Petra – den «tapte» byen

Den forhistoriske byen Petra, med sine vakre fasader hugget inn i de rosa klippene, var i mange hundreår tapt for den vestlige sivilisasjonen. Det var ikke før i 1812 at oldtidsbyen ble introdusert til Vesten igjen, av en sveitsisk oppdager. Nå blir Petra, den engang tapte byen, besøkt av tusenvis av mennesker hvert år – og er Jordans fremste turistmål.

Solen steker hard i Jordan i september. Likevel er det steder den ikke helt rekker til. Vi er på vei gjennom siq’en, en smal åpning gjennom fjellet hvor solen nesten alltid holdes borte av de høye klippene. Steinen rundt oss er rød og rosa i forskjellige nyanser. Enkelte steder ser man restene av kamelfigurer som var hugget inn i fjellveggen. Andre steder gamle fasader. Tiden har ikke vært nådig, og det meste av dekorasjonen som engang var her inne i siq’en er nå borte.

Etter et par kilometer runder vi en siste sving, og plutselig slår et gyldent lys mot oss. Gjennom den trange sprekken i fjellet ser vi plutselig den velkjente fasaden til Al Khazneh lyse mot oss. Skattekammeret. For mange selve symbolet på Petra. Det kanskje ikke de fleste vet er at Petra er så mye mer enn Skattekammeret. Så mye, mye mer. Petra ble grunnlagt et par hundreår før Kristus, og var hovedstaten til nabateerne som regjerte dette området. Her passerte mange forskjellige handelsruter, og disse kunne nabateerne med sine sentrale plassering kontrollere. I takt med makten økte velstanden, og Petra vokste større og større.

De aller fleste av de uthugde fasadene er forskerne ganske enige om at er gravkammer for de rikeste og mektigste personene i Petras historie. Noen av de mest imponerende befinner seg i området som kalles The Royal Tombs. Om det er kongelige som lå gravlagt der, er vanskelig å si, men disse fasadene ser i alle fall ut som de er bygget for konger. Dessuten er utsikten virkelig noe alle kan drømme om å ta med seg inn i etterlivet.

Den aller største fasaden befinner seg ganske mye lenger bort. Helt på andre siden av byen, og opp flere hundre trappetrinn befinner al-Deir seg. Klosteret. Opprinnelig bygget som et tempel, fikk fasaden dette navnet etter at man oppdaget noen innrissede kors på innsiden.

Enkelte av gravkammerne ble faktisk omgjort til kirker etter at nabateerne etter hvert ble kristne i århundrene etter Kristus. Dessuten ble Petra annektert av det Østromerriket, eller Bysants, i år 106. Mange bygninger stammer fra denne tiden, blant annet det store innhugde amfiteateret. Men både romerrikets endringer av handelsrutene, og ikke minst mange påfølgende jordskjelv, satte til slutt stopp for byens vekst – og sakte, men sikkert begynte den å falle i ruin. Man mener faktisk at det bare er 15 % av byen som er utgravd. Hele 85 % av byen ligger fortsatt gjemt under sanden. Bare fantasien setter en stopper for hva som kan befinne seg der nede, fremdeles urørt etter alle disse årene.

Selv om lokale nomader har vært bosatt i hulene i byen av og på helt siden romerriket, falt byen i glemmeboken for Vesten. Man regnet den rett og slett som tapt. Det var i grunn greit for beduinene i dette området. De ønsket å holde byen gjemt fra potensielle gravrobbere. Dette varte helt til sveitsiske Johann Ludwig Burckhardt fikk nyss om Petra og, under sitt arabiske alias, gjennoppdaget byen for det vestlige siviliasjonen igjen i 1812.

Nå regnes Petra som en av verdens syv moderne underverker, og besøkes i hopetall av turister som besøker Jordan, og også av turister på dagsturer fra de nærliggende arabiske landene. Men for å virkelig se hele byen er i grunn ikke én dag nok. Man trenger tid. Tid til å vandre i de antikke gatene. Tid til å klatre opp og se på utsikten fra byens høyeste punkter. Tid til å utforske alle de gamle gravkammerne og hulene. Kanskje også tid til å ri på esel eller kamel dersom man ønsker denslags. Nå har jeg selv besøkt byen to ganger, på to dagsturer. Likevel føler jeg at jeg nesten bare har sett en dråpe i havet av hva Petra engang var. Skal ikke se bort ifra at det blir ett besøk til…

Har du vært i Petra selv, eller drømmer du kanskje om å reise dit?

Reisen min til Jordan har denne gang vært i samarbeid med det jordanske turistkontoret JTB, men de har ingen føringer på hva jeg skal skrive, og jeg deler som alltid bare mine egne meninger med dere.