Hellige Pashupatinath

Pashupatinath – tempelet som ligger et par kilometer utenfor sentrum av Kathmandu i Nepal, regnes å være et av de helligste hindutemplene viet til Shiva i hele verden. Tempelet ligger ved Betwa-elven, og det er en rekke ghats (trapper ned til vannet) langs elven ved tempelet.

På disse trappene skjer det mye forskjellig. Enkelte (spesielt pilegrimer) bader i det hellige vannet, noen vasker klærne sine, kyr drikker av det – og like bortenfor blir mennesker kremerte, og askene deres dumpet i vannet. Ja, det høres kanskje brutalt ut, men for hinduene er det en siste renselse og en stor ære. Det er også vanlig praksis, så hinduene tenker kanskje ikke så mye over det, men det er ganske sterkt å se mennesker bokstavelig talt bli brent på bålet like bortenfor deg. På bildet over pågår det en «dødsseremoni» for mannen i gult. Like etterpå ble han flyttet og lagt oppå en platform av ved, hvor han etterhvert skulle kremeres. Jeg valgte av respekt å ikke ta bilde av dette, men totalt foregikk det 5 ulike kremasjoner langs disse ghats morgenen jeg var der (jeg stod på en bro når jeg tok dette bildet over, og bak meg fortsatte ghat’ene). Taxisjåføren min sa at det var good luck å se så mange kremasjoner på en dag..

Selve tempelet er det med gulltak i bakgrunnen, men inn dit får bare hinduer adgang. Det er likevel mye annet å se på det store tempelområdet! Fra der jeg står å tar bilde er det flere votivskrin bygget til ære for diverse mennesker som nå har vært døde i mange herrens år.

Det befinner seg også mange sadhus (hellige menn) i Pashupatinath, med lite klær, laaangt hår og skjegg, og farger på kroppen. Enkelte av disse ber om penger i bytte for et bilde, og de har vel egentlig blitt attraksjoner i seg selv.

Stedet jeg likte meg aller best på var når jeg gikk de tusen trappene opp på toppen, og kom til et annet og mindre tempelkompleks. Aner ikke hva det heter, men det var på vei mot Goraknath tempel. Dessverre hadde jeg ikke tid til å gå så lang siden taxien stod å ventet med sekken min i for å ta meg til flyplassen. Men området jeg kom til var nesten helt øde! Bare jeg og apene som vandret rundt, og et par nepalesere som ville ta bilde av meg.. og verdens søteste lille hund! Den kom dultende bort til meg og ville absolutt ligge mellom beina mine i skyggen. Helt hjerteskjærende å måtte forlate den der..

Som alltid er det så trivelig når man møter mennesker på reise. Den lille jenta til venstre på bildet under vinket så pent til meg da jeg gikk forbi, at jeg bare var nødt til å stoppe og prate litt med dem, og ta et par bilder. De var så hyggelige, og barna syntes det var kjempeartig å se seg selv på skjermen etter at jeg hadde tatt bildene.

Bildet under der igjen er av meg og to stykker av en megafamilie på sikkert 30 stykker, som alle ville ha et bilde med seg selv og den lyshårede bleke jenta som reiste alene, haha!

Et besøk til Pashupatinath kan godt kombineres med reisen fra Kathmandu til flyplassen, slik jeg gjorde, da det ligger på veien dit.