Taipei er hovedstaden i Taiwan, og ligger nordvest på øya. Nesten 3 millioner av landets 23 millioner innbyggere bor her. Det er en trivelig storby, med en rekke attraksjoner og interessepunkter. En by man fort blir glad i, til tross for at man kan bli utsatt for både ustabilt vær og jordskjelv. 

Taiwan ligger utenfor Kinas østkyst, og øya er omtrent på størrelse med Nordland fylke. Øya tilhørte tidligere Japan, men falt i Kinas hender etter andre verdenskrig. Øya Taiwan heter offisielt Republikken Kina, i motsetning til det kinesiske fastlandet som heter Folkerepublikken Kina. Taiwan er på de fleste måter et uavhengig og selvstendig land. Likevel mener Kina at Taiwan tilhører dem, og truer med å invadere øya dersom Taiwan erklærer selvstendighet. På den andre siden mener Taiwan at Kina tilhører dem, siden den kinesiske hovedstaden midlertidig ble flyttet fra fastlandet til Taipei ved et tidspunkt. Det er ikke helt lett å bli klok på.

Jeg hadde planene klare for Taipei. Jeg skulle til topps på Taipei 101, vandre i nasjonalparken Yangmingshan blant kirsebærtrærne og ikke minst se utsikten over byen fra Elephant Mountain. Det gikk ikke helt som planlagt. Årsaken? Regn.

Det er ingen overdrivelse å si at det regnet fra jeg landet i Taipei til jeg forlot byen igjen. Kraftig regn. Fire hele dager til ende. Å klatre opp på en høyde for å se en by dekket i skyer fant jeg ingen glede i. Heller ikke å ta heisen til topps av disse høye skyskraperne for å se ut i tåken. Til tross for det fikk jeg et fint opphold i byen likevel. Taipei er vanskelig å ikke bli glad i.

Chiang Kai-Shek Memorial

Et av de første stedene jeg besøkte i Taipei er også et av byens mest populære turistmål, Chiang Kai-Shek Memorial. Chiang Kai-Shek var president i Kina fra 1928 til 1949. Da tok Mao Zedong og kommunistene over landet, og Kai-Shek dro med den resterende hæren sin over til Taiwan. Her opprettet han sin egen kinesiske republikk, og fungerte som president (rettere sagt diktator) av Taiwan fram til sin død i 1975.

Det store minnesmerket, omgitt av parker hvor kirsebærtrærne blomstret når jeg besøkte byen om våren, ble begynt reist i Chiang Kai-Sheks minne i 1976, året etter hans død. Det stod ferdig i 1980.

Opp til inngangen til minnesmerket leder 89 trappetrinn, som symboliserer hans 89 leveår. På innsiden befinner det seg en stor statue av den tidligere presidenten, og derfor minnet det meg litt om Lincoln-monumentet i Washington DC.

Plassen nedenfor minneshallen kalles Frihetsplassen, og flankeres av Nasjonalteateret og konserthallen, begge i tradisjonell kinesisk stil. Hver kveld holdes det en seremoni når flagget på plassen senkes, som jeg tilfeldigvis fikk med meg. Deretter var det bare å skynde seg tilbake til hostellet med paraplyen over hodet.

228 Peace Park

Ikke så langt unna Chiang Kai Shek Memorial ligger 228 Peace Park. Her lå det tidligere en radiostasjon, hvor myndighetene og militæret sendte ut beskjeder til folket. Navnet på parken viser til datoen 28. februar i 1947. Da stormet protestanter radiostasjonen i protest mot regjeringen (som var ledet av Chiang Kai-Shek), på grunn av regjeringens korrupsjon og politiets brutale behandling av befolkningen.

Protestantene brukte radiostasjonen til å kringkaste antipropaganda mot myndighetene. Dette gikk dessverre alvorlig galt, og startet en massakre av politiske aktivister. Politiske dissidenter ble fengslet og drept i titusentallvis. Mange bare forsvant, på mystisk vis. Okkupasjonen av radiostasjonen ble starten på en brutal periode kalt Den hvite terror, som varte helt fram til 1987.

I parken står et minnesmonument til de som mistet livet, og en stor, vakker pagoda i tradisjonell stil, og flere mindre. Her var det også kirskebærtrær i blomst da jeg besøkte, selv om blomstringen var på hell, og regnet gjorde det litt vanskelig å nyte.

Longshan-tempelet

Man kan nesten ikke dra til Taiwan uten å besøke noen av landets mange templer. Det kanskje mest kjente og mest besøkte tempelet i Taipei, og egentlig hele Taiwan, er Longshan-tempelet. Det ligger i det gamle distriktet Wanhua, og ble bygget allerede i 1738 av kinesere fra Fujian på fastlandet, som et samlingspunkt for kinesiske bosettere.

I de nesten tre hundre årene siden det ble reist, har det overlevd utallige jordskjelv, flommer og tyfoner. Det ble til og med hardt rammet av bombing under andre verdenskrig, men ble fort restaurert av de lokale. Det er nemlig ikke myndighetene som bidrar til bevaringen av tempelet, det er de lokale tilbederne.

Som mange templer i Taiwan er ikke dette et tempel for bare én religion. Hit kommer både buddhister, taoister, konfusianister og tilhengere av den kinesiske folkereligionen for å be. Et meget inkluderende og aksepterende sted med andre ord.

Jeg ankom tidlig en regnfull morgen. Likevel var tempelet fullt av bedende og paraplyer. Her er det visstnok folksomt hele tiden. På bord var det lagt fram offermat og frukter. På vegger og tak stakk det fram spennende figurer og forseggjorte drageutskjæringer.

Siden jeg besøkte like etter kinesisk nyttår var dessuten forgården til tempelet fult av figurer. Blant annet mange grisefigurer, siden man da hadde gått inn i grisens år i følge den kinesiske kalenderen.

Ta den blå MRT-linjen og gå av på stasjonen Longshan Temple for å komme deg dit. Exit 1.

Ximending

Et mer moderne, og svært livlig, strøk av Taipei er Ximending. Her slår lys og lyder mot deg når du går av på t-banestasjonen på kvelden. Foran deg ser du rekkevis av åpne butikker, spillearkader og blinkende reklameskilt.

Her kan du få knivmassasje, spise sushi fra små tog og båter og teste ut cosplay. Her samles ungdommen. Det er også hit man drar for å handle. Strøket kan på mange måter sammenlignes med Shibuya og Shinjuku i Tokyo, dersom du har vært der. Her virker det som både restauranter og butikker er åpne hele natten. På dagtid er det litt roligere i gatene. Likevel er det hit alle kommer for å kjøpe den nyeste teknologien, den seneste moten og den hippeste maten.

Jeg fant også veien til noen mindre gater i nærheten av kinokomplekset Taipei Cinema Park, hvor det var massevis av flotte veggmalerier. Stedet kalles ganske passende Grafitti Lane.

Like ved Ximen stasjon ligger Red House, det røde huset. Mursteinshuset skiller seg ut i et strøk som dette. Det ble bygget av japanerne i 1908 og var opprinnelig en markedshall. I dag huser huset en kino, og omringes av barer og restauranter.

Modern Toilet

Når man blir så lei regnet at man blir desperat, da kan mye rart skje. For eksempel at man drar inn på en restaurant som kalles Modern Toilet for å spise. Ja, du hørte riktig.

Mens jeg vandret rundt i Ximending, kom jeg over denne bisarre temarestauranten. Siden jeg liker opplevelser utenom det vanlige, fant jeg veien inn. Det viste seg at her sitter man på klosetter og spiser ut av doskåler (!). Etter hovedmåltidet kom desserten, som var en sjokoladeis i en mistenkelig form, plassert i en urinal.

Jeg betalte 280 taiwanske dollar for kylling curry med ris, suppe, iste og desserten. Ingen stor kulinarisk opplevelse akkurat, men maten var faktisk ikke så aller verst. Dra helst sammen med noen andre (aller helst med barn). Er man flere kan man sitte der og fnise ille berørt med hverandre. Å sitte der alene var noe pinlig, haha!

Restauranten er ganske lett å finne. Utenpå henger (ja, du gjettet sikkert riktig) et gigantisk toalett. God fornøyelse.

Tianhou tempelet

Ikke så langt unna fant jeg også turen til Tianhou-tempelet. I motsetning til ved Longshan-tempelet, var det her bare lokale å se. Inngangen til tempelet er gjennom en åpning mellom to butikker i Ximending, og lett å overse. På grunn av sin plassering kalles tempelet også «Ximending Mazu Temple» siden det er gudinnen Mazu som tilbes her. Tianhou betyr dessuten «himmelske dronning». Tempelet ble bygget i 1746 og er dermed et av de eldste i hele Taipei.

Selv om tempelet hovedsakelig er et folketempel for Mazu, har det flere skrin viet andre guder og personer fra folkereligionen, taoismen og buddhismen.

I forgården står for eksempel et skrin dedisert Kobo-Daishi eller Kukai, en japansk munk som var grunnleggeren av Shingon-buddhismen. Han er muligens den mest berømte japanske munken i historien, og mange japanske turister i Taipei drar derfor innom dette tempelet når de besøker byen.

En kvinne kom bort til meg og ville vise meg litt rundt. Hun gav meg en lykkeamulett, en liten informasjonsbok samt våtserviett som visstnok skulle ta bort ulykke og gi hell og god helse. I tillegg var det en munk og noen kvinner som messet og sang i tempelet, og en dam med gullfisk utenfor. Et hyggelig og spennende sted utenfor turistradaren i byen.

Taipei 101

Selv om jeg ikke fikk se toppen av Taipei 101 før siste kvelden før avreise, måtte jeg innom for å studere bygningen fra bakkenivå noen dager tidligere. Taipei 101 var nemlig i et par år verdens høyeste bygning med sine 508 meter. Rekorden har i ettertid blitt slått av 828 meter høye Burj Khalifa i Dubai, som stod ferdig i 2010.

Bygningen ligger i finansdistriktet, det mest moderne nabolaget i Taipei, og er dermed omringet av andre skyskrapere også. Etter at man har betalt inngangsbilletten på ca. 600 taiwanske dollar (eller rundt 200 norske kroner), tar to av verdens raskeste heiser deg til topps. Siden tåken lå tykt over Taipei da jeg besøkte, valgte jeg heller å bruke pengene på noe annet.

Nabolaget Xinyi inneholder en rekke kjøpesentre og underholdningsarenaer, og her samles det alltid mye folk. Mange av kjøpesentrene og bygningene er dessuten knyttet sammen, enten under bakken, eller med overdekte gangbroer, slik at man kan gå fra den ene til den andre uten å bli våt. Det passet veldig bra de regndagene jeg besøkte byen.

På grunn av det elendige været kjøpte jeg meg en kinobillett på Vieshow Cinemas. Med hele 17 kinosaler var det heldigvis også mange filmer på engelsk å velge mellom. Inkludert i kinobilletten fikk jeg både drikke, popcorn og en liten pizza!

Raohe Street nattmarked

Taipei har mange nattmarkeder, som alle åpner idét solen går ned på kvelden. Å dra til Taipei uten å dra på nattmarkeder for å spise, er som å dra til Roma uten å se Colosseum eller Paris uten å se Eiffeltårnet. Shilin sies å være det største, og har vært i operasjon i over hundre år. Raohe er litt mindre, men likevel populært, og har en lang rekke delikatesser å by på. Alt fra taiwanske pannekaker og østersomelett til boble-te, fruktshakes og «stinky» tofu (sistnevnte vil du sikkert hoppe over…).

Jeg startet i den lange køen for å kjøpe pepperboller hos Fuzhou Black Pepper Bun, som lages på en spesiell måte. Deretter kjøpte jeg friterte ribberuller, og en mangojus. Da var jeg allerede mett, men brukte likevel enda en stund på å vandre rundt og lukte på all den deilige maten som ble solgt fra den ene matboden til den andre.

Markedet åpner kl. 16 hver dag, og lives opp etterhvert som kvelden går. Ta MRT-toget til Songshan-stasjonen for å komme deg dit (grønn linje, exit 5).

Like ved nattmarkedet ligger dessuten det vakre Ciyou-tempelet dekt i lys fra vakre lanterner. Det ble bygget i 1753, til ære for den kinesiske havgudinnen Mazu (som så mange av templene i Taipei viste seg å være). Du må passere det for å komme til nattmarkedet fra MRT-stasjonen, så ta gjerne turen innom.

Utflukt til Yehliu, Shifen og Juifen

Taipei er godt tilknyttet resten av øya med busser og høyhastighetstog. Her kan man både ta dagsturer til kysten og fjellene, eller de andre store byene nedover vestkysten, som blant annet Taichung.

Til tross for regnet, var det et par steder jeg hadde svært lyst å besøke når jeg først befant meg i nordlige Taiwan. Disse tre stedene var Yehliu, Shifen og Juifen. Førstnevnte er en geologisk park med spesielle steinformasjoner, sted nummer to er kjent for toglinjen rett mellom husene i landsbyen og papirlanterner, og sistnevnte sies å være stedet som inspirerte den fantastiske filmen Spirited Away fra Studio Ghibli. Det viser seg at sistnevnte ikke har rot i virkeligheten, men jeg skjønner godt hvorfor misforståelsen skjedde.

Jeg reiste med arrangøren KKDay, og utflukten vil få sitt eget innlegg.

Praktisk informasjon

Visum

Nordmenn kan besøke Taiwan visumfritt i inntil 90 dager. Du får stempel i passet ved ankomst.

Å komme seg til Taipei

De fleste fly lander ved Taipei Taoyuan International Airport ca. 40 km vest for byen. Jeg reiste med AirChina, og fikk en 24-timers mellomlanding i Beijing på veien før jeg ankom.

Fra flyplassen går det MRT-tog inn til jernbanestasjonen, forbi frodige, grønne åser før den suser forbi skyskraperne inn til sentrum. Utrolig flott, og en fin introduksjon til byen. Turen tok ca. 35 minutter til den sentrale togstasjonen, og en enkeltbillett kostet 160 taiwanske dollar.

Å komme seg rundt i byen

MRT har et godt utbygd nettverk og er en enkel og billig måte å komme seg rundt i Taipei på. Et 24 timerspass (Easy Card) til metroen (MRT) koster 180 taiwanske dollar, og er rimeligere enn å kjøpe enkeltbilletter dersom du skal reise rundt litt. Det finnes også busser og taxi til en rimelig penge, men jeg syntes MRT var mest effektivt.

Overnatting

Overnatting er generelt ganske dyrt i Taiwan. Siden jeg reiste alene, valgte jeg derfor å overnatte på Star Hostel Taipei Main Station. Et flott og bærekraftig hostell, med gratis påfyll av vann og deilig frokost som var inkludert i prisen. Skoene måtte av innendørs og rommene var rene og romslige. Selv om jeg overnattet på firesengsrom var det gardiner foran sengene, slik at man fikk privatliv. Egne skap fikk man også, og badene hadde en rekke gratis hygieneprodukter. Dessuten ligger hostellet sentralt til bare 5 min gange fra den sentrale jernbanestasjonen.

På slutten av reisen i Taiwan bodde jeg også én natt på Flip Flop Hostel, også i nærheten av jernbanestasjonen i Taipei. Også et veldig trivelig sted, men skulle jeg dratt tilbake ville jeg nok foretrukket Star Hostel.

Kjekt å vite

Før jeg ankom var jeg litt nervøs for at Taiwan skulle være like kaotisk, skittent og hektisk som Kina. Heldigvis viste det seg at landet var mer likt Japan. Ryddig og rent, rolig og velorganisert. Alle du møter er hyggelige og hjelpsomme, og det å stå i i kø gikk som en drøm.

Dersom det regner like mye når du besøker Taipei, er det kanskje også greit å vite at det rundt den sentrale togstasjonen ligger nesten kilometer på kilometer med underjordiske ganger med allslags butikker man kan handle på.

Det sies at Taiwan opplever et par tusen jordskjelv årlig. Mange er så små at man ikke merker dem, andre er noe større. Den siste natten min i Taipei våknet jeg til en nødalarm på telefonen. Det viste seg å være en melding myndighetene sender ut for å fortelle om jordskjelv og andre katastrofer. Meldingen min stod på kinesisk, så jeg var glad jeg hadde google translate appen på telefonen. Der fikk jeg fram at det nettopp hadde vært et jordskjelv på 5.1 på Richters skala. Noe nervepirrende, men slettes ikke uvanlig. Bygningene i Taipei er uansett sikret mot jordskjelv, og skal være trygge.

Kunne du tenke deg å besøke Taipei, eller har du kanskje allerede vært der?