(Hello Hollywood… og resten av Los Angeles)
Etter Route 66 trodde vi at et par rolige dager ventet på oss i LA, men der tok vi feil, haha. I en enorm by som Los Angeles, er det too much to do. «Byen» består av flere deler (og byer), som tilsammen utgjør et så stort folketall at dersom det var en egen stat – ville vært den fjerde største i USA. Med bare et par dager hadde vi ikke mulighet til å se alt (seff), så vi delte opp tiden vår i Hollywood, Santa Monica, Venice og Beverly Hills.
Hotellet lå i Hollywood, så det var her vi brukte mest tid. Jeg fulgte rådet til Cathrine om hvordan man kunne komme seg så nært som mulig til Hollywoodskiltet, og det worked like a charm! Dette store skiltet ble satt ut i 1923, og det stod opprinnelig «Hollywoodland». Bokstavene var egentlig reklame for et eiendomsprosjekt med samme navn, og det var bare meningen at de skulle stå der ca. et år. Men slik ble det ikke. De står der fortsatt (minus de fire siste bokstavene – «land»), og er nå gjort til et historisk landemerke og dermed vernet. De ble snart som et glamorøst symbol på filmindustrien i Hollywood, og fortsatt flokker folk til for å ta bilde med skiltet som ruver over byen. Det er jo blitt ett av de mest gjenkjente landemerkene i verden.
Vi gikk også innover Hollywood Boulevard, på det som ble til Walk of Fame, og tuslet over alle stjernene dekorert med navnene til filmstjerner, musikklegender og andre som fortjener æren. Over 2,500 stjerner strekker seg langs asfalten. I midten av det hele befinner den legendariske kinoen Grauman’s Chinese Theatre seg, bygget i 1927 – i distriktets storhetstid. Det er her de aller fleste filmpremierene i byen holdes. På fremsiden ligger mange sementplater med hånd- og fotavtrykkene til mange av stjernene oppigjennom tiden. Alle fra Shirley Temple, Judy Gardland og Marilyn Monroe til Johnny Depp, Will Smith og Michael Jackson har etterlatt sine avtrykk der.
Like bortenfor ligger også det litt nyere utendørs-kjøpesenteret Hollywood & Highland, med sine gigantiske hvite elefanter og fine utsikt ut over byen.
Hollywood er ikke like glamorøst og glitrende som det engang var.. Men dersom man ønsker å se litt av glitteret up close, kan man kjøre til Beverly Hills med sine plettfrie nabolag, gigantiske mansions bak høye murer og handlegaten Rodeo Drive hvor bare de rikeste har råd til det som befinner seg innenfor de store vinduene.
Vi nøt også en dag på Santa Monica Beach, sammen med femtimillioner andre, og ble litt rødere på kroppen. Nesten samme farge som livreddernes flytebøye som de springer rundt med. Very Baywatch. Etter å ha oppholdt seg i ørkenen i et par uker var det ganske kaldt i luften (synes jeg) langs det store Stillehavet, men samtidig forfriskende.
Etter et par timer i solen og vandrende på pieren, gikk vi for å leie oss sykler like bortenfor. Vi tok så sykkelturen bortover til Venice langs boardwalken, mens dagen var på hell. Hippiestrøket fullt av skatere, muskelbunter som løfter vekter på Muscle Beach, gatemusikanter som spretter rundt til musikk, kunstnere som avtegner deg i karikatur for noen dollar, tynne palmer som strekker seg mot himmelen og eimen av hasj i luften. Det er et veldig frigjort og underholdende strøk, med en del billig shopping. Den strake motsatsen til Santa Monica!
Vi bodde nært Thaitown, og endte opp på samme restaurant to kvelder på rad, haha.. Thai Patio tror jeg den het. Alle bordene var fulle, det var levende musikk og kjempegod mat (og ENORME porsjoner).
Siste dagen tilbrakte vi på Universal Studios, og fikk tatt Studio-touren og en del andre rides. Kjempegøy! Studio-touren har forandret seg fra hver gang jeg har vært der. Den nye King Kong 3D (egentlig 4D) greia var kjempegøy! Dessuten var det nytt at Norman Bates kom etter oss med kniv utenfor Bates Motel..
Hollywood, og Los Angeles generelt, er alltid et eventyr, et sted hvor det alltid skjer noe. Byen er så svær og varierende at det den har noe å tilby alle! Hvis man takler trafikken that is… 😉
