Atherton Tablelands – lokale smaker på menyen

Et par timers kjøring innover i landet fra den frodige regnskogskysten i Queensland, finner man høylandet Atherton Tablelands. Her er luften klarere, kjøligere og friskere. Landskapet er preget av gressletter fulle av kyr og sauer, gårder og skoglandskap. Små trivelige landsbyer finner man overalt. Det er nettopp hit folkene trekker opp når det blir for fuktig og varmt nede ved kysten. Vi tilbrakte en dag på biltur rundt i Atherton Tablelands med blant annet vinsmaking, kaffe- og sjokoladesmaking og fråtsing av lokal ost på menyen.

Før jeg går videre vil jeg bare legge til at vi nordmenn trenger visum ved reiser til Australia, les mer på denne linken.

Golden Drop Winery

Dagens første stopp på Atherton Tablelands var vingården Golden Drop. Denne vingården produserer noe litt annet enn hva man vanligvis tenker på når det gjelder vin. Fruktvin har man kanskje vært borti før, men akkurat mango-vin har jeg aldri hørt om tidligere. Når man både elsker mango og vin, så sier det seg selv at et besøk innom en av Australias største mangoplantasjer var et must.

Golden Drop eies og drives av Charles og Lucy Nastasi, og barna deres. Av de over 17,000 mangotrærne deres, produserer de nå både tørre, søte og sprudlende mango-viner. I tillegg har de både portvin og likør av mango til salgs. Vi fikk prøve de fleste av dem på en liten tasting, og selv om det var litt uvant smakte det veldig godt. Jeg falt for en flaske med tørr mangovin, og fikk den pakket inn og klar for å ta med meg hjem. Prisene lå på mellom 10-25 dollar for en flaske, alt etter størrelse og type.

I tillegg fikk jeg med meg fem mangoer i et nett for bare et par dollar! Bra start på dagen med andre ord. 😉

For mer informasjon om Golden Drop, trykk her.

The Coffee Works

Coffee Works reklamerer med at de er som Disneyland for kaffe… Men det skal sies – jeg er ikke akkurat noen kaffedrikker. Når det gjelder sjokolade derimot, er det sjeldent jeg klarer å si nei. Et stopp innom Coffee Works, som både reklamerer for nærmest endeløs kaffe- og sjokoladesmaking, var derfor også et must.

I tillegg til en vanlig kafé og en ganske stor gavebutikk, har Coffee Works en egen smake-avdelig for mange forskjellige typer kaffe, te og sjokolade. Kaffetypene var både lokale, fra Australia og fra andre steder i verden. De australske var også blandet med forskjellige smaker for å skape litt nye drikkeopplevelser. Jeg måtte prøve litt, men som ventet fant jeg fort ut at det ikke var noe for meg. Jeg endte derfor fort opp ved sjokoladene. Og så mye godt! De kan skryte på seg nesten 50 forskjellige smaker, selv om det var langt færre vi hadde mulighet til å smake på. De som var tilgjengelige var likevel svært gode, og enkelte ganske spennende i smaken. Det eneste som var synd var at de smeltet så fort i varmen…

Coffee Works i Mareeba på Atherton Tablelands har forresten også verdens største kolleksjon av te- og kaffekanner, kverner og annet relatert til disse to drikkevarene – med produkter helt tilbake fra 1700-tallet. Der inne på museet var vi derimot de to eneste, og hadde det svært gøy inne i et «discorom» med kaffekanner på speilveggene, blinkende neonlys og 70-tallsmusikk. Rommet på bildet nedenfor var litt mindre viltert.

For hele opplevelsen betalte vi 17 dollar, så man kan vel i grunn ikke kalle det et røverkjøp. Men på andre siden kunne vi jo drikke så mye kaffe og te, og spise så mye sjokolade vi bare orket. Gjett om vi ble kvalme? Skaffer man seg en brosjyre for stedet på en av turistkontorene i området, får man 5 dollar avslag på inngangsbilletten. Mer info her.

Curtain Fig

Midt i mellom all spisingen og drikkingen, måtte vi gjøre litt annet også. På veien til neste stopp kjørte vi forbi et ganske spesielt tre – Curtain Fig. Det er et av de største i Queensland, og en av de mest besøkte attraksjonene i Atherton Tablelands. Treet, som egentlig er to trær som har falt mot hverandre, har blitt «overmannet» av en fikenplante, som slo rot i toppen av det ene treet, og grodde ut røtter som falt ned mot bakken. Slike fikenplanter ender til slutt opp med å drepe treet de vokser på, og i dette tilfellet falt til slutt det ene treet halvveis ned, og traff et annet tre det ble hengende på. Da begynte fikenplanten å vokse på det treet også. Nå ser det ut som et eneste gigantisk tre, med en omkrets på nesten 30 meter og en høyde på 15 meter.

Men her var det jo ikke noe å spise, så vi måtte nesten bare hoppe tilbake i bilen, og komme oss videre.

Gallo Dairyland

Plutselig befant vi oss skikkelig ute på landet, med bondegårder på rad og rekke og silo-tårn så langt synet rakk. På en av disse bondegårdene befant neste stopp seg. Gallo Dairyland er nok en familiebedrift, og gården eier og huser over 500 kyr. Disse melkes to ganger hver dag, og av melken produseres både ost, is og sjokolade. Siden tanken på sjokolade fortsatt gjorde oss kvalme etter besøket på Coffee Works, var det osten som var i fokus på dette besøket. I ysteriet kunne man se hvordan osten ble laget, ved hjelp av gamle, tradisjonelle metoder, og man kunne også gå ned i fjøset og hilse på både kalver, andre smådyr, og kyr som ble melket.

Etter besøket ute i fjøset bestemte vi oss for å kjøpe en ostetallerken med flere forskjellige av ostetypene som de lager på gården. Gjett om vi spiste oss mette… tallerkenen vi kjøpte var beregnet for 6 personer, og vi var… 2. Men når man elsker ost, så elsker man ost – og osten fra Gallo var nydelig. Mer informasjon om stedet og de forskjellige oste- og sjokoladetypene finner man her.

Etter det tredje matbesøket var vi så mette at vi måtte bare komme oss tilbake til Port Douglas igjen og slappe av… På turen tilbake kom vi inn i et vanvittig regnvær, men deretter ble luften ekstrem frisk og klar. Litt utsikt fikk vi også på vei ned fra the Tablelands, og tilbake til den tropiske regnskogen.

Inneholder en sponset link