«Alle» vet at man må ha visum for å besøke Kina, noe som kan være en ganske omstendelig prosess. Dersom du bare er i transit og har en mellomlanding i landet, er likevel sjansene store for at du slipper inn i landet visumfritt.
Mange land får faktisk 72 timer visumfri transit i Kina ved ankomst (eller enda lenger), men akkurat denne muligheten kan ikke nordmenn dra nytte av (enda). Enn så lenge er det 24 timer som gjelder for oss. Kravet er at vi lander i enten Beijing, Shanghai, eller en av de andre største flyplassene i Kina, og har en flybillett videre ut av landet, eller til Hong Kong, Macau eller Taiwan, innen 24 timer.
På vei til Taiwan i vår reiste jeg med Air China, og hadde en lang mellomlanding i Beijing. Det var en del motstridende informasjon på nettet angående dette med visumfri transit (TWOV = transit without visa) i Kina. Blant annet står det flere steder at man må oppholde seg på et transitområde inne på flyplassen denne perioden. Men nå kan jeg altså bekrefte det – det er mulig å forlate flyplassen og komme inn i selve landet. Heldigvis.
Prosessen med visumfri transit
Ved ankomst på Terminal 3 på flyplassen i Beijing var det bare å bevege seg mot passkontrollen. Der var det en liten skranke under et skilt hvor det stod «72-Hour Visa-Free Transit», og der lå det et skjema for oppholdet jeg måtte fylle ut (Arrival Card for Temporary Entry).
Like ved stod det en lang rekke maskiner som registrerer fingeravtrykk, og kvitteringen på at du har gjort det måtte også inkluderes i søknaden. Til slutt var det nødvendig å vise fram boardingkortet (eventuelt bare en kopi av flybilletten videre) til neste fly.
Det hele var en rask og smertefri prosess. Det tok meg kanskje én time fra jeg gikk ut av flyet til at jeg satt på flytoget inn til byen. Det skal derimot sies at fyren i skranken så gjennom alle (!) sidene i passet og studerte ulike visum og stempler, og spurte meg om de han ikke forstod (blant annet de med arabisk skrift).
Til slutt fikk jeg et lite klistremerke i passet hvor det stod «Temporary Entry Permit» eller midlertidlig innreisebevis, og kunne gå gjennom passkontrollet og ut i Kina. Merk at på klistermerket står tidspunktet du er nødt til å komme deg tilbake til flyplassen og innenfor passkontrollen igjen.
Litt mer informasjon:
- Du er nødt til å vise flybillett/boardingkort til et tredje lands destinasjon innen 24 timer etter ankomst i Kina. Du må også kunne vise til et eventuelt gyldig visum til det neste landet du skal reise til. Flyr du f.eks. fra Kina til Russland må du vise fram at du har russisk visum.
- Stedet du reiser fra og til kan ikke være det samme. Du kan f.eks. ikke reise til Beijing fra Taiwan og tilbake til Taiwan igjen.
- Du har ikke mulighet til å forlate byen du ankommer under den visumfrie perioden. Landet du i Beijing kan du for eksempel utforske sentrum, eller ta turen til Den kinesiske mur, men du kan ikke ta en snarvisitt til f.eks. Shanghai. Du har bare lov til å reise ut fra samme flyplass som du ankom.
Dagen i Beijing
Fra flyplassen var det enkelt og greit å komme seg på flytoget til Dongzhimen stasjon (kostet 25 yuan), og videre inn i byen med metroen.
Jeg hadde svært lite med meg. Bagasjen (en liten håndbagasjesekk) hadde blitt sjekket inn helt til Taiwan etter oppfordring fra kvinnen i innsjekken på Gardermoen. Hun mente det var større sjanse for å slippe inn i Kina uten å drasse med seg bagasje (som kunne indikere at jeg hadde tenkt å bli lengre enn et døgn). Likevel dro jeg først til overnattingsstedet for å legge fra meg det overflødige.
Jeg hadde tenkt litt fram og tilbake på hva jeg hadde lyst å gjøre denne dagen i Beijing. Siden jeg ikke hadde vært helt 100 % sikker på om jeg kom inn i landet eller ikke, hadde jeg ikke lyst til å bruke penger på å booke en tur til f.eks. Den kinesiske mur, som jeg kanskje ikke ville få benytte meg av. Derfor bestemte jeg meg heller for å vandre rundt, få gjensyn med gamle trakter, og kanskje se noe nytt.
Jeg tok derfor metroen til Beihai North Station. Her betalte jeg 5 yuan i inngang til Beihai-parken (halv pris siden det var lavsesong), som jeg umiddelbart så at jeg hadde besøkt tidligere. De høye trærne rundt den store innsjøen var bare, men gul forsythia var i full blomst. Himmelen var blå (i motsetning til sist gang jeg besøkte), og parken var full av lokale som spaserte rundt og satt i varmen fra solen på de mange benkene. Trøbåter formet som gigantiske badeender lå på rad og rekke på sjøen, og i bakgrunnen kunne jeg skimte Jade-øya med sine mange trapper og tempelbygninger.
Jeg fortsatte den veien, og gikk over steinbroen og opp de mange trappene til toppen. Her stod kirsebærtrær med store knopper som bare ventet på å folde seg ut. Jeg fant en benk og satt en stund for å kjenne varmen fra vårsolen på kroppen.
Deretter vandret jeg gjennom hutonger med oransje lanterner hengende i trærne fra nyttårsfeiringen, og med dører dekket av røde bannere. Jeg endte opp Jingshan-parken, en av imperiets gamle hager, hvor det kostet 2 yuan i inngang. Her ventet flere trapper på meg, som tok meg opp i høyden til flere kirsebærtrær i knopp, og en formidabel utsikt ut over Beijing fra Wanchun-paviljongen. Herfra kunne jeg se til byens ytterste grenser, samt Beihai-parken som jeg nettopp kom fra.
De mest dominerende strukturene var derimot de fra Den forbudte by like nedenfor. Dette enorme komplekset er det tidligere keiserpalasset i byen, og navnet kommer av at området var forbudt for det vanlige folk. Den forbudte by dekker et område på 720 000 kvadratmeter, og består av hele 800 bygninger. Interessant er det at ris (og egg) ble brukt både i mursteinene og sementen for å reise alle disse bygningene.
Det var også rart å tenke på at sist jeg stod her oppe var jeg ti år yngre, og livet så helt annerledes ut.
Jeg fortsatte ned fra høyden, og ned til nordporten. Utenfor stod en gjeng godt voksne damer og danset til musikk de spilte på en stor kassettspiller. En annen gjeng kvinner danset med fargerike bånd. Ellers stod turister tett i tett utenfor dørene til Den forbudte by.
Selv om beina mine gjerne skulle trengt litt hvile, fortsatte jeg vandringen. Jeg gikk rundt hele Den forbudte by, og endte opp ved Den himmelske freds port eller Tianamen. Dette var hovedinngangen til Den forbudte by, og den ligger ved Den himmelske freds plass. Et stort portrett av Mao henger over midtportalen, som har hengt der siden hans død i 1976. Det var forøvrig her han stod og erklærte Folkerepublikken Kina en stat etter kommunismens overtakelse.
På andre siden av gaten ligger Tianamen-plassen, eller Den himmelske freds plass. Et av verdens største torg, som sies å kunne huse én million mennesker. Langt der borte kunne jeg skimte mausoleet til Mao, og ellers var torget stort sett øde. Bare soldater på sine poster var å se, samt røde flagg som vaiet i vinden. Kanskje mange lot seg stoppe av de strenge sikkerhetskontrollene før man kunne komme sålangt.
Fordi jeg var fullstendig utslitt og ekstremt trøtt, tok jeg deretter metroen tilbake til området hostellet lå i, og spiste middag på en liten restaurant jeg tilfeldigvis snublet over. Kinesisk mat er alltid en høydare, og prisene like så. Akkurat der og da skulle jeg gjerne ønsket meg flere dager i landet, og muligheten til å spise mer deilig kinesisk mat, men det måtte i denne omgang vente til en annen gang.
Etter en kort natts søvn, var det bare å skynde seg tilbake til flyplassen, og sørge for at jeg var innenfor passkontrollen før tidspunktet på innreisebeviset mitt ankom. Gjett om jeg var glad for at jeg slapp å tilbringe hele mellomlandingen min på flyplassen?
Praktisk informasjon om oppholdet i Beijing
Ikke gap over for mye dersom du bare har én dag i Beijing (eller en annen kinesisk storby). Avstandene er store, det er rotete og hektisk og ofte lange sikkerhetskontroller du plutselig må gjennom. Å stå i kø er ikke alle kineseres sterkeste side, så selv om køene ser korte ut, må du gjerne vente overraskende lenge.
Det er enkelt og greit å komme seg rundt i Beijing med metrosystemet. Metroen består av 22 ulike linjer (inkl. flytoget), og tar deg stort sett over hele byen. Det er en fordel å laste ned et kart på mobilen, slik at du enkelt kan følge med de ulike stoppene, og planlegge veien videre. Stoppene annonseres både på kinesisk og engelsk. Turer kortere enn 6 km koster 3 yuan, og skal du lenger koster det litt mer. Skal du reise rundt mye vil det være en fordel å skaffe et 24-timers reisebevis eller et Smart Card.
Siden jeg ikke var helt sikker på om jeg fikk visumfri transit inn i landet eller ikke, turte jeg ikke bestille en dyr overnatting. Jeg overnattet derfor i dorm på Peking Station Hostel, for bare hundrelappen. Helt greit sted, som lå nært metroen.
Har du besøkt Beijing selv eller har du erfaringer med visumfri transit i Kina?
Super praktisk at kunne få et visum for kort tid. Som du skriver er det ret besværligt at få visum til Kina, så dette er måske måden at se lidt af landet på. Indrømmet, jeg bryder mig ikke særlig meget om Kina men har ikke set Beijing endnu, så dette kunne være en mulighed en dag. Tak for tip.
/Annette
Det var absolutt veldig greit å kunne forlate flyplassen og bruke layover-tiden på å utforske og sove i en god seng før reisen gikk videre. 🙂 Dere dansker får vel 144 timer gratis innreise i forbindelse med transit i Kina, så dere kunne fått til ganske mye på den tiden!
Hei, Renate
Så bra du slapp å tilbringe et døgn på flyplassen, og kunne oppleve litt av Beijing i stedet.
En nyttig og informativ artikkel jeg er sikker på at flere blir glad for å finne. Gode reisetips!
Hilse Mette
Ja, det var utrolig kjekt! 24 timer på flyplassen i Beijing hadde nok gitt en ganske så annerledes start på reisen. 😉 Takk skal du ha, Mette!
Dette var jeg ikke klar over, super guide! Nå har jeg ikke akkurat for vane å mellomlande i Kina, men dersom jeg plutselig skulle komme i den situasjonen skal det definitivt utnyttes. Akkurat dette med kinesere og køkultur trenger man jo ikke å reise helt til Kina for å oppleve… Rart at det er så stor forskjell på køkulturen i Kina og Japan.
Takk for det! Nei, det er kanskje ikke det stedet man mellomlander som oftest, men når Air China har salg kommer man seg lett til Østen med et stopp innom Beijing. 🙂 Jeg fikk f.eks. turen til Taiwan og Filippinene for 4,500 NOK totalt tur/retur Oslo. Fin pris det. 🙂 Haha, ja det kan du si. Når det gjaldt køkultur var det ihvertfall fint at innbyggerne i Taiwan tok mer fra Japan enn Kina på det området.
Åh, så herlig at man kan få oppleve litt av Kina uten å styre med visum. Synd jeg ikke har noen planer om å mellomlande i Kina i nærmeste fremtid, har fremdeles til gode å faktisk besøke landet, dog jeg har mellomlandet mange ganger på vei til/fra Australia. Kina er definitivt på listen over steder jeg ønsker å dra, gjerne for en lenger tur, men nå vet jeg at det er mulig med et kortere opphold uten for mye styr også. 😀 Supert1
Ja, Kina er et vanvittig fascinerende land! Utrolig mange spennende og varierte områder og en svært annerledes kultur. Drømmer om et lengre gjensyn jeg også. 😀 Veldig kjekt å kunne slippe styret (og kostnadene) med visum med et slik mini-opphold!
Hei. Så kult at Kina åpner opp. Håper at Norge snart får mulighet for 72 timer uten visum. I tillegg til Hong Kong og Macao ble jeg nylig informert om at norske kan reise til øya Hainan visumfritt i i 30 dager. Håper jeg får mulighet til å besøke Kina snart igjen. Kjempespennende land.!
Det håper jeg også! Store deler av landene i Europa (og flere steder i verden) får visstnok nå hele 144 timer visumfritt i Kina nå, så håper vi også får minst 72 timer snart. Enig, en retur til Kina må det bli snart!
Interessant innlegg. Den 3. januar har jeg ca 10 timer i Beijing fra jeg lander på morgenen til jeg fortsetter videre til Burma. Så vi får vel se hvor effektiv jeg blir! 🙂
Så spennende! Selv om Beijing er gigantisk rekker man jo litt på 10 timer. 😀 Riktig god tur!
Hei, hva koster det 24 timers visumet
Og når man er flere- 5/6 stk, er det kanskje greit å få en drosje som kjører en rundt i Beijing for sightseeing?
Hei! Beklager sent svar. 24 timers visumet var gratis. Jeg er derimot usikker på om denne ordningen fortsatt gjelder for Norge. Sørg for å undersøke det med den Norske ambassaden før dere drar.
Sikkert lurt å leie drosje dersom dere er flere, ja 🙂 God tur!