Kotor ligger innerst i Kotor-bukten ved Adriaterhavet. Landskapet rundt byen minner veldig om det norske vestlandet! Høye fjell stuper ned i den grønne fjorden, og av og til føles det ut som man er hjemme..
Kotor kalles mini-Dubrovnik, og det er kanskje ikke så vanskelig å trekke den sammenligningen. Brede murer omgir byen, som står slik den har stått i hundrevis av år. Dette er virkelig et romantisk lite sted med trange smug og gater og murhus over alt. Hundrevis av katter går også å lusker rundt, og klesvasken henger til tørk ut av vinduene til byens beboere. Dessverre var byen også invadert av turister, og det virker som at det er slik hver dag midt på dagen. Da legger cruiseskipene til kai og menneskene strømmer ut. Men jeg skjønner de godt, det skal ikke så mye til for å se hvor flott det er! Senere på kvelden er det roligere og den intense varmen har gitt seg. Vi koste oss først med litt gelato, og deretter vandret vi bare rundt.
Etter noen timer og en nydelig kjøttmiddag (litt dyrere her enn ellers, men kyllingen min kostet 6 euro, så kan ikke akkurat klage) kjørte vi tilbake til hotellet. Jeg skiftet og kjørte så tilbake til Kotor, mens reisevenninna mi Susanne var lat og satt igjen 😉 Jeg skulle opp til borgen Sveti Ivan (som kommer i neste innlegg)!
Jeg kom tilbake til pensjonatet mens solen holdt på å gå ned, og vi koste oss med litt vin på balkongen på vår siste kveld i Montenegro. Dette er virkelig et land jeg vil tilbake til (synes jeg sier det om alle land..). Folk er så utrolig gjestfrie og hjelpsomme, blir helt blown away! Hotel Galia som vi bodde på, lå ca 5-10 min med bil fra Kotor (pga småveiene) og hadde en kjempeflott eier som var ekstremt snill og hjelpsom. Liker sånt! På bildet under er utsikten vår fra balkongen, og lysene som går opp og ned av fjellet er veien jeg gikk til Sveti Ivan!
Next up; Sveti Ivan og et eget innlegg om bilferie i fantastiske Montenegro!
