Kmetija Stekar – overnatting på vingård

Vingården jeg bodde på i den slovenske vinregionen Goriska Brda heter Kmetija Stekar, og drives av Janko og Tamara. Det er en familiegård som har vært i Jankos slekt i generasjoner, og hvor han har vokst opp selv.

Dessverre var det mørkt da jeg kom, så utsikten uteble, men jeg kunne se lys både nede i dalbunnen og oppe på himmelen. Rommet mitt (ett av 6 stykk) var helt fantastisk, med et tip topp moderne bad. To etasjer med en stor dobbelseng på hemsen. Det var også to takvinduer der oppe, og ett rett over senga, slik at jeg kunne se på stjernene rett fra hodeputen.

Før jeg gikk til sengs gikk jeg ned til kjøkkenet hvor Tamara laget meg litt tradisjonell gårdsmat til kvelds og fant fram vin som jeg skulle få smake. Vinsmakingen bestod av tre typer av deres egen vin. Den var laget av samme druetype (Rebula), men gjennom forskjellige prosesser – og var av forskjellig årgang. Den ene var en såkaldt orange wine. Oransje i fargen, fordi den er en hvitvin, men laget på samme måte som man klager rødvin. Den såkalt fjerde vinfargen (etter hvit, rød og rosé).

– You can feel how it resembles a red wine in your mouth? Spør Tamara, og den gjør riktig nok det!

Oransje vin lages ved at drueskallet ligger sammen med druemosten under gjæringsprosessen. På den måten får vinen en kraftigere smak, og fargen blir mørkere enn til vanlig. Til sammenligning er rosévin «rødvin» laget på samme måte som man lager hvitvin (altså uten drueskallene i gjæringssprosessen). Dette er ikke en sær ny idé, men en måte man brukte å lage vin på for tusenvis av år siden. Det er altså en gammel tradisjon som er tatt fram i lyset igjen. Smaken var litt uvanlig, men absolutt ikke ille.

Alt gjøres naturlig på gården, så den kan altså kalles organisk. Her er det ingen skadelige tilsetninger i noe av det de produserer. Hele familien kommer til gårds og hjelper til under innhøstingen, men det er likevel på våren når alt skal klargjøres før den nye sesongen at det er mest hektisk, i følge Tamara. De produserer ca. 20,000 liter vin (flasker) i året, og de har reist rundt i Europa for å presentere vinen deres – blant annet i Oslo!

Neste morgen våkner jeg opp til hanegal, og lyset skinner inn gjennom takvinduet. Jeg kler på meg, åpner døren og lar synet av det nydelige landskapet slå mot meg. Jeg ser både vinrankene som strekker så langt øyet rekker, små landsbyer på åsryggene, landsbyene i Italia foran meg – og en smal stripe av Middelhavet bak det igjen.

Skulle ønske jeg hadde flere dager i denne regionen, gitt.

Frokosten er deilig med flere lokale innslag på matbordet. Blant annet pølser som Janko lager selv. Syltetøyet kommer også fra trærne i hagen, og jeg tar også en liten klase med vindruer på fatet.

Etter frokosten viser Tamara meg rundt på gården, forteller om stedet og viser fram druene som ligger å gjærer. Alt er allerede høstet inn, og ligger nå og godgjører seg.

Jeg slapper litt av i hengekøyen, og bare nyter den stille atmosfæren, før det dessverre er tid for å dra.

– Synd du hadde et så kort opphold her, sier Tamara da jeg leverer nøkkelen. Jeg må si meg enig, her kunne jeg gjerne vært en stund til. Kanskje jeg skal slenge meg med på drueplukkingen til neste år?

For mer informasjon sjekk hjemmesiden deres HER. De har også WIFI, gratis parkering, og et basseng som kan brukes på sommeren. Nova Gorica og Gorizia (i Italia) er 10 km unna. Trieste er bare et par mil unna.

Reisen til Slovenia er gjort i samarbeid med STB (den slovenske turistkontoret). Jeg har fortalt hvor jeg ønsker å dra, og de har hjulpet meg å sette det hele sammen. De sponser en del overnattinger, måltider og transport – men de har ingen føringer på hva jeg skal skrive om. Alle ord, tanker og meninger som jeg publiserer i bloggen er helt og holdent mine egne. #slovenia #ifeelslovenia