På safari i Masai Mara

P1050931

 

Vi klamrer oss fast med all vår styrke. Vinduene vibrerer voldsomt. Støvet og sanden fyker over alt, både inni og utenfor skranglekassa vi sitter i. Hjulene er i grøfta og på veien samtidig.

– Is the massage good enough for you? ler sjåføren Jackson, mens vi hyler av glede av synet av giraffene og sebraene vi suser forbi. Vi er kommet til Afrika!

 

P1050556-001
Entusiastiske henger vi ut av vinduene eller taket for å ta bilder av dyrene

Ferden startet i Nairobi noen timer tidligere, hvor veien var ganske respektabel. Det gikk derimot fort over. Timevis på humpete veier gjør noe med en, og man blir om mulig enda mer giret på safarien som venter. Taket åpnes, fotoapparatene henges rundt halsen, vi reiser oss opp og kjører gjennom porten til Masai Mara Naturreservat.

Safari betyr «lang reise» på swahili. Reisen hit fra Norge har jo tross alt vært lang, men alt er glemt i det vi ser rundt oss. Landskapet er ikke flatt, men vi kan likevel se hvordan savannen strekker seg ut i horisonten. Akasietrær pryder landskapet som prikkene på en gepard. Det er nok her naturreservatet har fått navnet «mara» fra. Masai mara – et prikket landskap som tilhører masaifolket. På veien hit har vi passert mange av disse rødkledde afrikanere ute i bushen blant kyrne sine. Masaiene er et delvis nomadisk folkeslag som holder til i Kenya og Tanzania. Den røde fargen de bærer skal visstnok holde løvene unna. – Jeg har hørt at masaiguttene må drepe en løve for å kunne bli sett på som en ekte mann, sier en turist.

– Korrekt, slik var det før. Masaiguttene måtte ut i bushen og jakte ned en løve, for så å drepe den for å kunne bli sett på som en fullverdig mann og kriger, svarer Jackson, nå er det derimot blitt ulovlig å drepe en løve, heldigvis. Hvis ikke ville nok løvene forsvunnet herfra i en rasende fart.

 

P1060069
For masaiene handler det om å hoppe høyest. Den sprekeste får nemlig flest koner.

Vi står i bilen og klamrer oss fast mens vi kikker foran oss.

– Langt der borte ligger Tanzania, forteller Jackson og peker foran seg. Masai Mara er den nordlige forlengelsen av Serengeti, og mellom disse to områdene migrerer hvert år millioner av gnuer og sebra på jakt etter frodige beiteområder. Migrasjonen skal visstnok være spektakulær, noe man virkelig burde få med seg. Dessverre kom vi en uke for tidlig. Det er derimot bra på andre måter, vi slipper unna turistsirkuset!

– I høysesongen kan nok antall safaribiler gjøre at man får litt dyrehageassosiasjoner, sier en av turistene i safaribilen, og vi andre nikker enig.

Masai Mara er kjent for sine store konsentrasjoner av løve, og det går ikke lenge før vi hører noen rope «Simba!». Bilen bråbremser. Plutselig står det vakre kattedyret foran oss, studerer oss, bestemmer seg for at faren er lav og legger seg ned. Da dukker de andre opp. De rasler i det høye gresset. Tre, fire små nøster med værhår velter seg framover og kollapser fornøyd like ved.

 

P1540797
Løve heter faktisk «Simba» på Swahili

Å produsere slike små er ingen enkel jobb for herr og fru løve finner vi ut like etterpå, når vi fersker to av dem som ‘hopper i høyet’, eller skal jeg si gresset.

– Når tiden kommer for å pare seg, forlater de to løvene resten av flokken og blir borte en uke. I løpet av den uken parrer de seg opptil 72 ganger per dag, forteller Jackson oss mens vi ser sjokkerte på hverandre. – Dessuten spiser de ikke den uken de er sammen, de fokuserer bare på hverandre og på å slappe av mellom øktene, det er med andre ord hard jobb å være dyrenes konge.

 

P1050806
Løver er utrolig majestetiske dyr, gjett om det var stas å komme så nært denne karen

Bilen starter opp. Vi kjører så videre til et vannhull hvor vi blir møtt av en flokk med reservatets største og kraftigste innbyggere, nemlig elefantene.

– Elefantene kan bli hele 70 år gamle, forteller Jackson, mens elefantene står og slukker tørsten. – De kan faktisk suge opp nærmere 11 liter vann i slengen i snablene sine, legger han til, mens en av de større elefantene spruter vannet ut over ryggen sin. Så nære som vi befinner oss, kan vi nesten kjenne vannspruten treffe oss selv. Å studere disse fascinerende dyrene kunne jeg gjort i timevis, men vi må pushe videre. Det er mer å se, tiden er begrenset. Elefantene vinker oss farvel med ørene.

 

P1050925

 

Det skal finnes 95 ulike dyrearter i reservatet og vi vil se alle! Det er kanskje litt mye å be om, men det hadde i alle fall vært fint å få se «the big five». Løver, bøffel, neshorn, leopard og elefanter kalles de fem store på grunn av vanskeligheten med å jakte disse dyrene til fots. Det er også ganske vanskelig å jakte på dyrene med kameralinsene våre, hengende ut fra en bil. I alle fall den sky leoparden. Neshornet også.

Nettopp jakting er nok grunnen til at det er så få av dem å se. Neshorn er i dag en svært utrydningstruet art på grunn av ulovlig jakt som fortsatt pågår. Hornene sages av og selges på svartemarkedet til uhorvelige summer. – Hornene blir brukt til medisinske formål, fordi enkelte mener de har magiske egenskaper. De skulle bare visst at hornet er like «magisk» som håret og neglene våre.. alle tre består nemlig av det samme stoffet – keratin, sukker Jackson, mens vi retter kikkerten mot et ensomt neshorn med baken mot oss. – Nå finnes det rundt 30 neshorn her i reservatet, et nummer som har doblet seg siden 80-tallet. Heldigvis går det rette veien.

 

P1540868
De sky, og nesten utrydningstruede, neshornene er vanskelig å få øye på

P1060020

 

P1050776

 

Skinnet kan bedra, det kan man i alle fall si om bøffelen. Kanskje er det derfor mange mener at bøffelen er det farligste dyret i Afrika, og i tillegg det som dreper flest mennesker. Selv om det samme kan sies om flodhesten, er det nok en grunn til at et av kallenavnene til bøffelen er enkemakeren. Vi sitter nok rimelige trygge i skranglekassa vår, og har til nå telt fire av de fem store. Kanskje vi får nærkontakt med leoparden i morgen da?

 

P1550198

 

Solen har allerede forsvunnet bak horisonten, og mørket nærmer seg faretruende. Det samme gjør en enorm flokk med elefanter! Jeg teller ni, nei ti, nei vent, jeg teller hele 16 stykker, og de er alle på tur over veien foran oss. Jevnt og trutt trasker de over veien, faretruende nære. Vi bråbremser. KNAS, hører jeg, og plutselig ligger hele det ene bakvinduet strødd utover setet og gulvet. Vibreringen tok altså knekken på vinduet til slutt. Jaja sånn kan det gå. Like etterpå åpner himmelen sine sluser og vannet kommer horisontalt inn der vinduet engang var. Søkkvåte er vi tilbake på campen noe senere.

– Jeg hørte en elefant angrep bilen deres og knuste vinduet! utbryter en turist, mens vi fra bilen ser på hverandre og ler.

Natten tilbringer vi i permanente telt som står spredt rundt på campen Ekolong. Dusjen har sitt eget mini-telt utenfor, og å dusje ute i det fri i en dusj mens regnet høljer ned rundt er en ganske spesiell opplevelse. Lyset på campen slukkes tidlig, og man ender derfor fort i seng. Utslitte etter en lang dag prøver vi å fordøye dagens inntrykk før søvnen tar over, mens apene hopper rundt og leker på taket ovenfor.

 

P1050868
Etter timevis i safaribilen er det godt å strekke ut beina i blant!
P1050980
Grensesteinen mellom Kenya og Tanzania midt i ingenmannsland

P1050968

 

P1050972

 

P1550115

 

Neste morgen er vi tilbake i bilene før solen har stått opp. Skolebarn er allerede våkne og løper etter bilen og vinker. Masaiene gjeter kuene sine ut på beite. Vi humper inn i reservatet og passerer både elefantflokker og nysgjerrige giraffer. Mens solen sakte stiger opp på himmelen ser vi luftballonger komme ut av disen i det fjerne. Vi skal langt i dag. Savannen strekker seg ut foran oss, og etter noen timer er vi framme.

 

Mara-elven slynger seg foran oss her på grensen til Tanzania. I migrasjonsperiodene er det fult av liv her, med sebra og gnuer som febrilsk kaver seg over elven mens de prøver å unngå krokodillene. I dag er det bare flodhestene som okkuperer elvebredden. Store, tunge og dorske ligger de i gjørmen og grynter til hverandre. Redde som vi er for de kraftige kjevene, tør vi ikke gå så altfor nære. Plutselig vinker Jackson oss tilbake i bilen. Han har fått nyss om noe på intercomradioen. Vi er ikke vanskelige å be. Snart kjemper vi oss framover på gjørmete stier og alle henger ut av vinduene desperate etter å finne ut hvor vi skal. Vi nærmer oss et tre, som ser ut som en blanding mellom et tre og en kaktus. Et såkalt Euphorbia cactus. Et tre man sjeldent finner leoparder i, men der er den. Prikkete og sjenert titter den forsiktig på oss gjennom greinene.

 

P1540986

 

– Den gjemmer seg nok for noen, sier Jackson, det er ikke normalt for leoparder å klatre opp i slike trær, mest sannsynligvis ligger det nok en løveflokk under, forteller han videre. Visstnok skal dette området tilhøre en stor løveflokk, og siden løvene og leopardene er bitre fiender kan det gå ille om den ene får klørne i den andre. Ingen sier ett ord. Fascinerte over det vakre, sky dyret, sitter vi lenge og bare ser. Så blir det magiske øyeblikket brutt, og stillheten viker for motorduren av andre safaribiler som kommer kjørende. Fornøyde etter øyeblikket med leoparden, nikker vi til Jackson, og kjører videre.

 

P1550135

 

P1050986

 

P1050875

 

Alle gode ting kommer dessverre til en slutt. Bilen skrangler sakte men sikkert tilbake mot campen. Men plutselig settes gassen i bånn. Noen roper. Armer peker. En gepard suser forbi oss. Gasellen er like foran. I et byks stuper geparden i gasellen og overtar den. Vi bråstopper. Støvskyen svirrer rundt oss. I det den forsvinner ser vi geparden liggende med gasellens hals i munnen. Mens geparden sakte kveler livet ut av gasellen, står resten av gaselleflokken lenger bort og roper fortvilt til kameraten sin. Men kameraten er død. I andre enden av jordet står to mindre geparder, bare barn, og lurer på om kysten er klar. De tripper så bortover til mor og starter på herremåltidet sammen. Livets gang utspiller seg rett utenfor bilen vår.

– Dette er det ikke så ofte man opplever! utbryter Jackson entusiastisk, før vi etter en stund sakte ruller tilbake til campen med store smil, slitne øyne og fulle minnekort.

 

P1550249

 

Hvordan komme seg til Masai Mara?

Fra Oslo kan man fly til Nairobi med en mellomlanding hos flyselskapene Qatar Airways, British Airways, Air France, KLM med fler. Prisen starter på rundt 3,700,- og stiger etter sesong.

Masai Mara ligger omtrent 270 km fra Nairobi, og det tar ca 5 timer å kjøre på veier med variabel standard.

To daglige fly frakter deg fra Wilson Flyplass Nairobi, til reservatet på 40-45 minutt.

Man kan enten kjøpe en organisert pakke før man reiser hjemmefra, eller fly til Nairobi på egenhånd, og ordne safaripakken når man kommer dit.

 




Renate

Reisegal nordlending med bøttevis av eventyrlyst.

4 Comments
  1. Helt fantastiska bilder! Vi har aldrig varit på safari, trots att vi faktiskt varit i Kenya två gånger och i Tanzania en gång. Första gången vi var i Kenya blev det oroligheter i landet pga val och valfusk och vi fick fly (faktiskt ganska dramatiskt mellan brinnande bilvrak) till Tanzania. Andra gången hälsade vi på vänner och var på ett helt fantastiskt bröllop i Kenya, men hann inte med safari. Men bröllopet var häftigt:
    http://www.freedomtravel.se/2012/04/brollop-i-kenya/

    1. Synd det med safarien, men regner med dere kommer dere nedover flere ganger 😉 Bryllup i Kenya høres kjempegøy og spennende ut! Jeg skal ta å sjekke ut innlegget deres 😀

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.