Camino Inka

IMG_8756

Den fire dager lange vandringen til Machu Picchu langs Camino Inka overgikk alt jeg hadde forventet meg fra begynnelsen – og tro meg, forventningene var store. Den 43 km lange vandringen i inkaenes fotspor gjennom høyfjell, grønnkledde åser, bratte daler og tropiske skoger, regnes som en av de flotteste fotturene i verden. Man går på steinlagte stier og passerer gamle ruiner, store elver, lokale hjem, flokker av lama, store fjelltopper over skyene og noe av den vakreste naturen jeg har sett. Etter fire dager når man den mystiske oldtidsbyen Machu Picchu akkurat i tide for soloppgang – mer magisk blir det vel egentlig ikke?

Dag 1 startet med at vi ble hentet av en buss som tok oss først til et frokoststed hvor vi fikk fylt opp magen før den store vandringen, og deretter slapp oss av ved km 82 hvor vandringen skulle begynne. Her pakket porterne sammen sakene sine (og våre) som de skulle bære med seg i fire dager framover. Disse karene er sterke dere! Skjønner fortsatt ikke hvordan det er mulig.. Deretter fikk vi registrert oss, stemplet passene og satte av sted.

IMG_8589 IMG_8595 IMG_8596Jeg tenker skrive en del om inkaene og inkariket da jeg legger ut innlegg om Machu Picchu, men kan legge til en kort introduksjon her. Inkariket var et indiansk samfunn som eksisterte i denne delen av verden fra ca. 11000 til 1533. I sin storhetstid strakte riket seg 4000 km fra nord til sør i Sør-Amerika. De var fremragende ingeniører og arkitekter, med en generelt veldig kompleks kultur og samfunnsorganisasjon, og var forut sin tid teknologisk sett. Derfor er det ikke så rart at veisystemet deres var såpass stort og kompleks som det var – den mest kjente veien den dag i dag er altså den til Machu Picchu. Veiene var brukt til vanlig transport (av både mennesker og varer), men hadde også en militær og religiøs faktor.

Det letteste hadde kanskje vært å laget disse veiene rundt de store fjellene, men dette var motstridene for den religiøse faktoren. Inkaene tilba naturen, og de store fjellene fungerte som deres guder. Ved å hogge trappetrinn inn i fjellsiden opp til fjelltoppen, var det lettere for menneskene å komme seg opp dit for å drive med religiøse ritualer – som ofring av varer, lamaer og barn. Slike religiøse steder ligger nå som ruiner langs inka-ruten til Machu Picchu.

IMG_8606Et gruppebilde foran skiltet var obligatorisk!

Vi hadde en utrolig flott gruppe forresten. Vi var 13 stykk totalt, utenom meg og Susanne var det ei svensk jente og hennes hollandske pojkvenn, 2 amerikanske ektepar og 5 amerikanske venner som reiste sammen. Vi fikk god kontakt med alle, og hadde det sinnsykt morsomt til tider. Latterkulene satt løst!

IMG_8642 IMG_8645 IMG_8637 IMG_8633

Første dagen regnes som den letteste, men vi fikk alle sjokk når vi oppdaget at de store åsene og oppoverbakkene vi hadde kavet oss over bare var små vorter på kartet i forhold til hva som ventet oss neste dag. Naturen var helt mindblowing, og vi møtte mange lokale på muldyrene sine som de bruker til å frakte varer. Små søte barn ropte «hola» til oss og solen stekte noe helt intenst.

IMG_8612 IMG_8614 IMG_8615IMG_8629

Til lunsjen fikk vi se hvilke kunstner kokken hadde. Først gresskarsuppe, og deretter en liten buffet med all verdens retter.  Slik var det hver dag. Stor enorm frokost, med f.eks. omelett eller pannekaker, stor lunsjbuffet og 3-retters middag, med «happy hour» først. Hvor vi fikk popcorn, kjeks, koka-te og annen god drikke osv. Alt laget på et lite campingkjøkken midt i ødemarken! Helt utrolig. Selv om det ble mange timer gåing hver dag tror jeg nålen på vekten gikk noe særlig nedover, haha.

IMG_8661 IMG_8666Vi var alle slitne og slappe før lunsjen, på grunn av varmen, gåingen og den tidlige morgenen. Men etter lunsj tok Susanne og jeg helt av og kom fram til campen som nr. 2. Slitne og svette stod teltene klare til oss, og varmt vann hadde blitt kokt av porterne slik at vi kunne vaske oss. Luksus i villmarken!

IMG_8650 IMG_8683 IMG_8689

Dag 2 regnes som den hardeste. Vi skulle opp fra 3300 meter til 4200 meter, altså 900 høydemeter. Deretter skulle vi ned ca. 600 meter, før vi igjen skulle opp til 4000 meter og så ned til 3600 m. VELDIG mye opp og ned for å si det slik. Det var absolutt en hard dag, men etter at jeg og Susanne fikk «condor pee» fra guidene Marco og Coco dagen før (en slags urtemedisin som man skal innhalere og dermed hjelper på pusten på disse høydene) gikk det veldig fint. Føler at vi endelig er akklimatisert!

IMG_8717 IMG_8741 IMG_8745 IMG_8751

Vi startet i regnskogen på morgenen, men mange mange mange trappetrinn senere var vi plutselig i høyfjellet, tygget kokablader (smaker som ugress) og jeg gav vann til gamle portere som tydeligvis ikke ble tatt like godt vare på av selskapet de jobbet for som de vi hadde. Ikke lenge etter stod vi endelig på Dead Woman’s Pass med sine 4200 meter!

Minibilder1 IMG_8786 IMG_8787

Å gå opp er en sak, men å gå ned er mye mye verre i mine øyne. Beina mine dirret og skalv og knærne ville falle av. Da vi endelig kom fram til lunsjstedet mellom de to store fjellpassene, la vi oss i solen sammen med porterne og slappet av. SIesta er en fin oppfinnelse.

Resten av dagen kjempet vi oss videre til campen, besøkte flotte inkaruiner underveis og kom fram idet det var blitt mørkt.

IMG_8799 IMG_8797

Jeg kommer virkelig ikke over hvor flott naturen var langs stien. Den tok pusten fra meg flere ganger (også bokstavelig talt). Jeg forstod inkafilosofien temmelig raskt. Det å leve i ett med naturen, å tilbe fjellene, isbreene og elvene som guder. Det finnes jo virkelig ikke noe flottere!

Neste morgen hadde vi en liten presentasjonsrunde med porterne. Fikk vite hva de het, hvor gamle de var og hvor de kom fra. De ofrer jo på en måte hele livet sitt til dette yrket. Familie har de ikke tid til. Den eldste var 51 år og hadde jobbet som porter i 30 år. Han så ut som han var over 70… Det tar altså hardt på. Disse karene er FUERTE. Sterke som beist, selv om de er knøttesmå. Grunnen til dette er fordi de spiser kokablader fra de er 3-4 år, i følge Marco.

IMG_8846

Jeg må også nevne hvor utrolig vakker stjernehimmelen var der ute i det fri, langt fra kunstige lyskilder. Melkeveien lyste som en mektig gullåre, og man kunne se stjernebilder vi ikke er vant med fra den nordlige halvkule. Vi så sattelitter og stjerneskudd, og bare måpte over hvor vakkert det faktisk er der oppe.

Dag 3 skulle være en av de lettere dagene. I stedet for 8-10 timer med gåing slik de to første dagene, inneholdt denne dagen bare 5 timer gåing. Vi var altså ved campen allerede kl. 13. Vi så enorme isbreer på morgenen, som Saltkantay. Deretter gikk vi gjennom inkatunneler, litt opp og deretter mye nedover gjennom regnskogen. Utsikten bestod plutselig av bambus og tropiske, frodige trær, og mye av tiden vandret vi over skyene.

IMG_8852 IMG_8861 IMG_8863 IMG_8864 IMG_8866

Naturen var svært variabel alle dagene, og sinnsykt vakker på hver sin måte alle tre dagene. Denne dagen var solen tilbake for fullt også. Dessuten traff vi mange lamaer og alpakka langs veien. Enkelte mer nysgjerrige enn andre!

IMG_8888 IMG_8891 IMG_8895 Minibilder2 IMG_8918Det var godt å komme fram til campen tidlig, og slappe litt av og hvile beina etter noen intense dager.

Etter en siesta og lunsj dro vi til ruinen Winay Wayna som lå like ved campsiten. Den kuleste ruinen so far! For et mektig skue. Her gikk vi rundt en stund og tok bilder, før vi dro tilbake til campen før 3-retters middag og BURSDAGSKAKE (hvordan i all verden klarte liksom kokken å lage en slik i villmarka?) til en i gruppa.

IMG_8933 IMG_8950 IMG_8953

Den siste natten i telt ble ganske kort. Selv om man legger seg tiiidlig på kveldene (vanligvis rundt 8-9) så er det tidlig når man må stå opp kl. 03. Vi kom alle til enighet om at vi ville være den første gruppen på Machu Picchu, så da gjaldt det å stå opp så tidlig som mulig.

Vi kom faktisk først til den siste checkpointen også, men der måtte vi vente i 2 timer før vi kunne gå de to siste timene til selve Machu Picchu. I tussmørket fant vi på masse gøy, haha, blant annet å hoppe paradis med stort publikum, så vi skal ikke si at vi kjedet oss.

Etter ca. 45 minutter med intens gåing nådde vi endelig solporten, med meg og Susanne i teten. Det var helt vanvittig å se ned på Machu Picchu derfra, et slikt mystisk eventyrlig sted man bare har sett på bilder tidligere. Nå la dette magiske stedet rett foran oss!

Da vi ankom hoppet vi av glede og syngte «we are the champions», haha! Gjett om vi var fornøyde med å ankomme vandringens mål. For enkelte hadde reisen vært tyngre enn andre. Vennegjengen fra USA kom til Cusco kvelden før inkatrailen startet, og hadde dermed ikke gitt kroppen tid til å akklimatisere seg. Både dumt og farlig, da man kan få høydesyke – som i verste fall er dødelig. De ble slappe og kastet opp da vi nådde Dead Woman’s Pass på 4200 høydemeter, men kom seg raskt ned derfra og ingen ble heldigvis alvorlig syke.

IMG_8981 IMG_8995 IMG_9029

Disse fire dagene har vært helt eventyrlige, og det var utrolig trist når reisen var over, og vi måtte si farvel til gruppen vår. Inkatrailen er noe jeg hadde drømt om i mange år, og vi var veldig heldige med selskapet vi valgte å reise med – Llama Path. Flotte, kunnskapsrike guider og portere som ble tatt godt vare på. Det er ingen lett tur, men den er på alle måter verdt det. Nå som jeg ser tilbake er det vandreturen jeg minnes best, Machu Picchu kommer litt i bakgrunnen. Ikke fordi stedet skuffet, men fordi vandreturen var så utrolig bra!

Den beste tiden å utføre turen på er mellom april og oktober. De våteste månedene er fra januar til slutten av mars, og i februar stenger de stien for vedlikehold. Høysesongen er mellom juni og august, og dersom man ønske å vandre på stien i denne perioden må man reservere billetter mange måneder i forveien. Det er bare et begrenset antall mennesker (500 inkludert guider og portere) som er tillatt på stien hver dag.

Noen som har gjort det samme, eller drømmer om å gå i inkaenes fotspor?




Renate

Reisegal nordlending med bøttevis av eventyrlyst.

15 Comments
  1. Sådan! Godt gået! 😀 Håber også en dag at jeg kan gå mellem disse utrolige bjerge og følge inkaernes fodspor. Det ser hvertfald helt fortryllende ud! & jeg begriber heller ikke hvordan jeres kok bare kunne bikse en kage sammen midt ude i ingenting. HAHA 🙂

    Det ser jo helt fortryllende ud

  2. Dette er min store drøm! SKAL gjennomføre denne turen en vakker dag, men tror jeg må trene opp knærna mine litt mer først (for nedoverbakkene) Tusen takk for at jeg fikk være med på din tur 🙂

    1. Kan være lurt å trene knærne litt, det var en påkjenning å gå opp og ned steintrapper på flere hundre meter hver dag. Men er man i relativt god form skal det ikke være noe stort problem. Håper du får muligheten til å gjennomføre turen! 😀

  3. Haha, jeg følte det på akkurat samme måte! Det at Machu Picchu nesten ble et antiklimaks etter den fantastiske turen dit. Definitivt noe av det beste jeg har gjort. Reiste med et annet selskap (G Adventures), men også de tar godt vare på sine portere, noe som er viktig! Et kanadisk par på gruppa vår var på bryllupsreise så vi fikk også kake ^^

    1. Bra det ikke bare var meg 😉 Høres bra ut, det viktigste med hele opplegget (synes jeg) er at de tar vare på porterne sine. De ofrer jo hele livet sitt for å jobbe med dette, så det skulle bare mangle. Jeg har reist med G Adventures tidligere (India og Nepal) og de gjorde en bra jobb da også! Utrolig at de klarer å få til den derre kaka in the middle of nowhere 😀

  4. Så utrolig spennende å lese om! Jeg og en venninne planlegger tur til Macchu Picchu ++ neste sommer. Dette er den mest utfyllende reiseskildringen jeg har lest om selve inka-trailen, og jeg har googlet en del! Nå gleder jeg meg bare enda mer 😀 Skal mest sannsynlig bestille via G Adventures, så godt å lese at andre har hatt gode erfaringer med de (kommentaren over).

    1. Så gøy at dere skal samme rute! 😀 Vi var i alle fall veldig fornøyde med både guider, behandling av porterne og selve ruten. Helt tipp topp! Bra du likte teksten, jeg prøvde å skrive så detaljert jeg kunne uten å gjøre det kjedelig :p Regner med dere kommer til å få en fantastisk tur!

  5. Hvilket selskap bestillte dere denne turen igjennom, og hvor lang tid i forveien bestilte dere? Vi har som plan å ta denne turen i begynnelsen av september 2021 og lurer på om vi bør bestille nå og hvor vi evt skal bestille. Ser ut som du har vært veldig fornøyd med deres selskap.

  6. Hei Janne! Vi brukte Llama Path. Var veldig fornøyde! Maten var fantastisk, guidene superflinke og alt gikk etter planen. De var litt dyrere enn andre selskap, men de sørget også for at bærerne hadde ordentlige sko og utstyr, noe som var veldig viktig for oss. Nå er det fem år siden jeg gikk denne turen, så vet dessverre ikke om ting har endret seg, men ser ut som selskapet har fått svært gode tilbakemeldinger i alle år. 🙂

  7. Interessant blogg. Opplevd mange av turene dine. Ett av høydepunktene var The Inka Trail. Organiserte Peru-reisen selv. Var 3 dager i byen for akklamatisering. I ettertid skulle vi tatt Titicaka-sjøen før Caminoen. Kameraten min fikk symptomer på høydesyke i byen, men da Caminoen startet, var han frisk og jeg fikk pusteproblemer. Dannet baktroppen med en guide som var biolog mens faren var zoolog. Fikk ei grundig innføring av dyre/fuglelivet og geologiske finurligheter pluss religion. Selve MC var for oss fantastisk. Indianerne hadde tidlige kunnskaper om mange vitenskaper, noe de måtte ha for å vite nok om dyrkningsmåter slik at de kunne overleve i den forbudte by. Selv er jeg også fra Bodø, men bor nå i vakre Steigen. Etter reiserestriksjonene blir det Balkan med tog. Takk for de flotte bildene/reiseskildringene.

    1. Hei Nils, og tusen takk for hyggelig kommentar! Er enig med deg om at camino inka og selve Machu Picchu var helt magiske opplevelser. Ufattelig fascinerende hvilke kunnskaper og evner inkaene hadde. Så gøy at du er fra Bodø! Steigen er jo også et utrolig flott sted, så vil tro det er fint å bo der. 😀 Krysser fingrene for at reiserestriksjonene letter så fort som mulig, og at verden snart blir et trygt sted å utforske igjen.

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.