En verden uten dyrerikets mangfold

Se for deg den afrikanske savannens store mangfold. Hva ser du? Giraffer som løper. Antiloper som gresser. Elefanter som drikker fra et vannhull. En løve som ligger og ser bort på en stor flokk sebra. Kanskje er du så heldig at du får se et neshorn eller to også.

Så kan du se for deg den afrikanske savannen uten neshornene. Uten elefantene. Fortsetter den ulovlige jakten på elfenben, vil begge disse dyrene være utryddet innen får år. Kanskje vil barna dine være den første generasjonen som ikke får muligheten til å se disse majestetiske dyrene i det fri.

Rundt 30,000 elefanter blir drept hvert år. Langt fler enn de som fødes. Siden 1989 har antallet elefanter faktisk blitt halvert. Nå finnes det bare rundt 400,000 afrikanske elefanter igjen i det fri. Situasjonen er enda verre for neshornene. Bare rundt 4,500 svarte neshorn og 20,000 hvite neshorn er igjen på kontinentet. Det nordlige hvite neshornet finnes det bare 3 individer igjen av i hele verden, alle i fangenskap.

Det er derimot ikke bare elefantene og neshornene fremtiden ser mørk ut for.

WWF kom i dag ut med en ny rapport, som viser at over halvparten av verdens dyreliv har blitt utslettet siden 70-tallet. På 40 år har vi mennesker altså klart å mer enn halvere verdens dyreliv.

WWF mener vi står midt oppe i en ny masseutryddelse.

Denne gangen kan vi ikke skylde på trusler som vulkanutbrudd eller astroider som treffer oss fra det ytre rom – denne gangen er det vi mennesker som må ta all skyld. Vi har rett og slett gjort dette selv.

Dersom denne trenden fortsetter slik den har gjort, vil to tredjedeler av verdens dyreliv være utryddet innen 2020. To tredjedeler. Tygg litt på den.

Antallet dyr på kloden har altså blitt kraftig redusert, og flere av artene har blitt så reduserte at de nå rett og slett er utryddet. Eksempler på arter som menneskene har utryddet de siste hundreårene gjennom jakt og ødeleggelse av dyrenes leveområder, inkluderer den tasmanske tigeren, dodo-fuglen på Madagaskar, javatigeren og den kaspiske tigeren, stellars sjøku, zanzibar-leoparden og utallige variasjoner av amfibier. Og dette er bare noen av de største og mest kjente dyrene, listen er mye lengre.

Faktisk er nå nesten to tredjedeler av verdens største dyrearter utryddningstruet. Drømmer du om å engang ta med barna eller barnebarna dine på safari for å se «the big five» i Afrika? Det er store muligheter for at den drømmen etter hvert blir umulig å gjennomføre. Elefanter, neshorn, bøffel, løver og leopard utgjør de fem store, eller «the big five», og av disse er elefanten og neshornet utrydningstruet, og leoparden og løven er også i faresonen. Hva vil den afrikanske savannen være uten disse?

Andre ikoniske dyrearter som holder på å forsvinne er fjellgorillaene, sjimpansen, snøleopardene, organgutanger, pandaen, tigeren, blåhvalen, finnhvalen, flere delfinarter og større havskilpadder, asiatiske elefanter og neshorn, isbjørnen, og mange, mange fler.

Årsaken til dette store problemet er blant annet at leveområdene til disse artene holder på å forsvinne til fordel for menneskelig aktivitet. Skoger kuttes ned, veier bygges gjennom villmarken og både havet og innsjøer fylles med skadelig avfall. Dessuten har uregulert jakt, både ulovlig og lovlig, gjort at svært mange dyreliv har gått tapt, både på land og til sjøs. Klimaforandringer og forurensning er et annet stort, globalt problem.

Dette er også et problem i Norge. I andre land passer gjetere på dyrene som er på sommerbeite. I Norge sender man småfe upåpasset opp i fjellet og ut i villmarka, og vil heller utrydde rovdyrene som bor der naturlig når de forsyner seg av den store buffeten som blir sendt rett opp og fram til dørstokken deres. Hva har skjedd med å ta ansvar? Arter som bjørn og ulv har vært en del av den norske faunaen fra lenge før Norge ble Norge, og at man nå ønsker å jakte dem til utryddelse bare fordi man er for «late» til å passe på dyrene sine selv, er helt latterlig.

Uten mennesker og menneskelig påvirkning, mener forskerne at hele verden nærmest ville sett ut som Serengeti i Afrika. Kloden ville vært preget av stort mangfold, og et atskillig større og rikere dyreliv enn nå. Ta det amerikanske bisonet som eksempel. På begynnelsen av 1800-tallet var det rundt 6 millioner bison på det nordamerikanske kontinentet. Nybyggerne klarte derimot gjennom jakt å redusere populasjonen så drastisk at i 1884 var det bare under 100 individer (!) igjen.

Dersom dette globale problemet med illegal og uregulert jakt, forurensning og avskogig fortsetter, vil altså to tredjedeler av verdens dyreliv ha forsvunnet på bare 50 år. Hvordan vil så verden se ut om 100 år? Vil det være noe igjen til etterkommerne våre? Vil det være noe igjen å reise rundt for å se? Vil vi mennesker til slutt egentlig ha noe å leve for, eller av, i det hele tatt?

Rapporten til WWF, beskriver også at menneskeheten nå bruker så mye ressurser, at man trenger hele 1,6 jordkloder for å holde det gående. Det virker med andre ord som vi allerede har kjørt utenfor kanten. Uten et mangfolding dyre- og artsliv vil ikke verden fungere. Økosystem vil kollapse, og med tiden vil også selve livsgrunnlaget vårt følge etter. Hvordan skal vi klare oss med et hav uten fisk? Uten humler og bier som kan bestøve trær, busker og andre planter? Uten skoger som gir oss oksygen? Vi er avhengige av verden, og verden er avhengig av dyrerikets mangfold. Uten dette dyre- og plantemangfoldet vil til slutt kloden vår ende opp som en gigantisk, kunstig skapt død ørken uten livsgrunnlag hvor ingenting kan eksistere. Da er løpet kjørt for oss alle.

Dette temaet er ikke bare reiserelatert, dette problemet er så utrolig mye større. Det påvirker oss alle, hele verden. For at vi skal løse denne floken vi har kommet opp i, må vi alle jobbe sammen for å finne en løsning på problemet, før det er for sent. For den tasmanske tigeren, dodo-fuglen og zanzibar-leoparden er det allerede nettopp det. La oss bare håpe at elefanten, tigeren og neshornene slipper å lide samme sjebne.

Å være på toppen av næringskjeden skal ikke for oss handle om å drepe og kontrollere alt under oss – det skal handle om å ta ansvar og bidra til mangfold og artenes overlevelse. Det skal handle om å føre slekten videre, både vår egen og dyrenes, og sørge for at vi alle kan leve i harmoni. Både for vårt eget beste, men ikke minst for at verden skal fortsette å være et levbart sted. Raser alt under oss, faller vi også.

Hva tenker du om dette temaet? Hva tenker du er løsningen på problemet?