Overland Afrika – fra Cape Town til Victoria Falls

1 truck, 4 land, 21 dager, 5421 km. Det finnes mange måter å oppleve Afrika på, men aller best synes jeg det er i en overland-truck sammen med gøyale mennesker fra hele verden. 

Overlanding betyr akkurat hva det høres ut som – å reise over land, og ikke med bruk av fly. Vi startet i Sør-Afrika, og kjørte og campet hele veien fra Cape Town til Victoria Falls, gjennom Namibia, Botswana og Zimbabwe. Vi har vært på safari, klatret på sanddyner, padlet, vandret og sovet under den mektige stjernehimmelen. Det har oppstått romanser, intriger, drama og gode vennskap. Vi har blitt ranet, hatt ville dyr i campen og vi mistet nesten bildekket midt ute i en nasjonalpark blant nysgjerrige løver. Det kan mildt sagt sies at disse tre ukene har vært begivenhetsrike.

Dette er ikke min første erfaring med overland-reising i Afrika.

I 2011 reiste jeg fra Nairobi i Kenya, via Tanzania og Malawi til Livingstone ved Victoriafallene i Zambia. Turen tok tre uker, og også den gang reiste vi i en truck og campet fra sted til sted. Helt siden den gang har jeg hatt lyst til å «fullføre» den siste delen ned til Kappstaden. Jeg visste derfor litt hva jeg gikk til, men samtidig ikke.

Når man har vært på en slik reise, får man ofte en del spørsmål i etterkant. Akkurat disse tenkte jeg det kunne være greit å samle i et eget innlegg, for de som kanskje er nysgjerrige på akkurat dette med å reise på overland-reise til Afrika.

Glimt fra overlandreisen

Hvilke typer mennesker drar på overland-reiser?

Akkurat dette var jeg veldig spent på selv. Sist gang reiste jeg sammen med en venninne, og da har man jo noen å være sammen med uansett om man kommer overens med de andre i gruppa eller ikke. Men når man reiser alene, føles det viktigere at gruppedynamikken stemmer. Heldigvis var gruppen på mange måter over all forventning. Aldersgruppen spredde seg fra 21 år gamle britiske Rory, som minte meg om Ron fra Harry Potter, til 67 år gamle australske Mick, som alle barna vi møtte kalte «father Christmas». Vi hadde også et spansk ektepar rundt 60 år med oss, og en australier i 50-årene som skulle ende reisen sin i Afrika på toppen av Kilimanjaro. De fleste var likevel på min egen alder og kom stort sett fra Brasil, Spania, England og USA. Mange av dem reiste også alene, og vi var langt færre kvinner enn menn. Jeg var heldig nok til å dele telt med gøyale hollandske Inge, som på mange måter var svært lik meg selv. Jeg fikk også veldig god kontakt med den sære og herlige amerikaneren Nico, som drev sitt eget selskap, reiste rundt på fulltid og brukte all ekstra tid på å lese om filosofer, lære seg kinesisk og gjøre pushups.

Enkelte skulle fortsette reisen helt opp til Nairobi, mens andre var på lengre verdensreiser og et par av dem hadde reist i 1-2 år allerede. De fleste var derimot på en litt kortere reise, slik meg selv, og fem av guttene skulle bare reise med oss de rundt to ukene mellom Cape Town og Windhoek.

(tror aldri jeg har vært med på flere gruppeselfies enn på denne turen…)

Hvordan var reiseruten?

Vi startet turen i Cape Town, kjørte opp vestkysten av Sør-Afrika, besøkte townships, vingårder og padlet på Orange River, og krysset så inn i Namibia. Der vandret vi langs kanten av Fish River Canyon og så en fantastisk solnedgang, klatret på sanddyner i Soussvlei, så ørken møte hav i byen Swakopmund, så antikk bergkunst og merkelige steinformasjoner i Spitzkoppe, dro på safari i Etosha nasjonalpark, og hadde en natt i landets hovedstad, Windhoek. Deretter bar det inn i Botswana, hvor vi møtte San-folket i Ghanzi, dro på overnattingstur i mokoroer til Okavango-deltaet, dro på safari blant giraffer og elefanter i Chobe nasjonalpark, og fikk føle naturkreftene på kroppen ved mektige Victoria Falls i Zimbabwe.

Hvor og hvordan overnatter man?

På en overland-reise som dette, overnatter man i telt. Det er dessuten en stor del av selve reiseoppelvelsen. Teltene er relativt store, og såpass høye at man kan dessuten stå i inne i dem. Man kan rulle opp tøystykket foran «vinduene», slik at man kan se på stjernene om natten gjennom myggnettingen.

Stedene man overnatter er alt fra fine campingplasser med femstjerners fasiliteter til villcamping langt inn i bushen, milevis fra toaletter og dusj. Det overrasket meg at stort sett alle campingplassene vi bodde på hadde basseng, hvor man kunne avkjøle seg etter en lang dag på veien.

Et par av overnattingsstedene våre underveis

Hva med maten og måltidene da?

Vi hadde faktisk med oss egen kokk, men vi hjalp også til underveis. Vi ble delt inn i grupper som rullerte på oppgavene vi gjorde fra dag til dag, så enkelte dager vasket vi opp, og andre dager hjalp vi til med å lage mat.

Maten var svært variert og utrolig god hver eneste dag. Frokosten var oftest enkel, med alt fra brød, yoghurt, cornflakes og frukt til enkelte dager, til stekt egg og bacon, toast og pannerkaker andre dager. Lunsjen bestod ofte av tomat, agurk, salat, pasta, ris, egg, potetsalat, tunfiskrøre eller annet kjøtt, ost og brød, så man kunne lage salat eller sandwich. Ved et par anledninger måtte vi også pakke lunsj på morgenen fordi vi skulle kjøre langt den dagen. Middagene var alltid et høydepunkt med alt fra diverse kjøttgryter, pastaretter, salater, hamburgere, gratinert gresskar og grillet oryx, kudu- og springbokkjøtt. Jeg tror vi alle la på oss et par tusen kilo før reisen var omme.

Vi spiste også ute ved et par anledninger, blant annet i Swakopmund, Windhoek og Victoria Falls, og jeg fikk blant annet testet ut østers for første gang (!).

Underveis måtte vi hjelpe til med kokkeleringen

Hvordan ser en vanlig dag ut på en slik overland-reise?

En vanlig dag på overland? De finnes ikke! Alle dagene er forskjellige. Neida, det finnes selvfølgelig en del likheter og rutiner fra dag til dag. Å våkne tidlig, ta ned teltet, lage frokost, spise frokost, pakke inn i trucken, finne seg seter (vi rullerte hver dag), se spennende ting underveis, dostopp (bushy bushy), andre stopp, mer bushy bushy, komme fram, sette opp teltene, lage lunsj, spise lunsj, slappe av, lese bok, ta en lur, slappe av ved bassenget, snakke med andre reisende, ta seg en øl, cider eller litt vin, lage middag, spise middag, få briefing fra guiden om hva som skal skje dagen etter, ta på myggspray (i flere omganger), bli stukket av mygg likevel, se på stjernene, leke mafia eller snakke, mer øl, cider eller vin, kanskje en tur i baren og sovne til lyden av ville dyr utenfor teltduken.

Fine møter og øyeblikk underveis

Hendelser som skilte seg ut på reisen, både negative og positive?

Da et av hjulene på trucken løsnet inne i nasjonalparken Etosha, like ved noen sovende løver. Da jeg ble frastjelt alle kontantene rett ut av vesken min, og måtte tilbringe et par timer på politistasjonen i Kasane, Botswana. Da en elefant kom valsende rett forbi teltet vårt på kvelden i Elephant Sands, og sjakaler og kudu kom på besøk på campen utenfor Etosha. Å se hvor spartansk og trasig de lokale bodde i township’ene utenfor Cape Town. Den ville solnedgangen og doble regnbuen vi så ved Fish River Canyon. Kysset om kvelden foran vannhullet i Etosha. Da en flodhest stakk opp hodet bare meter unna kanoen vår i Okavangodeltaet (og vi fikk høre at samme kano var blitt delt i to av en flodhest året før…). Å se svære grupper giraffer på nært hold i Chobe, og natten vi tilbrakte i telt inne i selve nasjonalparken. Da vi spiste påskemiddag i bushcampen inne i Okavangodeltaet. Da vi delte ut fotballer til lokale barn, som ble så overlykkelige glade. Det gode samværet med gjengen, alle de gale øyeblikkene og alle de fine samtalene.

Hvilket selskap reiste jeg med? 

Jeg brukte lang tid på å velge selskap denne gangen. Sist endte vi opp med å reise med Acacia Overland, som funket veldig bra. Denne gang stod jeg mellom Nomad Africa og On The Go Tours/Africa Travel Co. Jeg endte til slutt opp med sistnevnte, og reiseruten og selve opplegget funket veldig bra. Crewet og trucken levde derimot ikke helt opp til forventningene, for å si det mildt.

Guiden var bare 28 år og kom fra Sør-Afrika, og dette var hennes første tur på egenhånd etter hun hadde begynt å jobbe for Africa Travel Co. Sjåføren var i 50-årene og også fra Sør-Afrika, og kokken omtrent like gammel og kom fra Zimbabwe. De to sistnevnte hadde jobbet sammen tidligere, men dette var første gangen de arbeidet med guiden. De bød på en del problemer da de hadde forskjellige måter å gjøre ting på, noe som igjen gav dårlig stemning og gikk ut over oss. Hverken guiden eller sjåføren oppførste seg profesjonelt, og baksnakket både hverandre og oss, til andre. Det var flere hendelser som gjorde oss alle ganske sjokkerte… Vi fikk til og med høre at sjåføren fikk sparken på returreisen til Cape Town, fordi han oppførte seg rasistisk mot en asiatisk deltaker.

Trucken het Quicksilver og hadde bare afrikansk aircondition (å kjøre med vinduene åpne), og ingen gardiner, så det ble temmelig varmt å sitte ved vinduene i stolsteiken. Det var plass til 24 stykker, men siden vi ikke var fulltallig, hadde vi litt plass til overs. Da jeg reiste med Acacia hadde vi bagasjen vår i egne låsbare skap bakerst i trucken, men den muligheten hadde vi ikke denne gang. Derfor måtte vi pakke opp og ned sekkene våre hver eneste morgen og kveld, og lempe sekken inn i bagasjerommet under trucken, noe som var noe tungvindt i lengden. Dessuten funket ikke låsen på døren til trucken i begynnelsen, noe som gjorde ting litt kompliserte, og vedlikeholdet var generelt manglende.

Selskap som Dragoman, G Adventures og Drifters har også overlandreiser langs samme rute, men er en god del dyrere og truckene virket stort sett fulle av 19-20-åringer på partyferie (ikke helt min cup of tea).

Hva koster det?

En reise som dette er ikke akkurat billig, men når man tenker over alt man får inkludert, er det ikke så ille likevel. Spesielt dersom man reiser alene, og ikke har noen å dele leiebilutgifter og lignende med. Jeg betalte ca. 14,000 kroner for mine tre uker med On The Go, og det inkluderte all transport, overnatting, det meste av safari-opplevelsene og stort sett all maten. Enkelte måltider, game drives og lommepenger kom utenom.

Jeg betalte 995 euro før jeg dro, og 500 dollar i «local payment» på velkomstmøtet for overlandreisen. On The Go Tours har dessuten ofte «2 for 1 deals», hvor man kan få turen for halv pris dersom man reiser med andre.

Enkelte opplevelser er bare «priceless», er det ikke det de sier?

Hva må man pakke med seg på en overland-reise til Afrika?

På en reise som dette, hvor man stort sett overnatter i telt, er det et par ting man bare må ha med seg. Sovepose er for eksempel absolutt nødvendig, og selv om liggeunderlag som oftest er inkludert, vil man sove enda bedre om man har med seg et ekstra selv. Jeg er også veldig glad for at jeg tok med en vanlig hodepute (som jeg gav lokale da jeg forlot).

Ellers er hodelykt, strømadapter, powerbank, gode sko, toalettpapir, våtservietter, hurtigtørkende håndduk, vaskemiddel og tørkeline, og en liten sekk for dagsturer kjekt å ha. Husk reiseforsikring, samt å ta aktuelle vaksiner og skaffe deg malariaprofylakse. Glem for all del heller ikke kameraet! På en reise som dette er det uendelig med flotte fotomotiv. Et teleobjektiv eller kamera med god zoom er dessuten nødvendig for å ta gode bilder av dyrelivet på safari.

Ta dessuten med en god dose tålmodighet. På en reise som dette er det sjelden at ting går som planlagt.

Når man skal telte i flere uker, er det en del ting som er praktiske å ha med seg. Dessuten er det lurt å pakke i sekk framfor koffert.

Hva med visum, trenger man det?

Både ja og nei. Mellom Cape Town og Victoria Falls var det bare i Zimbabwe jeg trengte å kjøpe visum, ellers fikk vi bare stempel i passet fra de ulike landene ved innreise. Visumet til Zimbabwe kostet 30 dollar, og gikk greit å få på grensen. Reiser man helt opp til Nairobi, må man også kjøpe visum for både Tanzania, Kenya, Zambia og Malawi. Disse mener jeg å huske at man også kunne kjøpe på de ulike grensene for et gebyr i USD.

Sesriem canyon – En av mange spennende steder vi besøkte underveis

Er dette noe jeg kan anbefale videre?

Oh yes. Selv om turen ble noe merkelig med tanke på crewet, er det likevel et eventyr jeg aldri kunne tenke meg å vært foruten. Jeg traff utrolig mange fine folk, som har like erfaringer, mål og drømmer som meg selv. Jeg fikk mange nye opplevelser, både på godt og vondt, som kommer til å prege meg videre.

Jeg er som tidligere nevnt (sikkert fem hundre ganger), mest glad i å reise rundt på egenhånd. Når det gjelder Afrika, er det gjerne en del mer komplisert, tidkrevende, dyrere og mer utrygt å reise alene enn mange andre steder. Da er overland-reiser som dette en genial måte å komme seg rundt på.

Egne innlegg om blant annet Namibørkenen, Etosha, Okavangodeltaet og Chobe nasjonalpark kommer etterhvert.

Kart over steder vi besøkte underveis:

Har du reist overland som dette selv, eller er det en reiseform du kunne tenke deg å teste ut?




Renate

Reisegal nordlending med bøttevis av eventyrlyst.

8 Comments
    1. Tusen takk for det, dere! Det var absolutt både en gøyal måte å reise på, og ikke minst en fin gjeng jeg reiste sammen med. 😀

    1. Så gøy å høre at du kunne tenkt deg samme reiseform selv! Etter denne turen, så jeg at det kan være noe for alle (så lenge man liker å campe da). Anbefales ? Tusen takk!

  1. Min absoluta drömresa är att få åka i Afrika med bil med tält på taket under en lång period. Om jag inte får ihop det är det här klart ett alternativ. Jag hoppas du fyller ditt flöde med alla upplevelser!

    1. Åh, det er faktisk en drøm jeg har også! Hadde litt lyst å gjøre denne ruten selv i bil med telt på taket, men det ble vanvittig dyrt når det bare var meg… Det får heller bli en annen gang, i en annen del av Afrika. 😉

  2. Jeg booket Victoria Falls og safari i Chobe i går! Så gleder meg til innlegget om Chobe kommer. Det er ifs først i september, så er jo en stund til. Men ganske i ekstase i alle fall.???

    1. Fantastisk! Skjønner godt at du er i ekstase. 😀 Skal se om jeg får skrevet og publisert innlegget om Chobe i løpet av februar, senest mars. Det er ekstremt mange innlegg som venter å bli skrevet for tiden, haha.

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.