Madeira er en øy som ligger liiiitegranne lenger nord for Kanarieøyene i Atlanderhavet. Øya tilhører Portugal, men har selvstyre. Ca. 275 000 mennesker har hjemmet sitt på den skogkledde øya, men navnet Madeira er også navnet på øygruppen hvor selve Madeira er den største øya (lillebror Porto Santo skal jeg ta for meg i et senere innlegg)..
Madeira er fryktelig frodig, og kalles ofte for en gigantisk flytende blomsterbukett. Ut fra den rike vegetasjonen troner gigantiske fjell, som rivaliserer enkelte av de vi har her i Norge. Urskogen som dominerer deler av øya er med på UNESCOs bevaringsliste, og de mange blomsterartene, urtene, vingårdene og frukttrærne gir landskapet en nydelig duft av sødme.
Øya er en turgåers drøm, spesielt for de som ikke er redde for en liten utfordring. Man kan vandre fra fjell til fjell, i frodige daler eller langs det 2.150 km lange nettet av vanningskanaler rundt på øya (kalles «levadas» på lokalspråket), som gir vann til de mange gårdene.
Havstrømmene sørger for at de blå bølgene holder en konstant temperatur på mellom 19 og 24 grader i året, slik at årstidene ikke setter stopper for de mange havrelaterte aktivitetene man kan delta på. Disse inkluderer fisketurer, snorkling, dykking og ulike båtturer. Og siste er et must! Vi dro på en delfinsafari med glassbåt (den gikk derimot i ca. 1 knop i timen og vi holdt på å dø av kjedsomhet før båten rakk å komme utenfor havnen..), og fikk se både hai og flerfoldige delfiner på nært hold!
Veinettet på Madeira er godt utbygd, og tar deg fra havnivå til over tusen meters høyde på få minutter. Små landsbyveier slynger seg opp og ned fjellsidene og tar deg til de fjerneste små tettstedene turistbussene ikke har mulighet å nå. Takk og pris. Det finnes fortsatt mange «turistløse» områder på øya.
Veien går til og med opp på toppen av det tredje høyeste fjellet på øya, Pico de Arieiro med sine 1,818 meter. Vi kjørte til og med gjennom skyene på vei opp dit. Snakk om å ankomme himmelen!
De lokale bussene er ikke for de med et dårlig hjerte. De suser ned fjellsidene i en utrolig fart, og må fløyte seg gjennom svingene så de ikke møter motgående trafikk. Vi kom likevel alltid trygt hjem de kveldene vi brukte den lokale skranglekassa. Sjåførene vet hva de gjør.
Funchal er øyas hovedstat og er en veldig fargerik og spennende liten by. Her kan man nyte livet på en utendørs kafe eller restaurant, eller vandre langs havpromenaden. Besøk den livlige markedsplassen eller ta kabelbanen opp til kirken på Monte, eller enda lengre opp til den botaniske hagen. Utsikten herfra er flott!
På 1850-tallet oppfant øyboerne en genial måte å komme seg fra fjellbyen Monte og ned til Funchal. Løsningen var carros de cesto, eller oversatt – kurvbiler! De ser ut som enorme kurver med ski under, som rett og slett sklir ned veien til hovedstaten. To førere står bakpå og passer på at kurven suser dit den skal.
Alt i alt er det en herlig øy med et flott klima, og mange muligheter enten man ønsker å slappe av eller drive med diverse aktiviteter. Ta turen davel?
