Å reise eller ikke reise?

Vi befinner oss i februar 2022. Det er nå hele to år siden koronaviruset gjorde sitt inntog, snudde livene våre på hodet og kastet verden inn i en pandemi. Begynner vi nå endelig å se begynnelsen på slutten? Er verden igjen klar for oss? Å reise eller ikke reise, det er spørsmålet.

De siste to årene har over 300 millioner verden rundt blitt smittet og vel 5 millioner mennesker har mistet livet. Grenser har blitt lukket, flyruter lagt ned, små og større reiselivsbedrifter har gått konkurs og mange lands økonomi har nærmest gått ad undas. Vi måtte holde oss hjemme og alle utenlandsreiser ble utsatt eller kansellert. I 2020 forsvant hele 72 prosent av omsetningen i verdens turistnæring nærmest over natten, i følge UNTWO.

De siste to årene har vært både rare og tunge for mange av oss. Ikke på langt nær samme måte som for de som har mistet noen de er glade i til viruset, eller sliter med ettervirkninger, men likevel. Restriksjoner, isolasjon, permitteringer, ensomhet, følelsen av å miste kontroll over eget liv og generell usikkerhet har gjort at mange sliter og har slitt med sin psykiske helse.

Jeg er en av de. Etter å hatt utfordringer med egen mental helse hele livet, har ikke pandemien akkurat gjort det bedre. Reising har på mange måter vært min terapi. En mulighet for meg å vokse, stresse ned, finne inspirasjon og føle på mestring, glede og mening.

Jeg har nå lenge slitt med dårlig samvittighet over lysten til å reise. Pandemien henger fortsatt over oss, mennesker dør fortsatt og langt flere blir syke. Omikron sprer seg verden rundt som ild i tørt gress. Forskere spår at dersom det ikke dukker opp nye mutanter, vil omikron mest sannsynligvis være slutten på pandemien. Mange vil bli syke, men få vil bli alvorlig syke. Selv om man kan argumentere for at det selvfølgelig er ille nok.

Jeg vet om flere som har vært i utlandet den siste måneden, vet flere som skal og ser langt flere på sosiale medier som reiser ut og koser seg på sydligere strøk. Mediene skriver om turister som blir syke, havner i karantene og får ferien ødelagt. I kommentarfeltene repeteres det til stadighet at man burde være smarte og holde seg hjemme.

Hva skal man gjøre? Hvem skal man høre på?

UDs globale reiseråd mot utenlandsreiser ble opphevet allerede 1. oktober 2021. De aller fleste norske reiseforsikringer dekker nå koronarelaterte hendelser. Så lenge man følger smittevernsrådene og tar alle nødvendige forholdsregler, er det altså ingen som kan stoppe deg fra å reise.

Det som har stoppet meg har i grunn vært et spørsmål om etikk. Altså ikke om det er lov å reise nå, men om det er riktig.

Jeg ønsker ikke bidra til økt smitte, press på lokale helsevesen eller å bli smittet selv. Jeg vil ikke undergrave de som er i risikosonen og gjemmer seg bak stengte dører, de som lever i land hvor det er nærmest å oppdrive vaksinedoser for å beskytte seg selv og sin familie, eller de mange millionene av mennesker som har mistet noen av sine nærmeste til pandemien. Vil man i det hele tatt være velkommen?

På andre siden er det mange land som baserer sin økonomi på turisme og som nå sliter. Som nå har åpnet sine grenser for turister og ønsker at ting skal bli som før.

Det handler vel i grunn om å veie opp fordelene mot risikoen. Så lenge man tar alle nødvendige forholdsregler minsker man risikoen, og får utbytte av fordelene reisingen har (blant annet for mental og fysisk helse). Å reise er selvfølgelig en egoistisk handling, både før som nå, og etter to «bortkastede år» er det nok mange av oss som kjenner på følelsen av man bare lever én gang.

Jeg har vel til slutt klart å svare på spørsmålet. I alle fall for min egen del. For jeg sitter ikke hjemme når jeg skriver dette. Jeg forlot norsk landjord for et par dager siden og forflyttet meg et godt stykke sørover. Ikke så langt som til en fjern strand i Thailand eller en hengekøye i Peru, dessverre, men til den tidligere besøkte øya Gran Canaria.

Jeg var her på samme tid i 2019, før verden ble endret for alltid, på reise sammen med mamma. Den gang bodde vi i Amadores, dro på dagsturer til Las Palmas og Puerto de Mogan, vandret på sanddynene og leide bil for å utforske fjellene og øyas vakre interiør. Vi spiste deilig mat, så mandelblomstringen og gikk på fotturer blant spesielle og mektige steinformasjoner. Da jeg avsluttet innlegget om reisen skrev jeg at til tross for at jeg tidligere aldri så på Gran Canaria som min type reisemål, var sjansen stor for at jeg ville reise tilbake. Og nå har det blitt nettopp slik.

Fordelen med å reise til Gran Canaria var at flyreisen var direkte fra Bodø til øya. Prisen for flybilletten var lav, og reisetiden relativt kort. Selv om smitten her er ganske høy, trenger man ikke punge ut for PCR-test når man er fullvaksinert. Bruk av munnbind er obligatorisk og de fleste ser ut til å ta smittevernsreglene her alvorlig. Jeg synes selv det er svært viktig at man følger de lokale rådene, både for å beskytte seg selv, men ikke minst for å beskytte de lokale fra eventuell smitte du selv bringer med deg.

Enn så lenge føler jeg i alle fall det var riktig valg å reise. Det å kjenne solen i ansiktet og la den varme opp en nedfrossen kropp har vært terapeutisk for både kropp og sjel. Etter et par dager nede ved kysten nå går ferden oppover i fjellene i morgen. Jeg skal nemlig bruke de neste dagene på å følge en gammel pilegrimssti over fjellene og over til nordkysten. Da får jeg både vært ute hele dagen, beveget meg samtidig som jeg holder avstand til andre.

Har du tenkt deg på reise nå selv? Det er visse ting man burde undersøke og sette seg inn i før man drar.

• Undersøk hvilke innreisekrav og eventuelle restriksjoner landet du skal reise til har. Trenger du vise til negativ PCR-test? Trenger du fylle inn innreiseskjema eller annen dokumentasjon? Hvilke smittevernstiltak råder? Kreves det innreisekarantene? Husk også å sjekke stedene du eventuelt skal mellomlande.
• Sørg for at du har gyldig og god reiseforsikring. Sett deg gjerne inn i de koronarelaterte punktene, slik at du på forhånd vet hva som eventuelt dekkes eller ikke dersom du blir rammet av sykdom, karantene eller lignende.
• Registrer deg gjerne på UDs reiseregistrering før avreise, slik at myndighetene får tak i deg og kan gi deg informasjon ved eventuelle hendelser.

Dersom du bestemmer deg for å reise er det i alle fall greit å være fleksibel og forberedt på det meste. Gjør ditt for å følge smittevernstiltak og dermed begrense smitteomfanget. Reis med et åpent sinn, og nyt følelsen av å være i ett med den store verden igjen.

Hva tenker du om å reise nå? Har du kanskje allerede vært ute på reisefot eller har du bestilt en reise som ligger og venter på deg?