Bak reisekulissene – er alt så bra som det virker?

P1170412

Jeg føler at jeg av og til tar litt av når jeg skriver om steder jeg har vært og attraksjoner jeg har besøkt. Det spares verken på kruttet eller gode ord! De stedene jeg føler fortjener det skryter jeg selvfølgelig opp i skyene. Andre steder velger jeg å la falle litt i bakgrunnen. Det er jo selvfølgelig ikke bare positive hendelser man møter på reiser.

Flyplasser, venting og lange køer kan virkelig stresse meg opp. Av og til er man nødt til å sitte på med busser og biler som verken har belte eller speedometer, og trafikken er som oftest kaotisk. Innpåslitne selgere og påtrengende menn kan være slitsomme i enkelte land. Toalettfasilitetene kan enkelte steder være forferdelige, og andre steder helt ikke-eksisterende. Fra hull i murgulvet til åpne do-båser hvor man står og skrever på rad, som jeg var borti mange steder i Kina. Enkelte steder i India fungerer togsporene som toalett. Dopapir kan man bare glemme. Mange steder har man flaks om man finner vann som er mer enn lunkent i dusjen (om man i hele tatt finner en dusj!). Skitt og søppel florerer ofte. Hva er vitsen med å kaste søppel om søppelkontaineren aldri blir tømt, tenker de kanskje?

Man kommer ofte i kontakt med dyr som har det helt forferdelig. Ribbeina stikker ut og pelsen faller av, men likevel logrer halen. Kattunger og valper som nesten ikke klarer å gå fordi de mangler næring. Lidelsen stopper ikke hos dyrene, mange mennesker har det på samme måten. Bor på gata, mangler klær, sulter, sover i grøftekantene. Man kommer opp i mange situasjoner som man nesten ikke klarer å fordøye. Kontrastene blir så store, og man føler seg utrolig hjelpesløse.

P1160715
I India er det nesten like mange kyr som søppel ute i gatene
P1160298
Ikke alle dyr har det like bra..
P1060096
En liten valp håper på kos i en liten landsby i Kenya

Lys hud blir for mange det samme som en vandrende pengebok. Enkelte forventer at man er styrtrike, og i mange land er man i forhold til de lokale nettopp det. Man kan bli ranet eller utpresset hvis man ikke er forsiktig nok. Det er for eksempel ikke lurt å flashe med dyre telefoner, klokker, smykker og andre slike ting når man reiser til steder som er fattigere enn her hjemme. Selv har jeg aldri blitt frastjelt noe, og har alltid vært nøye med å passe på tingene mine, uten å være panisk. Det kan derimot være ekkelt når tiggende barn fotfølger deg i håp om å få penger. Regelen er jo å ikke gi penger til tiggende barn. Som oftest er det bakmenn involvert, og i tilfellene hvor det ikke er det, kan barna bli tatt ut av skolen dersom foreldrene skjønner de kan skaffe penger. Det er derfor mye bedre å heller gi små gaver som blyanter, eller mat. Dessuten kan man også støtte lokale organisasjoner med en pengesum, slik at man vet pengene går til noe nyttig og bra for hele samfunnet.

IMG_6181
Fattige kår i Burma
IMG_0840
En mor og hennes to barn sitter på gata og håper å få en slant i Santa Cruz, Bolivia

Ofte må man betale høyere inngangssummer til attraksjoner i forhold til lokalbefolkningen, slik som til Taj Mahal i India, og det synes jeg er helt greit. Vi har tross alt mer penger enn dem, og de burde få slippe billigere unna når det gjelder å få se ett av deres nasjonalmonumenter. Men andre ganger føler man på prinsipp at man ikke vil betale mer enn noe koster, bare fordi man er «vestlig».

Etter å ha tilbrakt hele dagen i Xingping i Kina, skulle jeg og reisekameraten min komme oss tilbake igjen til den landsbyen vi bodde i. Vi mistet akkurat den siste bussen, og måtte derfor prøve å skaffe alternativ transport. Jeg hadde lest at taxiene ikke skulle koste mer enn en viss sum, men taxien vi fant tak i ville ha minst det todobbelte, og vi nektet å betale det på prinsipp. Vi begynte derfor å gå i håp om at taxien ville komme etter oss.. og det gjorde den! Men han nektet fortsatt å godta prisen vår, og kjørte i fra oss. Vi gikk og vi gikk i mørket. Til slutt kom taxien tilbake, men nektet fortsatt å gå ned i pris. Vi sa nei, og fortsatte å gå. Men denne gangen kom han ikke tilbake! Den taktikken funket dessverre dårlig.. og vi som hadde over to mil å gå! Etter en halvtime stoppet det en stor hvit Lexus med tre kinesiske menn i, og tilbydde seg å kjøre oss. Vi ble litt skeptiske, men takket til slutt ja. Bilen var fancy med hvite skinnseter og PUTER med lexussymbolet på, og mennene hadde på seg dress. Plutselig kjørte bilen inn til siden på den bekmørke landeveien og to av mennene gikk ut. Herregud, skulle de kverke oss og ta pengene våre? Det var det første vi tenkte, men den fyren som satt igjen lo da han så ansiktsuttrykkene våre og «fortalte» (de snakket jo bare kinesisk..) at de bare skulle på do, haha. Vel framme satte de oss av, og nektet å godta betaling fra oss. En utrolig fin gjerning! Skyss fra fremmede har jeg opplevd flere ganger, og samtlige ganger har de nektet å ta imot pengene jeg har tilbydd dem som takk for hjelpen.

Enkelte steder har man lest og hørt mye om, men så er stedet noe helt annet enn hva man har sett for seg. Mange ganger er inntrykket positivt, men andre ganger kan man rett og slett bli skuffet. Det skal sies at det er sjeldent jeg blir skuffet, men de få gangene det har skjedd, har det vært på grunn av sinnsyke folkemasser. Enorme folkemasser bestående av turister, som meg selv, som rett og slett ødelegger et sted på grunn av vårt nærvær. For eksempel når køen til heisen opp i Eifelltårnet strekker seg flere «hundre» kvartal bortover (da tok jeg trappen..), og når man må gå med solbriller for å ikke få stukket ut øynene av en av de mange tusen paraplyene folk brukte for å beskytte seg mot solen i den Forbudte By i Beijing.

P1170206
Folksomt ved Taj Mahal

Andre ganger går alt bare feil. Et bra eksempel på dette var ferien på Isla Margarita i Venezuela. Min daværende kjæreste og jeg hadde bestilt flybillettene to uker før avreise, uten å vite noe spesielt om stedet på forhånd. Vi bestilte flybillettene gjennom et charterselskap og bestemte oss for å heller finne hotell selv, utenfor turiststrøkene. Vi landet i 1-tiden på natten, og allerede da startet komplikasjonene. Vi hadde ikke tatt ut valuta hjemmefra, men hadde tenkt å vente slik at vi kunne ta ut valuta på flyplassen (noe jeg vanligvis alltid gjør), men så visste det seg at INGEN av de tre bankautomatene virket! Siden det var så sent var det ingenting ellers som var åpent heller. Det var lang til landsbyen vi skulle bo i, og vi hadde ingen penger. Vi ba om vi kunne få skyss fra turistbussen til charterselskapet siden den skulle kjøre forbi landsbyen vi skulle bo i, og heller sende oss en faktura på dette, men det ville de ikke ha noe av. Så til slutt dro de fra oss, og vi stod alene på flyplassen. Ingen av oss to kunne mer enn et par ord spansk, og lokalbefolkningen snakket ikke engelsk. Til slutt fikk jeg forklart en taxisjåfør, ved hjelp av et par spanske ord, litt engelsk og mye gestikulering, at vi ikke hadde penger, slik at vi måtte innom en bankautomat før vi kunne dra til hotellet. Til slutt forstod han, kjørte oss til en minibank som virket og fikk oss til hotellet!

På denne reisen gikk ALT galt (den fortjener virkelig ett – eller flere – egne innlegg for å si det slik).

IMG_7991-003
Bilde av en lokal familie jeg bodde hos i Burma. Her laget man mat på gulvet, spiste på gulvet og sov på gulvet. Dusjen var en bøtte regnvann ute i hagen.

Enkelte vil kanskje spørre hvorfor man i all verden reiser om ting er slik jeg beskriver de ovenfor. Saken er den at selv om ting av og til går galt, så ordner de seg oftest også! For det er slikt det er når man reiser. Man setter seg i en sårbar posisjon når man drar fra kjente og kjære omgivelser og kaster seg ut i et nytt land og en ny kultur. Man har sine forventninger om hvordan ting skal være, men man vet aldri om disse forventningene blir innfridde før man kommer til stedet og opplever det selv. Personlig føler jeg aldri at ting samsvarer med tankene jeg har i hodet om stedet før jeg drar – alt er som oftest mye bedre! Man vet aldri hvilke opplevelser som møter en. De fleste mennesker på denne kloden er utrolig hyggelige og immøtekommende. De er gjestmilde, generøse og synes det er spennende å få noe bekjentskaper. I Venezuela opplevde vi for eksempel flere ganger at sekundet etter vi hadde hoppet av en buss og stod som to spørsmålstegn på gata, kom en lokal person bort og spurte om de kunne hjelpe oss å finne veien, og i USA kan man få høre hele livshistorien til folk man står i kø sammen med. Man kan selvfølgelig også oppleve å bli lurt, men ved å være fornuftig og observant (og ikke for godtroende) vil man klare å unngå slike situasjoner.

P1060176
Flotte smil møter man over hele verden, her sett i en masai- landsby i Kenya

Det er viktig at man senker forventningene sine og har et åpent sinn når man skal dra et sted – på den måten får man utrolig mye tilbake i form av flotte opplevelser, ny lærdom, fine møter med andre reisende og lokale og bøttevis med minner man kan se tilbake på. Og om det i verste fall mot all formodning ikke ordner seg til slutt – så synes i alle fall jeg at det er bedre å angre på noe man har gjort, enn noe man ikke har gjort. Dessuten er det jo reisene hvor alt går galt som skaper de beste historiene..

Å reise kan være ordentlig kaotisk, men det er også få ting som er mer givende – synes nå jeg.

Hva er dine tanker rundt temaet?




Renate

Reisegal nordlending med bøttevis av eventyrlyst.

8 Comments
  1. Ja de som reiser en del har nok flere historier som dette. Men hva ville reiseopplevelser ha vært foruten? Det er jo i opplevelser som dette lærdommen ligger i. Har mange slike historier selv, og har også de samme prinsippene som du beskriver her. Husker godt den gangen jeg og et par andre venninner kjøpte is til alle de 14 gatebarna som var ut sent på kvelden. Da kom flere av mødrene bort og sa at det var så fint av oss for da fikk barna noe uten at de måtte gi det til bakmennene. Jeg har heller aldri blitt ranet eller frastjålet noe, men har blitt lurt flere ganger når det kommer til penger og da særlig taxi. Glemmer ikke den gangen jeg om mannen min skulle til Cuba men på grunn av fulle fly måtte vi reise via Jamaica uten å ha hotell booking. Det er noe du må ha for å komme inn i landet så da var det bare å ljuge til imigration å si at ja hotell hadde vi. Heldigvis hadde jeg sett på et hotell ved flyplassen så jeg hadde navnet på ett. Der var det også det samme med minibank, fungerte ikke. Heldigvis så prater de engelsk på Jamaica så det var ikke noe problem. Fant en noe questionable taxi som kunne kjøre oss til et hotell (det jeg hadde navnet på var full booket så taxi mannen fortalte om et annet et). Heldigvis var denne mannen en snill mann og hjalp oss men det kunne ha vært et helt annet utfall. Men det er viktig å tenke seg om når man er på steder som er noe annerledes enn hva vi er vant til.

    1. Ja, det er viktig å sette seg inn i landene/stedene man reiser til, synes jeg. Da slipper man gå i fella dersom noen er interessert i å lure deg. Men det er som du sier, hva er reiseopplevelsen uten? 😉 Så lenge det ender opp bra til slutt selvfølgelig!

  2. Enig i at vi bloggere er litt for flinke til å kun skrive om de gode opplevelsene våre. Det popper jo alltid opp noen uventede utfordringer underveis. Heldigvis skal det mye til å sitte igjen med en generell negativ opplevelse av et sted da..

    Haha, sykt morsom historie om taxituren dere ikke ville betale for i Kina! Tror jeg aldri har gått så langt i stahet, men kjenner meg igjen i tankegangen din! 😀

    1. Det er jo i grunn ingenting galt med å skrive om de gode opplevelsene, det er jo de vi reiser for 😉 Men av og til kan det være greit å kaste lys over de mindre greie opplevelsene – for de er jo ofte der de også. Og så lager de jo gode historier 😉 Haha.. ja, vi tok det jo litt for langt, det var jo bare 60 kroner det var snakk om. Men slike prinsippsaker kan være vanskelig å snu på :p Heldigvis gikk det jo greit til slutt 🙂

  3. For et fint innlegg! Veldig sant. HAr selv opplevd at ting er HELT annerledes enn hva man hadde sett for seg, og derfor er jeg alltid litt redd for å anbefale steder og skrive for varmt og for mye om plassene vi er på. Jeg er redd for å ikke være objektiv nok og at noen som drar dit kanskje ikke føler det på samme måte som meg. Jeg føler at vår «katastrofetur», sånn som din tur til Venezuela var Maldivene for vår del… Altså.. Herregud. Fengsel! Med tanke på hvor utrolig mye penger den turen kostet også, så var det jo en liten tragedie. Vi hadde kjempelyst å reise til Maldivene og alle snakker så utrolig varmt om stedet. Men du verden, for et sted. Og ikke på en god måte. Jeg har ikke kjedet meg en dag i hele mitt liv omtrent, med unntak av de to ukene på Maldivene. Nå er det vel noen år siden vi var der, og senest på formiddagen i dag hadde vi en lang samtale om hvor tragisk det var. Det blir jo noen uforglemmelige historier som du sier ;D Hehe.

    1. Oi, det hørtes ikke greit ut! Som du sier hører man jo så mye flott om Maldivene at man ser jo ikke for seg at man skal få en negativ opplevelse dersom man reiser dit.

      Ang. objektiviteten tenker jeg (i alle fall angående bloggen), at det er jo der jeg får fr am mine egne tanker, opplevelser og erfaringer fra reisene – så det blit jo uansett subjektivt. Vi er jo alle forskjellige uansett 😉 Heldigvis blir disse katastrofeturene gode historier å fortelle i etterkant :p

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.