Min rundreise i Mellom-Amerika

Nesten seks uker, syv land og en milliard timer på buss senere er jeg hjemme igjen. Det har vært en virvelvind med opplevelser i Mellom-Amerika, og jeg kommer nok til å trenge flere måneder på å fordøye alle inntrykkene.

Dette innlegget blir en liten oppsummering, før mer detaljerte innlegg fra de forskjellige stedene og opplevelsene kommer etterhvert.

Antall busser tatt: 32 (pluss et par bybusser)

Antall kilometer med buss: 3,665

Antall kyllinger sett på de såkalte «kyllingbussene»: 0, men så tross alt to kjøleskap

Antall stopp pga motortrøbbel: 5

Antall punkteringer: 1

Antall overnattingssteder: 15

Antall båtturer: 6

Antall Maya-ruiner: 4 (Copan, Chichen Itza, Tikal og Tulum)

Antall vulkaner besteget: 4 (inkludert Masaya som ble «besteget» med bil)

Antall vulkaner aket ned: 1

Antall timer i hengekøya: 127749

Antall tacos: 485798473

Antall myggstykk: Altfor mange…

Turens høydepunkt: Snorkling med hai og rokker i Belize, ziplining, de hengende broene og å se dovendyr i det fri i Costa Rica, vulkanboardingen og øya Ometepe i Nicaragua, solnedgangen ved templene i Tikal i Guatemala, nydelige Tulum i Mexico, Copan Ruinas generelt, og ikke minst alle de flotte og hjelpsomme menneskene jeg har møtt underveis.

Turens minus: Matforgiftning i Mexico, de enorme bølgene på vei til Ometepe, loppestikkene jeg fikk ved sjøen Atitlan som fortsatt klør som fy, bussreisen mellom Nicaragua og El Salvador, den sinnsyke hjemreisen som tok over 30 timer og inneholdt mye mer stress, forsinkelser og venting enn hva som skulle være mulig. Men alle reiser har jo sine opp og nedturer, og oppturene ville nok vært noe mindre gøy om nedturene var færre. Eller hva?

Costa Rica

Det var nok på mange måter greit å starte reisen i Costa Rica. Landet er et av de mest populære og tilrettelagte for turister i Mellom-Amerika. Likevel fikk turen en litt rocky start da jeg min andre natt i landet ble vekket av heftig banking på døra av naboene på posadaen jeg bodde på, hvor de spurte om alt var ok med meg siden de selv nettopp hadde blitt ranet mens de sov (!). Likevel slapp jeg unna trøbbel selv, og storkoste meg i Cahuita på den karibiske kysten, samt i La Fortuna og Monteverde. Jeg fikk sett massevis av dovendyr, apekatter, vulkaner og zip-linet over og gjennom tåkeskogen. Ikke minst var det gøy å få være med på prosessen ved å lage sjokolade, alt fra å hente inn kakaobønner fra trærne til å slurpe den nylagde sjokoladen i seg.

Nicaragua

Jeg ble advart mot Nicaragua fra mange av de jeg møtte i Costa Rica. Jeg fant aldri ut hvorfor, og endte opp med å elske landet. Jeg fikk en fantastisk start på oppholdet med noen fine dager på vulkanøya Ometepe, hvor jeg bodde hos lokale, leide scooter for å utforske de vakre omgivelsene. Deretter dro jeg videre til ekstremt fargerike Granada, hvor jeg spiste deilig mat og dro på kveldstur til den aktive vulkanen Masaya hvor rød røyk steg opp fra krateret hvor lavaen boblet. Til slutt stod spennende Léon for tur, med sin revolusjonshistorie, mange veggmalerier og ekstremt hvite katedraltak. Herfra tok jeg også turen til vulkanen Cerro Negro, klatret opp og aket ned igjen 500 høydemeter på et plankebrett!

El Salvador

Etter tidenes lengste og mest ubehagelige bussreise fra Nicaragua via Honduras, ankom jeg hostellet i San Salvador klokken seks på morgenen, hele seks timer forsinket. Planen var å bli der i tre netter, men jeg endte heller opp med å forsette videre vestover til landets nest største by, Santa Ana, og heller ha den byen som min base. Der fikk jeg utforsket byen og vulkanen med samme navn, spist masse pupusas og bli litt bedre kjent med landet som de fleste anser som for farlig å reise til på en gjennomreise i Mellom-Amerika.

Honduras

I det store landet Honduras, besøkte jeg bare den sjarmerende byen Copan Ruinas mot grensen til Guatemala (pluss at jeg måtte krysse deler av landet på reisen mellom Nicaragua og El Salvador). Copan Ruinas var likevel en stor overraskelse, og jeg ble mektig sjarmert av den lille byen allerede på bussen dit. Jeg fikk utforsket Maya-ruinene Copan nærmest alene, sett papegøyer i det fri, drukket kakao slik Mayaene gjorde det, og vandret gjennom endeløse brosteinsgater og vakre smug.

Guatemala

Guatemala var et av landene jeg hadde gledet meg mest til, siden jeg hadde hørt så mye fint om landet fra andre lesere. Det ble fort lett å skjønne hvorfor. Likevel var det et lite sjokk å vandre rundt i Antiguas gater hvor det nesten var flere turister enn lokale å se, og de lokale som var der absolutt skulle ha deg til å kjøpe ditt og datt. Vakker var byen uansett! Jeg dro på vulkantur til Pacaya, som hadde utbrudd underveis og var varm nok til at vi kunne smelte marshmallows og late som vi var på campingtur. Deretter ventet noen avslappende dager ved innsjøen Atitlans bredder på meg, før jeg tok nattbussen opp til fargerike Flores og magiske Tikal.

Belize

Belize er ikke et særlig stort land, og jeg utforsket heller ikke særlig mye av det. Men det ble noen dager på den herlige øya Caye Caulker, hvor alle de lokale virket som Bob Marley blodfans, hvor sjømaten var nydelig, havet skikkelig turkis og timene i hengekøya ble mange. Dessuten var det litt godt å kunne snakke engelsk igjen (Belize er det eneste landet i Mellom-Amerika som har engelsk som morsmål, og ikke spansk). På grunn av øyas plassering langs det store barriererevet, måtte jeg også ut på snorkletur – og der var det minst like mye å se som det var ved Great Barrier Reef i Australia. Dessuten kom vi kjempenært innpå både rokker og hai!

Mexico

Jeg avrundet reisen med en uke i Mexico. Her stoppet jeg først i Tulum med sin nydelige strand og Maya-ruiner, som har en helt magisk plassering på klippene ut på havet. Jeg spiste dessuten massevis av tacos og dro på jakt etter byens overraskende mange fine veggmalerier. Deretter stod den fargerike byen Valladolid lenger inn i landet for tur. Herfra er et besøk til Chichen Itza et must, og med det fikk jeg også avrundet turen min til verdens syv underverk. Dessverre gikk et par av stedene jeg skulle besøke i vasken da jeg plutselig våknet med matforgiftning, og gjorde at turens siste dager ble heller kjipe. Å reise er sjeldent så glamorøst som det høres ut som, haha.

Litt praktisk informasjon

Transport

Jeg fulgte for det meste den typiske «Gringo Trail» gjennom Mellom-Amerika, og reiste hovedsakelig rundt med buss, og helst lokale busser. Over veldig lange distanser valgte jeg derimot shuttles, eller litt mer komfortable busser, som for eksempel nattbussen mellom Guatemala City og Flores. På den lengste strekningen av alle (mellom Leon, Nicaragua og San Salvador, tok jeg derimot en såkalt kyllingbuss (lokal gammel amerikansk skolebuss) som endte opp med å ta nesten 20 timer (sterkt forsinket). Costa Rica og Mexico hadde de mest komfortable lokalbussene, selv om det kunne bli svært humpete og varmt i de som ikke hadde aircondition (det fant man på de færreste, det store unntaket er ADO-bussene i Mexico).

En veldig grov skisse av reiseruta gjennom Mellom-Amerika, øverste del av Mexico er ikke med på dette kartet.
Visum og grensepasseringer

Nordmenn trenger heldigvis ikke søke visum til noen av disse landene i Mellom-Amerika. Likevel må man betale for inn- og utreise fra flere av landene. Jeg betalte ingenting inn i Costa Rica, men 7 dollar ut av landet, 13 dollar for å komme inn i Nicaragua, 2 dollar ut av Nicaragua igjen og 3 dollar inn i Honduras. Inn og ut av El Salvador og Guatemala betalte jeg ingenting, heller ikke ut av Honduras eller inn i Belize. Ut av Belize betalte jeg derimot totalt 20 dollar (noe som allerede er dyrt, og er en avgift landet planlegger å øke enda mer). I Mexico må man bare betale dersom man oppholder seg i landet mer enn seks dager, og da er visstnok kostnaden 500 pesos (ca. 250 kr). Ofte er inn- utreise til Mexico inkludert i flybillettene. I mange av landene kan man oppholde seg inntil 90 dager ved innreise, men for Guatemala, El Salvador, Honduras og Nicaragua gjelder 90-dagersregelen totalt for alle fire landene.

Costa Rica er også litt vanskelige når man skal på en slik reise som dette fra land til land, fordi de krever bevis på at man reiser ut av landet igjen og da er en bussbillett tydeligvis ikke god nok (selv om den koster 65 dollar…). På flyplassen i Florida tvang de meg derfor til å kjøpe en returflybillett ut av Costa Rica til 70 dollar før jeg kunne sette meg på flyet, og lovet at jeg kunne avbestille den og få pengene tilbake. Da jeg ankom Costa Rica var det derimot ingen spørsmål om jeg hadde billett ut av landet, så jeg avbestilte returbilletten, men har fortsatt ikke fått pengene tilbake. Så det var kanskje ikke Costa Rica som er vanskelige, men heller Spirit Airlines…

Når det er sagt skal det også sies av grensepasseringene i Mellom-Amerika var noen av de hyggeligste jeg har vært borti. Alle kontrollørene var svært vennlige, og slo gjerne av en prat før de sendte deg videre. Det var ingen som prøvde å lure til seg noe ekstra cash, slik jeg også hadde lest om før jeg dro.

Sikkerhet

Hvis man ser bort fra hendelsen den ene natten i Cahuita (som ikke påvirket meg direkte uansett), så skjedde det heldigvis ingenting «skummelt» på denne reisen. Jeg hadde lest og hørt mye på forhånd om at denne delen av verden er både farlig og ikke minst at det kanskje ikke er det beste stedet for kvinner å reise alene. Dette opplevde jeg altså ingenting av selv, uten at jeg tok noen spesielle forholdsregler annet enn det vanlige. Jeg traff derimot et par fra USA som hadde vært på sykkeltur i Guatemala, tok feil vei og endte opp med å bli robbet for nærmest alt de hadde – til og med syklene. Så det skjer selvfølgelig, men jeg tror også det at regionen skal være så ekstremt farlig og skummel har med en del misforståelser å gjøre. I Costa Rica advarte både andre reisende og lokale meg fra å dra til Nicaragua, selv om de ikke hadde vært der selv, de hadde bare «hørt» at det skulle være så farlig der. Ironisk nok opplevde jeg ingenting negativt i Nicaragua, mens det var i «trygge» Costa Rica jeg kom tett innpå den episoden med ranet i naborommet.

Både Mexico, Guatemala, El Salvador og Honduras kommer høyt opp på kåringer over verdens farligste land. Selv om kriminaliteten selvfølgelig er et stort problem i enkelte områder i disse landene, handler det som oftest om gjeng-relatert kriminalitet, og det er sjeldent turister blir rammet. Men det lønner seg å vite hvilke områder man burde unngå, og å ikke gå rundt med verdisaker man er redde for. Lommetyveri er det man kanskje burde passe seg mest for. Ellers burde man legge de største bekymringene fra seg, og heller nyte tiden man har i denne fantastiske regionen.

Du har kanskje reist i Mellom-Amerika selv? Hvor likte du deg best?




Renate

Reisegal nordlending med bøttevis av eventyrlyst.

24 Comments
  1. WOW Renate sikke en spændende rejse, du har været på og sikke mange oplevelser du har fået med hjem i bagagen.
    Glad for at du gjorde det trods alle advarslerne. Man skal ikke altid høre på dem men bare følge sin sunde fornuft. Det er mere farligt at sætte sig ind bag rattet i sin bil og køre en tur på motorvejen i hvert fald i Danmark.
    Respekt for at du rejste så lang med lokal bus – tror ikke lige jeg ville have tåldmodigheden til det;-)

    Jeg glæder mig meget til at læse mere om din rejse 🙂

    /Annette

    1. Både bagasjen og hodet er fullt av minner og opplevelser, hehe. Når det gjelder sikkerheten så kan man selvfølgelig være uheldig, men som du sier så kan man være akkurat like uheldig hjemme. Jeg tenkte spesielt på det når jeg satte på busstasjonen i Cancun og hadde påbegynt hjemreisen, og leste om terroraksjonen i Stockholm. Ting kan skje hvor som helst, men sjansen er selvfølgelig alltid ganske liten så lenge man tar vare på seg selv og ikke setter seg selv i uheldige situasjoner. Det hadde uansett vært svært kjedelig å skulle blitt hjemme fordi enkelte mener slike steder KAN være farlige!

      Haha, enkelte av bussreisene var en tålmodighetsprøve – det skal være sikkert. 🙂 Tusen takk for fin kommentar, flere innlegg om reisen kommer fortløpende!

  2. Spændende rejse! Godt, at du ikke lyttede til alt det negative! Jeg håber at jeg snart kommer forbi Mellemamerika, så glæder mig til at læse mere om dine oplevelser ?

    1. Jeg er enig at det er godt jeg ikke hørte på det negative som ble sagt! Husker jeg fikk samme type tilbakemeldinger da jeg besøkte Rio i Brasil, også der både fra turister og lokale. Man hører jo også om kriminaliteten der i byen, men selv om vi tilbrakte flere dager der, reiste rundt med kollektivtransport og gikk alene både her og der i byen, kom vi aldri opp i trøbbel. Ting kan selvsagt skje, men det betyr ikke at de skjer med alle, alltid. Tar man bare med seg sunn fornuft og en liten dose flaks, så klarer man seg tydeligvis helt fint. 🙂

  3. Åh, så gøy, jeg skal innom AKKURAT de samme stedene utenom El Salvador i juni!!! Gleder meg så mye! Blir gøy å lese flere innlegg om opplevelsene dine i ukene fremover 😀

    1. Så artig at du skal til de samme stedene! Heldige deg som har alt dette foran deg. 😉 Skjønner godt at du gleder deg, det var en helt fantastisk reise med mange spennende nye møter og opplevelser fra land til land. 😀

  4. Herreguuud så artig å lese! Som å være tilbake. Minus Mexico og El Salvador, som jeg gjerne drar til en annen gang. Så bra du likte deg der! Personlig likte jeg Guatemala best, og Belize. Hadde det kulest i Honduras egentlig. Nicaragua overrasket veldig positivt også. Vanskelig det her…

    1. Så gøy! Haha, jeg har også veldig vanskelig for å klare å bestemme meg for hvor jeg likte meg best. Jeg fikk jo egentlig ikke noe dårlig inntrykk av noen av disse stedene, men til gjengjeld fikk jeg skikkelig mange gode inntrykk. Guatemala og Belize var som ventet en høydare, mens Copan Ruinas i Honduras var overraskende flott. Costra Rica likte jeg veldig godt, men Nicaragua overrasket på sin måte og jeg sitter igjen med noen helt magiske opplevelser der. El Salvador overrasket også, men der hadde jeg jo ikke mer enn et par dager. Mexico likte jeg også, men der skulle jeg også gjerne hatt mer enn en uke (og ikke blitt syk). Så det er veldig vanskelig å skulle velge hvor man liker seg best altså. Derfor sier jeg heller bare at jeg likte Mellom-Amerika veldig godt sånn generelt. :p

  5. Litt av en reise. Flott skildring og mange flotte bilder gjør at jeg får lyst til å ta turen 🙂 Jeg var i Sør-Amerika i fjor sommer men ser at Mellom-Amerika også bør besøkes 🙂

    1. Tusen takk for fine ord, Laila! Hvis du har vært i Sør-Amerika, er nok sjansen stor for at du ville likt deg i Mellom-Amerika også. 🙂 Jeg synes det var store likheter mellom mange av landene både der og lenger sør. Spesielt Peru og Guatemala fant jeg mange likheter mellom. Turen i Mellom-Amerika gjorde også at jeg fikk enda større lyst til å se mer av Sør-Amerika, som f.eks. Ecuador og Colombia. 🙂

    1. Tusen takk for det! Det var en spennende region å reise gjennom. På mange måter slik jeg hadde sett for meg, men også ganske overraskende på andre måter. Dersom man liker regnskog, vulkaner, nydelige strender, god mat og fargerike gamle byer, så er dette et sted man burde dra. 😀

  6. Kult! Godt å høre at du hadde en bra opplevelse! Men det var jo godt det ikke var deg som ble rana helt på starten av turen, ellers kan det jo hende du hadde sittet igjen med en litt annen følelse. Dette er faktisk mye av samme ruta jeg tok for 8 år siden, bare at jeg reiste andre veien. Men jeg var ikke i El Salvador og dro isteden til Panama. Det jeg angrer på er at jeg ikke dro til Caye Caulker – det så helt nydelig ut!!

    1. Jeg er glad jeg slapp unna opplevelsen å bli ranet, det er sikkert. Det stakkars paret som ble rammet var i slutten av reisen sin gjennom Costa Rica, men valgte likevel å dra hjem et par dager tidligere enn planlagt siden de følte ferien var ødelagt. Veldig trist!

      Panama skulle opprinnelig være en del av reiseruta, men jeg fant ut at det ble altfor hektisk å skulle presse enda et land inn i de få ukene jeg hadde. Så det får heller bli en annen gang. 🙂 Caye Caulker var en flott øy! Kan absolutt anbefale den, selv om prisnivået nok er en del høyere enn på de andre fine øyene i landene rundt.

  7. WOW! Føler meg som en Paradise Hotel-deltaker av en reiseentusiast nå etter å ha klikket litt rundt på bloggen din! Haha 😀 Virker som du opplever helt fantastiske ting, gir meg lyst til å «kvinne» meg litt opp – selv om jeg prøver av og til, men alltid ender opp med konklusjonen: jeg er et resort-menneske. Gleder meg til å kikke mer på bloggen din! Klem

    1. Haha, så hyggelig å høre! Det har absolutt blitt mange fine opplevelser gjennom årene. Det å reise gir meg så utrolig mye, og jeg kunne aldri vært det foruten! En fin kombinasjon av opplevelser og avslapping på reisefot er det ultimate, synes jeg (selv om det ofte er så mye jeg vil se og gjøre at avslappingen kommer i siste rekke…), og da er jo resortlivet bra. Tusen takk for fin kommentar 😀

  8. For en herlig reise! Jeg har vært på mange av de samme stedene, og likte regionen veldig godt. Vanskelig å plukke ut en favoritt! Det som kanskje overrasket meg mest, var at det var nærmest folketomt ved ruinene i Copán. Det stedet fortjener flere besøkende.

    Jeg opplevde heller ikke noe skummelt i Nicaragua til tross for advarsler om at det var farlig å reise dit.

    Belize og Mexico er fremdeles uoppdaget for min del, så jeg håper jeg kommer meg dit en gang.

    1. Kjenner meg igjen i at det er vanskelig å velge ut en favoritt fra en slik region. Alle stedene har massevis av positive kvaliteter som gjorde de veldig interessante å besøke. Copan (spesielt i forhold til de andre ruinene) var nesten øde når jeg besøkte også, og selv om det var godt å kunne utforske uten å måtte vente i kø, så fikk man jo god tid til å lure på hvor alle andre turister befant seg i regionen. Byen Copan Ruinas gjorde egentlig at jeg fikk mersmak av resten av Honduras.

  9. Så gøy at du likte Sentral-Amerika! 🙂
    Jeg reiste rundt der i fire måneder og reisen endret meg på mange måter.
    Og Nica er en upolert juvel. Guatemala er en bombe av farger …
    Eneste jeg angrer på er at vi reiste litt vel kjapt gjennom Costa Rica…skulle gjerne sett mer av det landet (sier den nyfrelste yogi, haha).

    Måtte flire da du skrev om loppene i Atitlan. Jeg fikk også lopper i soveposen der. Venninnen min som jeg reiste med, hadde en venninne (som jeg også kjente litt) som bodde oppe i åsen ovenfor Panajachel. I et egetbygget hus, sammen med den meksikanske kjæresten og med en vanvittig utsikt utover innsjøen.
    Han hadde en hund, en husky, og denne klødde konstant pga lopper.
    Da vi skulle overnatte hos dem, ble vi av en eller annen grunn plassert på teppet til hunden! Heldigvis forsvant de fort da vi flyttet ut derfra 😀 De foretrakk hund.

    1. Så herlig at du hadde fire måneder i regionen! Da vil jeg tro du fikk et skikkelig innblikk i de ulike stedene. 🙂 Hehe, synd med de loppene altså. De hadde flere hunder der jeg bodde også, og de var alltid svært glade i kos. Jeg reagerte ikke på at de klødde seg så mye, før jeg begynte å klø selv. 😉 Heldigvis fikk jeg ikke flere stikk når jeg dro derfra, som du sier, foretrakk nok loppene hunden. Men stikkene (som nå nesten er borte) klør faktisk enda enkelte dager!

      1. Wow, da skal jeg kanskje være glad for at det sluttet å klø ganske fort. Til gjengjeld hadde jeg en diaré som fulgte meg på store deler av reisen. Noe skal det jo være 😀

        1. Huffsann! Ja, noe skal det være 😉 Nå har det heldigvis sluttet å klø, og stikkene ser ut til å ha forsvunnet. Akkurat i tid til at myggen sånn smått begynner å dukke opp her nord, haha.

  10. Hei – hadde vært veldig interessant å vite hvor mye tid du brukte på de forskjellige landene? ?

    1. Hei! Jeg var på tur i seks uker og brukte mesteparten av tiden i Costa Rica, Nicaragua og Guatemala. Dernest Mexico og bare noen dager hver i Belize, El Salvador og Honduras.

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.