Må utnytte nettet når det eksisterer! I dag har vært en særdeles lang og bevigenhetsrik dag. Klokken er snart 23 og jeg er fullstendig utslitt.
(Har forresten bursdag idag også.. så nå er jeg temmelig ancient. Kan snart begynne å utgrave på meg selv for å se hva av menneskehetens forhistorie som har samlet seg i rynkene mine. Neida)
(…. joda)
Dagen startet med frokost på takterassen til hotellet, og soloppgangen over Mandalay. Pretty sweet! Deretter ble jeg hentet av «motorsykkeltaxi»sjåføren Mahout som skulle ta meg rundt både i og utenfor byen.
(Slapp av mamma, jeg brukte hjelm!)
Først dro vi innom en del steder her i Mandalay – blant annet et gammelt kloster i teak, et sted hvor de lager bronse-Buddhaer og Mahamuni-tempelet hvor en av de helligste statuene av Buddha befinner seg. Mannlige troende (ja, for kvinner har ingen adgang inne i kammeret hvor statuen befinner seg) har i mange, mange år festet gullblad på statuen og nå er gulltykkelsen hele 15 cm mange steder på Buddhaen (dvs. i tillegg til diverse edelstener). Mye rikdom tilknyttet religion!
Klokken 10 dro vi til et av de store klostrene for å se oppsamlingen av hundrevis av munker etter at de har vært ute og samlet inn mat, og skal inn i den svære spisehallen for å spise. I følge guiden spiser de bare to måltider per dag – ris når de står opp rundt klokken 04, og den donerte maten fra allmennheten kl. 10. Vet ikke helt hva jeg syntes om det opplegget der. Ufattelig mange turister var på plass og stod med kameraet inni ansiktet på disse stakkars munkene, gamle og unge, og respekterte ikke vanlige menneskelige grenser i det hele tatt. Det var nesten som å være i en dyrehage, hvor de stakkars munkene var fratatt sin menneskelige individe status..
Deretter dro vi ut av byen, for å besøke de tre historiske stedene Sagaing, Inwa og Amarapura.
Førstnevnte strekker seg over en hel åsside, spekket med gyldne stupatårn. Her kan man gå et ukjent antall trappesteg opp til pagodaen på toppen som har en formidabel utsikt utover landskapet – og spesielt elven Irrawaddy. Tror det tok en 30 minutt? Her kunne man bruke sko (fram til man nådde pagodaen), i motsetning til ved Mandalay Hill hvor man måtte gå barfot opp til toppen.
Deretter dro vi til Inwa, hvor jeg først måtte ta en båt over elva – og deretter leie hest og kjerre for å ta meg rundt på området – fra tempel til kloster til diverse. Humpete, men gøy!
Siste stedet som ble besøkt var broen U Bein i Amarapura, verdens lengste bro i teak (ca. 1200 meter?). Den har i mange år vært en viktig link mellom landsbyene den binder sammen. Vi kom dit mens solen var på vei ned, og det var en vakker skue. Broen ristet i takt med fotstegene, og i vannet under så man fiskerne som kastet garn, og flere fargerike båter.
Det eneste kjipe med dagen var mengden turister som fulgte samme løype. Jeg så de samme ansiktene flere av stedene, og jeg liker ikke følelsen av å være en av saueflokken (det gjorde neppe de heller). Jeg hørte også de første skandinavene til nå i Burma der også (svenske 60-åringer på gruppereise). Massene har med andre ord rukket å innta landet likevel. Føler jeg kanskje ble litt bortskjemt med Bagan-oppholdet mitt?
Tror det blir bedre når jeg kommer til Kyaukme da, ut på landsbygda igjen og bort fra busslastene. Jeg har ennå en dag i Mandalay i morgen. En slags time-out dag (som de fleste som reiser steder med mange inntrykk kjenner til at er nødvendig), hvor jeg skal gjøre masse av.. ingenting. Det skal bli deilig!
Dagen i dag ble i alle fall avsluttet på takterassen til hotellet med middag, vin og marionetteteater som underholding (a big deal her virker det som).
Forresten! Trodde jeg hadde fått skikkelig farge etter dagen i dag, men da jeg kom til hotellet og fikk vasket meg ordentlig så jeg at all fargen gikk bort i vannet.. Nesten litt vanskelig å beskrive hvor støvete det faktisk er her, haha.
Jeg er fryktelig flink til å skrive-bable når jeg er trøtt…
Over og ut.
