Ruta Jacobea – pilegrimsvandring på tvers av Gran Canaria

Gran Canaria er et populært turistmål for nordmenn og andre europeere. Øya er derimot mer enn bare sol og bading. Ønsker du å holde deg i aktivitet finnes det en spennende vandrerute som tar deg fra Maspalomas i sør til Galdár i nord, gjennom øyas vakre og fjellrike interiør. Camino Santiago de Gran Canaria, eller Ruta Jacobea, lar deg krysse øya til fots på tre lange, opplevelsesrike dager.

Du kjenner sikkert til Camino de Santiago, pilegrimsruten nord i Spania hvor du følger i fotsporene til apostelen Jakobs (Spanias skytsengel) til den mektige katedralen i Santiago de Compostela. Men visste du at Gran Canaria har sin egen Camino de Santiago? Ruten kalles offisielt Ruta Jacobea, og har blitt kjent relativt nylig. Caminoen på langs av Gran Canaria fikk status som pilegrimsrute i det hellige året 1965 og ble fornyet hvert hellige år siden (årene hvor apostelen Jakobs helgendag 25. juli faller på en søndag). I 1993 gjorde deretter Pave Johannes Paul II rutens pilegrimsstatus permanent.

Fjoråret, 2021, var forrige hellige år og øyas turistkontor gjorde mye for å promotere denne langvandringen. De laget nettside med mer informasjon, samt produserte kart og pilegrimspass for vandrere. Skilt og markeringer langs ruten ble dessuten utbedret.

Ruta Jacobea er offisielt 65 km lang, men blir fort lengre dersom du velger overnattingssteder litt utenfor ruten, eller velger å gå de to siste kilometerne fra Galdár til nordkysten for å gjøre dette til en skikkelig kyst-til-kyst vandring. Totalt må du forsere 2700 effektive høydemeter siden det går så mye opp og ned underveis. Høyeste punkt på caminoen er omtrent 1720 moh. Landskapet du vandrer gjennom er vakkert og utrolig variert. Det endrer seg fra dag til dag, og nesten time til time. Du vandrer mellom vulkaner, pinjeskoger, grønnkledde åser og karrige, brune landskap dekorerte i kaktus og spennende dragetrær.

Ruten er lagt opp til å gå på tre dager, men det er fullt mulig (og kanskje lurt) å dele opp turen over fire (eller flere) dager. Da får du bedre tid til å nyte det spennende landskapet i øyas interiør.

Dag 1 – Maspalomas til Fataga

22 km // ca. 900 høydemeter // ca. 7 timer

Caminoen på tvers av Gran Canaria, Ruta Jacobea, starter helt sør på øya. Like ved de vidstrakte sanddynene i Maspalomas, står Maspalomas fyr. Fyret stod ferdig i 1890 og har siden loset skip trygt langs den værharde kysten. Her snur jeg ryggen til havet og starter vandringen nordover mot Galdár. Den første timen går på asfalt gjennom bebyggelsen før jeg etter hvert ankommer Barranco de Fataga. Vandringen fortsetter så på grusvei langs et gammelt elveleie. Oppe i brune, bratte og karrige fjellsidene dukker ruinene av en gammel akvedukt opp. Vegetasjonen består av små og større kaktus, agave, samt blomstrende hvit ormehode og massevis av balsamvortemelk som ligner miniatyr-dragetrær. Ruten jeg følger i dag er merket S-54, og gule piler viser vei. Det er heldigvis ikke mulig å gå feil.

Etter en lang og varm vandring innover elvedalen, begynner stigningen og det blir enda varmere. Omgivelsene ser ut som sørvestlige USA eller Etiopia og er et fascinerende skue. Jeg passerer en liten finca, gård, hvor to små livlige hunder kommer for å si hei, og flere terrengsyklister suser forbi mens de roper «hola!». Det er mye varmere enn jeg trodde det skulle være, og jeg angrer på at jeg ikke tok med mer enn halvannen liter vann. Det er nemlig ikke mulig å få tak i mer underveis.

Etter hvert ankommer jeg utkanten av Arteara, og et gammelt nekropolis eller begravelsessted. Herfra viser skiltet at jeg skal forlate grusveien og fortsetter nedover på en sti. Nede i dalen til venstre for meg står flere titalls høyreiste palmer, og steinene i rasura jeg vandrer mellom har en intens rødbrun farge. Steinene landet her for flere tusen år siden etter et stort ras, og de innfødte gjorde dette til sitt siste hvilested. De over 800 gravene glir godt inn i terrenget og er nesten umulige å få øye på. Selve Arteara viser seg være en liten, men gammel bosetning bestående av hvitmalte hus omringet av palmetrær.

Etter litt tusling på asfalt går stien bratt oppover en åsside. Herfra kan jeg se ned på en kamelfarm og gårder med appelsintrær i hagen. Når jeg endelig når toppen av åsen vandrer jeg forbi et stort og vakkert gårdshus oppe i fjellsiden med rekker med oliventrær utenfor, før jeg må ned på bilveien for å kunne ankomme overnattingsstedet mitt.

Overnatting: Finca Tomás y Puri

Dagens overnatting er på et trivelig gjestehus/gårdshotell omringet av sitrustrær og de mektige fjellsidene rundt Fataga. Stedet var ikke spesielt stort, men har et lite basseng og masse plass for å sitte ute. Etter en dusj og litt avslapning i en solseng går solen ned bak fjellene og månen dukker fram på den mørke kveldshimmelen som en smilende munn. Selv om det er kjøligere her oppe i fjellene enn nede ved kysten, var det deilig å sitte ute og drikke vin og spise middag, som består av carne mechada med ris og grønnsaker, og patatas arrugadas con mojo på siden. Mmm.

Dag 2 – Fataga til Cruz de Tejeda

22 km // ca. 1300 høydemeter opp og ca. 500 høydemeter ned // ca. 7-8 timer

Dagen starter tidlig med frokost på Finca Tomas y Puri. Nystekt baguette, eggerøre, ost, grønnsaker, kakao og ferskpresset appelsinjus fra hagen. Deretter er det bare å pakke sammen sekken og følge veien opp til selve Fataga. En idyllisk liten pueblo med trange gater, hvitmalte hus og terrakottafliser på takene.

Etter en lang og varm vandring videre oppover fjellet ankommer jeg San Bartolomé de Tirajana, eller Tunte som byen kalles av de lokale. Det er her Ruta Jacobea offisielt begynner. I San Bartolomé-kirken står nemlig en gammel statue av apostelen Jakob, som linkes sammen med den andre statuen av apostelen som befinner seg i Galdár, selve målet for pilegrimsvandringen.

Det sies at denne statuen havnet her i Tunte etter at spanske seilere gikk på grunn utenfor sørkysten av øya på 1500-tallet. De hadde med seg St. Jakob-statuen og plasserte den her oppe i fjellet, så nært Gud de kunne komme, som en takk for at de overlevde, før statuen fikk nytt hjem inne i kirken på 1800-tallet.

Fra Tunte går ruten videre oppover langs Ruta de Plata, som er en delvis steinlagt sti som gjeterne brukte for å lettere krysse øyas fjellrike interiør. Mellom Tunte og Cruz Grande møter jeg flere turister med vandrestaver i hendene på vei nedover, som er ute på dagstur. Blant annet et eldre britisk ektepar som blir helt over seg når de hører at jeg skal krysse øya til fots.

Fra Cruz Grande beveger jeg meg inn i noe av den mest imponerende naturen langs hele caminoen. Bratte, brune fjell og klipper strekker seg utover i alle retninger med små hus og gårder nedenfor i dalene innimellom. Ville mandeltrær står i full flor langs stien og lyser opp med sine hvite og rosa blomster. Stien ligger tett innpå fjellsiden med stupet rett nedenfor, og snart dukker sikksakkstien Paso de la Plata opp. Den imponerende stien ble steinlagt for hånd på 1800-tallet for å lette transporten av folk, dyr og varer mellom Tunte og Tejeda.

Vel oppe fortsetter vandringen gjennom pinjeskogen, og et skilt dukker opp som viser en 200 meter lang omvei til La Ventana del Nublo. Det er vel verdt å ta turen innom, da utsikten viser seg å være helt fantastisk. Spesielt gøy er det å se utsikten ut over det vulkanske landskapet gjennom den eroderte steinformasjonen som ser ut som nettopp et ventana, eller vindu på norsk. Den spesielle formen til Roque Nublo er umulig å misse.

Etter La Ventana del Nublo, fortsetter jeg videre oppover og når straks det høyeste punktet på ruten med sine 1720 høydemeter. Her oppe står et skilt som blant annet viser vei mot Pico de Nieves, som er Gran Canarias høyeste punkt. Har man god tid kan man ta turen innom toppen før man vandrer videre langs caminoen.

Deretter går ruten gjennom furuskoger, delvis langs en bilvei, forbi en campingplass og langs nok en «balcony walk» med fantastisk utsikt mot Roque Nublo og Roque Bentayga – og nedover dalen mot Tejeda, før jeg til slutt ankommer Cruz de Tejeda på 1580 moh. Stedet markeres med et gammelt steinkors og en noe stilisert Jesusfigur, og markerer øyas geografiske sentrum.

Sliten i beina og kald etter den sterke vinden som hadde preget store deler av dagen, stopper jeg innom Parador Cruz de Tejeda for å høre om de kan ringe meg en taxi for å ta meg ned mot Tejeda og overnattingsstedet mitt.

Overnatting: Finca la Isa

10 minutter og 13 euro (!) senere ankommer jeg Finca la Isa, som ligger i fjellsiden over den vakre landsbyen Tejeda, og tilbyr flersengsrom eller dobbeltrom med (svært) enkel standard. Kanskje det nærmeste man kommer et vandrerhjem her i fjellene. Jeg gikk for dobbeltrom (alle rommene deler bad) for 35 euro natten.

Jeg hadde gledet meg til en fantastisk solnedgang med alle de kjente fjellformasjonene i sentrum fra fincaen, men dessverre hadde calimaen andre planer og hele solnedgangen forsvant i en grå støvstorm. Jeg spiste middag på fincaen. Et treretters måltid til bare 10 euro, bestående av suppe med hjemmelagde krutonger, kikertsalat med vegetartacos og fylte croissanter til dessert. Måltidet delte jeg med franske Florian. En digital nomade som for tiden bor i Las Palmas, men ønsket seg en liten helgetur opp i fjellene. Trivelig og gøyal kveld.

Dag 3 – Cruz de Tejeda til Galdár

21 km // 450 høydemeter opp, deretter 2,000 høydemeter ned // ca. 7-8 timer

Luften er dessverre tåkete av calimaen neste morgen også, men små sprekker i skydekket viser flekker av blå himmel. Etter en mektig frokost bestående av toast med tomatsalat, og havregrøt med kanel og eple, går jeg opp til nærmeste bilvei for å ta bussen opp til Cruz de Tejeda hvor vandringen langs Ruta Jacobea fortsetter.

Sikten viser seg en smule bedre, men til gjengjeld blåser det noe helt vanvittig. Derfor er det godt å få varmen i seg ved å starte dagen med den bratte stien opp fra Cruz de Tejeda. Vel oppe følger stien fjellsiden med en spektakulær utsikt ned mot Tejeda-dalen og morsomme steinformasjoner underveis. Deretter forsvinner stien inn i furuskogene Pinos de Galdar. Enkelte steder strekker utsikten seg mellom trærne helt til kysten og Las Palmas.

Ruten går så nedover og nedover og nedover. Etter å tuslet på svart vulkansk tuffstein, med utsikt mot vulkanske fjell, ble landskapet plutselig et helt annet. Det som åpenbarer seg er et åpent bølgete, grønt landskap omringet av steinmurer, gule vårblomster og sauer gressende i det fjerne. Det føles plutselig som jeg har ankommet de britiske øyer.

Deretter er det bare å vandre fortsatt nedover, litt på asfalt, litt på stier. Forbi gressende geiter, bjeffende hunder, gårdshus med store dragetrær i hagen, unge menn på traktor som hoier, og steinmarkører som viser at avstanden til Galdar blir stadig kortere. Jeg spiser mandelkake fra Tejeda på en gammel rasteplass inne blant store pinjetrær før ferden fortsetter. Galdar dukker opp i det fjerne, like nedenfor vulkanen med samme navn og med det blå havet like bortenfor.

Rett for ankomst i Galdar går ruten på asfalt mellom bananplantasjer før jeg til slutt ankommer byens gater. Jeg følger gågaten C. Capitán Quesada inn mot kirken, hvor pilegrimsskjell i metall er murt inn i brosteinen. Til slutt ankommer jeg Plaza de Santiago og den vakre kirkebygningen Iglesia de Santiago.

Med slitne bein og mine to nye venner vannblemme 1 og 2 er det godt å vite at jeg er framme. Jeg tar turen inn gjennom helgenporten til kirken, som viser seg være under renovasjon og dermed fullstendig mørklagt. Det eneste lyset i hele kirkerommet er det som lyser opp apostelstatuen av St. Jakob. Jeg stiger stadig nærmere før jeg ankommer statuen, sier hei og setter meg ned på en benk. Her sitter jeg en stund og lar jeg tankene vandre tilbake på ferden som har tatt meg hit.

Overnatting: Hotel Emblematico Agaldár

Nærmest vegg i vegg med kirken ligger Hotel Agaldár i en nydelig historisk, sienna-farget bygning fra 1800-tallet. Hotellet er stiltfult og intimt med bare 20 rom, og har en takterrasse med et lite basseng og fantastisk utsikt over torget, kirken og omgivelsene. Her fikk jeg rom med en utrolig komfortabel seng for å hvile ut etter tre lange dager til fots.

Bonus: Dag 4 – Galdar til kysten

2 km // ca. 20-30 minutter

Neste morgen blir en overdådig frokost servert på hotellets lille frokostsal, men de fleste av oss velger å sitte på bordene utenfor for å kjenne på strålene fra morgensolen. Osten fra Santa Maria de Guia smaker helt himmelsk, og anbefales å prøve dersom du befinner seg i nærområdet. Den selges blant annet i Galdars lokale markedshall.

Etter frokost får jeg også det siste stemplet i pilegrimspasset mitt hos Galdars turistinformasjon. Den ligger i det gamle rådhuset, som også huser øyas eldste kjente dragetre. Det er fra 1725 og brer seg utover den lille gårdsplassen.

Deretter vandrer jeg de to siste kilometerne ned til kysten, og kan konstatere at jeg har vandret Gran Canaria på langs, fra kyst til kyst. Jeg stopper først innom stranda Playa Boca Barranco, og deretter havbassengene i El Agujero. Det blåser kraftig og bølgene er enorme. Noe som egentlig passer ganske godt siden det arrangeres en surfekonkurranse denne dagen.

Her er det godt å sette seg ned, la beina hvile seg en stund og bare skue utover det store, blå havet.

Mer info om Ruta Jacobea

Bilde lånt fra rutajacobea.es
  • Pilegrimspass (peregrino credencial på spansk) er selvfølgelig ikke nødvendig, men likevel gøyalt å ha. Det skaffer du gratis på turistkontorene i Maspalomas, Tunte, Las Palmas og Galdar. Selv fikk jeg mitt på Museo Ethnografico Casa de los Yanez i Tunte (som forøvring har gratis inngang og var et interessant lite skue).
  • Det er enkelt og billig å komme seg rundt på Gran Canaria med lokal buss (f.eks. til og fra flyplassen/Maspalomas og fra Galdar til Las Palmas/flyplassen).
  • Mer informasjon om Ruta Jacobea (dag for dag, overnatting, kart osv) finner du her Jacobea Galdar og Senderismo Gran Canaria. Begge sidene er på spansk, men oversettes greit til engelsk/norsk.

Har du gått en pilegrimsvandring tidligere? Kunne du tenke deg å følge Ruta Jacobea på tvers av Gran Canaria?




Renate

Reisegal nordlending med bøttevis av eventyrlyst.

5 Comments
  1. Kjempefint! Jeg så ikke dette før nå, publiserte selv innlegg fra dagsutflukt med bil til øyas sentrale deler i dag. Var selvsagt rask med å legge til ett avsnitt om vandring og lenke til dette.

    Mitt «problem» er hå at jeg elsker fine utsikter, men for meg blir det for kjedelig å gå turer på mer enn to timer, tre timer når jeg strekker meg. Og å sove i telt finnes ikke, så pluss for denne turen med å bo på hotell.

    Men to spørsmål, det første har lurt på en stund; jeg får inntrykk av at du oftest reiser alene, og jeg noterer at du får veldig fine bilder på deg selv med utsikten. Er det bare selvutløser og kameraet på en sten? Hvor ofte blir de bra og hvor ofte feil motiv, du rekker ikke sette deg etc.?

    Neste; på lange turer som dette antar jeg at du bærer med deg all bagasje du har med deg? Låter for meg tungt og unødvendig. Eller tog du bussen tilbake til Mespalonas og hentet resten der?

    1. Heisann Lena! Så hyggelig, og tusen takk for at du lenker til innlegget mitt i innlegget ditt. 🙂

      Ja, fordelen med denne turen er at man enkelt kan overnatte på gjestehus eller fine hoteller underveis, men det er ganske lange dagsetapper siden man går nesten 70 km på tre dager. Man burde derfor være glad i å vandre. 😉 Men det er også mulig å vandre korte deler av den, og heller bruke annen skyss resten av tiden. Dag to er for eksempel turen fra Cruz Grande til Ventana de Nublo veldig fin, og derfra går man nedover en 20 minutters tid og ankommer bilvei (hvor man kan bli hentet av taxi f.eks.).

      Hehe, ja jeg tar alle bildene selv med fjernutløser. Kameraet har sin egen app, slik at jeg kan ta bilder med telefonen som fjernkontroll. Veldig kjekt! Da ser jeg også akkurat hvordan bildet blir før jeg tar det.

      På de fleste turene som ikke går tilbake til utgangspunktet (som denne) bærer jeg all bagasjen med meg, ja. Det var ganske tungt på denne turen hvor det var såpass langt og så mange høydemeter involvert. Men dersom man f.eks har Las Palmas som utgangspunkt og bor på samme hotell før og etter turen, kan man nok legge igjen mesteparten av bagasjen der slik at man bare går med det mest nødvendige. Eventuelt se om hotellene man bor på underveis kan være behjelpelig med å skysse bagasjen videre. På caminoen på fastlands-Spania har de eget opplegg med rimelig bagasjeskyss fra det ene overnattingsstedet til neste. 🙂

  2. Hei!
    Tusen takk for et skikkelig fint og innholdsrikt innlegg om en spennende tur! Vi bor for tiden i San Agustin, og planlegger å gå turen nå i begynnelsen av desember. Også kom vi til å tenke på det med matpakke og vann, og tenkte derfor å legge igjen et spørsmål her med håp om respons! 😄 Får man tak i nistemat til etappene der man overnatter, eller hadde du med matpakke for hele turen helt fra Maspalomas? Det samme med vann, egentlig – er det muligheter for å fylle på eller handle vann ved overnattingsstedene?
    Mange hilsener fra Kristine og Magnus

    1. Heisann! Så hyggelig at dere likte innlegget, og ikke minst gøy at dere skal gå samme turen selv. 😀 Det er matbutikker, kafeer og restauranter i Fataga, San Bartolome de Tirajana, Tejeda og synes jeg passerte en liten matbutikk/restaurant langs veien noen kilometer før Galdar også. Så ja, det er mulig å kjøpe både vann og niste underveis. Ville likevel hatt med meg litt snacks (kjeks, frukt e.l.) fra Maspalomas. Den første dagen er lang, og det er ingen steder å fylle vann eller kjøpe noe mat etter dere forlater Maspalomas og før dere ankommer Fataga. Stedene jeg overnattet på (som beskrevet i innlegget) serverer både mat og drikke. 🙂 Håper dere får en riktig fin tur!

  3. Hei igjen, og tusen takk for svar!
    Alle overnattingssteder i Fataga var fulle, så første etappe går til Tunte. Det blir langt, men vi skal definitivt ha med nok vann og mat! Takk for råd! Vi har kommunisert litt med overnattingsstedene også, så nå skal dette forhåpentligvis gå bra – ernæringsmessig, iallefall! 😄 Blir spennende – vi gleder oss, og krysser fingrene for bra vær! Takk igjen! 😊

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.