
Antall timer på veien: 6 timer
Antall døde beltedyr sett på veien: 5
Antall stater kjørt igjennom: 3
Antall bison sett: 13
Antall bøffel spist: 1
Antall hval sett: 1
Antall hval spist: 0
Antall menn som kan snu beina sine bak fram: 1
Antall kyr sett: 239842398
Antall regndråper: 9045605460490690459
Neida, det har egentlig ikke regnet så mye. Hele tiden vi tilbrakte i Kansas var derimot regnet vår companion (og nemesis). Vi har altså kjørt fra Lebanon, Missouri, via sørøst-hjørnet av Kansas (så dessverre verken Dorothy eller Toto..) og til Stroud, Oklahoma. Vi har kjørt på flerfeltsveier og en sjelden del av Route 66 med bare ett kjørefelt, ofte kalt «Sidewalk Highway» siden den ikke er bredere enn et fortau. Vi har kjørt gjennom åkerlandskap, skoglandskap, bylandskap og startet på ferden over prærien. Vi befinner oss nå virkelig i midtvesten, og i skikkelig «cowboyland». Bilradioen spiller bare countrymusikk, og alle kjører pick-up. Vi følger gamle Route 66 så godt det lar seg gjøre, og den er for det meste godt bevart. Frivillige langs veien holder liv i de små samfunnene vi passerer, og vi støtter opp med å kjøpe smått her og der for å gi litt penger i lokalkassa.
Tidlig på dagen stoppet vi innom Gay Parita Sinclair Station i Paris Springs, Missouri. Her har Gary Turner tatt utgangspunkt i en gammel bensinstasjon som stod på stedet og ført den tilbake til sin fordums prakt. Her har han også samlet gamle kjøretøy og annet krimskrams, og ønsker reisende langs veien hjertelig velkommen. Han var litt av en karakter og fortalte oss historier og tipset oss om hvor vi burde dra innom på ferden vår vestover.
Ett av stedene han tipset oss om er Red Oak II, som ligger noen miles vestover. Dette stedet er kreasjonen til en annen kreativ karakter ved navn Lowell Devis. En kunstnersjel uten like, som har jobbet som illustratør for bøker, laget figurer for mange forskjellige bedrifter, malt tusenvis av malerier, skrevet selvbiografi, laget diverse skulpturer og så videre. Den største kreasjonen er derimot Red Oak II, som er en hel landsby han har satt sammen. Da hjembyen hans Red Oak stod for forfall, bestemte han seg for å kjøpe opp bygningene og flytte de til de åpne jordene ved gården hans. Her restaurerte han bygningene og satte de sammen i nye formasjoner, slik de kan sees i dag. Her finnes alt fra bolighus, rådhus, sheriffkontor, dagligvarebutikk, bensinstasjon, kirke og så videre. Utenfor kirken er det til og med en kirkegård som han har satt sammen selv av gamle gravstøtter som er kastet bort. På toppen fortalte han at han hadde spart en plass til seg selv, til den dagen kom. Han fortalte oss også historier om da han var i luftforsvaret i Europa, og nesten krasjet over Norge – og inviterte oss inn i huset sitt for å se på kunstverkene hans. Huset han bodde i var opprinnelig en gammel slavehytte som var satt sammen meg et lite, gammelt bolighus. Det var et kjempekult sted å besøke, og han virket som en utrolig spennende kar. Han hadde brukt over 1 million dollar på å sette sammen Red Oak II på 70-tallet, og var visstnok blakk nå som følge av alle skilsmissene han hadde vært igjennom (i følge Gary Turner som vi møtte på bensinstasjonen, haha).
Deretter ankom vi Kansas som er staten med den korteste porsjonen av vei på Route 66. Bare 2-3 mil totalt. Her fant vi byen Galena og Cars on the Route som er en diner hvor bilen som inspirerte Tow Tater fra filmen «Cars» står. Vi kjørte også over en gammel bro, som er den eneste igjen av de som tidligere fantes der – og vi besøkte visitor centeret, drevet av en lokal kjendis som kunne snu føttene bak frem (!). Her skrev vi navnene våre på veggen, og så på gamle bilder fra ruten.
Plutselig befant vi oss i Oklahoma, og stoppet på Waylan’s Ku Ku Burger for å ta en matbit. Stedet fra 60-tallet er kjent for sine burgere, og jeg slo til med en buffalo burger. Smakte litt som elg, og den ble servert med picklet onions og BBQ-saus så den kunne jo ikke være annet enn awesome. Det var derimot litt mindre awesome å ha spist en av de kule skapningene da vi traff noen levende eksempler en stund etterpå..
Traff forresten også en stor hval i Catoosa, og så mange andre «giants» på veien hit. Blant annet en gigantisk fargestift, en stor colaflaske, en stor gris, en gigantisk okse på toppen av et hustak og verdens største totempåle. Aner ikke hva greia med å ha «verdens største ditt og datt» er, men det er visstnok noe de liker her, haha. Totempålen var ganske kul da med sine 10-12 meter. Navnet Oklahoma betyr «red people» og henspiller altså til urfolket i USA (indianerne). Oklahoma var et senter for de innfødte og har en rik indiansk kultur.
Mellom der og her har vi kjørt gjennom mange små byer og tettsteder, og en ganske stor by – Tulsa – og lader opp til en ny dag i morgen. Da er det bare å hoppe i bootsene og slenge på seg cowboyhatten, for vi skal nemlig til Texas!
