Canterbury ligger i Kent, i Englands sørøstlige hjørne. Byens historie strekker seg tilbake til romertiden, er en av Englands eldste og kan vise til utallige flotte monumenter og bygninger fra historiens løp. Selve kronen på verket er den mektige katedralen, Englands viktigste pilegrimsmål, som ligger på UNESCOs verdensarvliste.
Jeg tilbrakte to døgn i Canterbury, og likevel var det mye jeg ikke fikk med meg. Har man mulighet synes jeg derfor man minst bør legge inn en natt eller to når man først besøker byen. Når det er sagt fungerer Canterbury også som en super dagstur fra London dersom man ikke har mer tid til rådighet. Det tar bare én time med tog mellom de to byene.
Nedenfor kommer en liste over steder å se og ting man kan gjøre når man besøker denne vakre, historiske byen.
Besøke katedralen
Man kan umulig besøke Canterbury uten å ta turen innom den mektige katedralen som pryder byens sentrum og har ligget der i tusen år. Faktisk enda lengre dersom man regner tidligere kirkestrukturer på stedet. Dette er selve «moderskipet» for den anglikanske kirke og kanskje den viktigste kristne bygningen i hele England.
Etter å ha betalt 14 pund i inngang finner jeg veien inn i til katedralens innergård. Katedralens eksteriør har de siste årene vært under restaurering, og dessverre stod det stillaser foran bygningen da jeg besøkte. Likevel ødela det ikke for inntrykket, for dette er litt av et stort og mektig skue. Frontalen har utallige detaljer. Her portretteres i skulptur mange av Englands mektigste konger, dronninger og erkebiskoper. Nærmest side ved side med dronning Victoria og Elisabeth I, har det dukket opp to nye figurer. Nylig avdøde dronning Elisabeth II og prins Philip.
Katedralen er setet til erkebiskopen av Canterbury, den formelle lederen for den anglikanske kirke. I et sidekapell er stedet hvor den tidligere erkebiskopen Thomas Becket ble drept i 1170. Becket ble fort utnevnt som helgen og kjent som St. Thomas Becket. Relikviene ble sagt å ha helbredende krefter, og katedralen ble rimelig fort et pilegrimsmål. Pilegrimene kom på knærne opp trappa i katedralen, og det er fortsatt merker i trinnene. Gulvet er nærmest polert av alle føtter og knær som har forsert det i årenes løp. St. Thomas ble først gravlagt i krypten, men fikk så egen grav oppe ved alteret. Graven ble ødelagt av Henrik VIII under reformasjonen, og ingen vet hvor St Thomas ble av.
Jeg brukte tre timer i katedralen og på området, og kunne sikkert brukt enda lenger. Sett derfor av god tid. Husk å få med deg de fantastiske glassmaleriene, krypten og historien om The Black Prince.
Informasjon om åpningstider og priser finner du på katedralens hjemmesider.
Vandre rundt Cathedral Precinct
Hagene og området utenfor katedralen er innmuret og inngår i Canterbury Cathedral Precinct eller katedral-distriktet. Området er inkludert i billetten til katedralen og består blant annet av The King’s School (en av de eldste i England), klostergangene med sine hvelvede tak, det storslåtte kapittelhuset hvor munkene holdt møter, det tusen år gamle vanntårnet, inngangspartiet Christ Church Gate (og den fantastiske tredøren), erkepispegården, et krigsminnemerke og Friend’s Garden. Like ved det gamle vanntårnet står dessuten ruinene etter selve klosteret samt en liten hage med urter som munkene brukte til helbredende formål. På våren når jeg besøkte var dessuten flere fasader dekket med vakker wisteria, eller blåregn som de vakre hengende blomstene heter på norsk.
Afternoon tea på Moat Tea Rooms
Etter turen innom katedralen hadde jeg veldig lyst på te og scones. Tilfeldighetene gjorde at jeg passerte et skjevt gammelt Tudorhus med et skilt som sa «Moat Tea Rooms«. Spent fant jeg veien inn og ble møtt av en eldre kvinne i kjole som førte meg opp en etasje og så vidt klarte å forsere de smale, skjeve trappene opp. Jeg bestilte afternoon tea, som viste seg være fire ulike finger sandwiches med blant annet eggesalat, kremost og agurk, skinke og sennep og kremost med laks. Jeg fikk også (de obligatoriske) scones med clotted cream og syltetøy, og en valgfri kake til slutt (jeg gikk for brownie). Alt skylt ned med en kanne deilig sjasmin-te.
«Dette er det eldste huset i gata. Jeg er usikker på årstall, men det er fra Tudortiden, så minst 500 år» fortalte servitøren når hun serverte meg maten. «Jeg og en av de andre som jobber her er ganske høye, så vi må dukke hele tiden når vi går, spesielt på kjøkkenet. De var litt lavere den gangen» la hun til og lo.
Utforske gamlebyen i Canterbury
Gamlebyen i Canterbury er kompakt, men man kan likevel bruke flere timer på å utforske de mange smale, skjeve og søte gatene. Utenfor katedralen ligger det flotte, historiske torget The Old Buttermarket, med en fantastisk samling historiske hus. The King’s Mile ligger bak katedralen og byr på en rekke nisjebutikker, kafeer og restauranter i sjarmerende, eldgamle bygninger.
Mercery Lane er en smal gate mellom High Street og The Old Buttermarket med gamle hus med stadig bredere etasjer desto lenger opp i husene man kommer. Gaten blir nesten som en tunnel, hvor husene smalner sammen mot toppen. Det samme kan sees i Butchery Lane like ved. Her får man også en fin utsikt mot katedralen i enden av gaten når man nærmer seg den. Få også med deg det 900 år gamle Eastbridge Hospital of St. Thomas the Martyr. Oppført like etter St. Thomas Beckets død, som et sted hvor pilegrimene kunne overnatte.
Gå sakte gjennom gatene når du utforsker. Det er ofte spennende arkitektoniske detaljer på de gamle husene som er verdt å få med seg.
Stirre på Sir John Boys House
Husene langs gaten Palace Street, rett vest for katedralen, er alle et vakkert skue med sine gamle preg og skjeve bindeverksfasader. Lengst ned i gaten står Sir John Boys House, som er det skjeveste huset av de alle, og har fått kallenavnet «The Crooked House». Det er nesten ikke til å tro at det fortsatt står. Bakgrunnen for det noe merkelige utseendet er en innebygd skorstein som plutselig fikk «overbalanse». I dag er konstruksjonen sikret med stålbjelker og trygg, til tross for sitt skeive utseende.
I dag huser det skjeve huset et bokhandel som det er vel verdt å stikke innom. Kanskje du kan plukke opp et eksemplar av Geoffrey Chaucers «The Canterbury Tales». Boken ble skrevet på 1300-tallet og omhandler en gjeng pilegrimers ferd fra London til Canterbury.
Se The Old Weavers House
På vei langs byens hovedgate High Street er man nødt til å stoppe ved The Old Weavers House som ligger inntil elven. Det gamle bindeverkshuset er i stor grad fra 1300-tallet (til tross for skiltet på veggen som sier 1500), og fikk navnet sitt etter hugenotter og flamske vevere som slo seg ned i området etter å ha flyktet fra religiøs undertrykkelse på 1500- og 1600-tallet. De fikk tillatelse fra Elisabeth I til å starte virksomhet her, og The Old Weavers House var blant bygningene som ble tatt i bruk. I dag er den gamle bygningen restaurant.
Ta en båttur på elven
Fra The Old Weavers House kan man bli med på en båttur som lar deg utforske Canterbury fra elven Stour. Båtturen foregår enten i robåt eller i stakebåter (omtrent som gondoler). Underveis får du innføring i byens historie fra båtmannen, og det finnes til og med egne spøkelses-båtturer om kvelden.
Nede ved elven står dessuten en «ducking stool» fra middelalderen. En stol man satt på og som kunne senkes ned i vannet. Her straffet man blant annet kvinner som ble anklaget av mennene sine for å snakke for mye (!). Stolen ble også brukt til å bekrefte hekseri. Anklagde hekser ble holdt under vann i flere minutter og de som overlevde måtte være hekser. De fleste (alle?) døde jo. En mager trøst var at navnet deres i det minste ble renvasket…
Besøke Beaney House
Beaney House of Art and Knowledge åpnet i 2012 som et kulturelt sentrum i byen, som fikk sitt navn av James George Beaney som skjenket byen penger for å skape denne institusjonen. I det gamle, restaurerte tudorhuset på High Street ligger i dag byens museum, bibliotek og kunstgalleri. Her finnes blant annet gamle skulpturer, engelsk keramikk, en mumifisert katt, mineraler, greske og egyptiske antikviteter og kunstverk av mestere som Van Dyck.
Spise på Tiny Tim’s Tearooms
Jeg måtte også ha mine obligatoriske te og scones på dag to i Canterbury. Innenfor den flotte art deco-fasaden til bygningen på St. Margareth’s Street ligger Tiny Tim’s Tearooms. Inne i det elegante interiøret kan man kjøpe både frokost og lunsj eller bare drikke te til den store gullmedaljen.
Jeg bestilte Kentish Cream Tea til 11 pund, med japanese cherry tea til for å feire våren. Kjempegodt. Sconesen jeg fikk servert var enorme, kanskje de største jeg har sett. Men skikkelig gode, sprø og smulete. Fikk to, men klarte bare på én. Den andre fikk jeg med meg til senere.
Det sies dessuten av den mange hundre år gamle bygningen tehuset befinner seg i er et av de mest hjemsøkte stedene i hele Canterbury. Toalettene er på loftet og på vei dit går man forbi rommet hvor spøkelset visstnok befinner seg. Gå inn dersom du tør, hehe.
Vandre langs de gamle bymurene
De første som bygde murer rundt Canterbury, var romerne tilbake i det andre århundret etter Kristus. I dag er rester av disse murene fortsatt å se, men i tiden etter romerne reiste også angelsakserne og normannerne sine egne murer oppå de tidligere.
24 middelaldertårn og mer en halvparten av de gamle murene står fortsatt, til tross for at blant annet vikingene gjorde sitt for å bryte seg inn til byen. Ved bymurene i nærheten av togstasjonen Canterbury East ligger Dane John Gardens, som er en trivelig grønn lunge verdt å besøke. Spesielt om våren når alt står i blomst. Parken har faktisk røtter helt tilbake til 1551.
Besøke Westgate Towers and Gardens
På den vestlige kanten av gamlebyens utbredelse, ligger de 18 meter høye Westgate Towers, som utgjør en av portene til den gamle bymuren. Dette mektige porthuset ble reist i 1380 over veien som førte fra London til Canterbury. Det regnes som det største porthuset fra middelalderen i England som fortsatt står. Her har det vært både fengsel, politistasjon og militærbase for kommunikasjon under andre verdenskrig, men i dag er bygningen et museum. De fleste besøker Westgate Tower i dag for den fantastiske utsikten.
Utenfor Westgate Towers ligger Westgate Gardens langs elven Stour. Det er en av landets eldste parker og et spesielt vakkert skue på våren når alt står i blomst. Her står dessuten et 200 år gammelt platanlønnetre, med en svært spesiell form.
Halvdagstur til Chilham
Har man litt ekstra tid til rådighet når man besøker Canterbury finnes det en rekke flotte steder å besøke innen kort avstand. Bare åtte minutter med tog sørvest for Canterbury ligger for eksempel den lille landsbyen Chilham.
Fra togstasjonen tar det omtrent et kvarter å gå inn til den bittelille, gamle landsbyen. Det er lett å finne fram, det er bare å følge «The Street». Chilham er et koselig lite sted, spesielt torget, omringet av gamle Tudorhus. Bare synd at alle bilene som står parkert midt på torget ødelegger litt av den historiske atmosfæren. Gamle Chilham Castle og sitt store parkområde flankerer også torget, men dessverre var slottet stengt for besøkende da jeg besøkte. Jeg fikk senere høre at slottet var til salgs. Noen som blir med på et spleiselag?
Jeg spiste middag på puben The White Horse Inn, hvor en stor malamute fungerte som velkomstkomité. Mens jeg ventet på maten kom det to kvinner inn til baren for å kjøpe seg en øl, og fikk samtidig med seg gulrøtter til hestene de kom ridende på. Maten var god, drikken også og interiøret koselig med en gigantisk åpen peis, massevis av bøker og et livlig klientell.
Praktisk info om Canterbury
Canterbury har omtrent ca. 60,000 innbyggere. Selve sentrum av byen, med de historiske områdene, er relativt kompakt og lett å utforske til fots.
Fra London tar det bare omtrent én time med tog fra togstasjonen St. Pancras.
Canterbury har to jernbanestasjoner; Canterbury West og Canterbury East. Selv ankom jeg Canterbury via sistnevnte, som ligger flott plassert inntil de gamle bymurene. Herfra er veien kort inn til byen. Canterbury West ligger rett nordvest for byen, og er stasjonen man må benytte seg av for reiser til Chilham og lenger sørvest.
Har du besøkt Canterbury selv, eller er det en by du ønsker å besøke?