Visste du at det finnes færre tigere igjen i det fri, enn det gjør i fangenskap i USA? Hele 95 % av deres opprinnelige habitat er borte, og antallet individer minker stadig. I USA derimot, blir det bare flere og flere. Over 5,000 tigere bor idag i the land of the free i private og offentlige dyreparker – og i vanlige folks bakgårder.
Dersom du har Netflix, er sjansen stor for at du har fått med deg dokumentarserien Tiger King på Netflix de siste ukene. Serien tar for seg Joseph Maldonado-Passage, også kjent som Joe Exotic. En eksentrisk, homoseksuell, våpenelskende «countryartist», som har drevet med magi, vært både president- og guvenørkanditat, – og giftet seg med to heterofile menn samtidig. Han var også eieren av den private dyreparken Greater Wynnewood Exotic Animal Park i Oklahoma, som spesialiserte seg på tigere, løver og «ligers». Nå befinner han seg i fengsel dømt for dyremishandling og drapsplanlegging.
Serien trekker også inn andre eiere av private dyreparker i USA, og preges av polygami, selvmordsuhell, kroppsdeler spist av tigere, skyting, dopbruk, et vanvittig persongalleri – og en voldsom konflikt mellom Joe og «dyrevernsaktivisten» Carole Baskin, som har sin egen kattepark (og etter ryktene drepte ektemannen sin og foret han til tigrene).
Det er med andre ord fullstendig galskap på alle plan. Så sinnsykt at det nesten er vanskelig å tro at alt er ekte. Men det er det visst.
Til tross for all galskapen og mordanklagene, burde man sørge for å få med seg hva serien egentlig handler om. Disse menneskene har skapt millioner på å vise fram dyrene sine, og på å drive ulovlig avl og salg. På det meste hadde Joe Exotic hele 227 tigere. For det som er det sykeste av alt, er at det faktisk er lov for vanlige folk å eie eksotiske dyr som f.eks. løver, apekatter og tigere i USA. Enkelte steder i landet er det visstnok enklere å skaffe seg en tiger enn å adoptere en katt fra dyrebeskyttelsen.
Jeg elsker dyr, og har selv gått i mange feller når det gjelder nærkontakt med mange av disse på mine reiser. Jeg er skyldig i både å vandre med løver og geparder, sitte med en panda på fanget og ri på elefant. Alle ting jeg naivt trodde var med på å finansiere formål for å øke bestanden og tilbakeføre dyr i det fri. Kanskje stemte noe av det, men jeg er i dag langt fra stolt av å ha vært en del av dette. I 2012 besøkte jeg til og med Zoological Wildlife Fundation, den notorisk private parken til den tidligere drapsdømte dopkongen Mario Tabraue i Miami og møtte han selv. Fyren som visstnok er selve inspirasjonen for karakteren Tony Montana i Scarface. Det kom som litt av et sjokk å se i Tiger King-dokumentaren, for å si det slik. Stedet ble jo markedsført som et paradis for tidligere mishandlede og hjemløse dyr. Det virket dessuten slik. Men man vet jo aldri.
Tigere har alltid vært et av mine favorittdyr. Et av de vakreste og mest majestetiske skapningene på denne jord, som opprinnelig stammer fra de dype skogene i sørlige og sentrale Asia. De er populære for mange, og det er på ingen måter bare i USA disse dyrene blir avlet fram og profittert på. I forskjellige tigerfarmer i Asia, spesielt i Kina, Vietnam, Laos og Thailand, sies det å eksistere rundt 7,000 til 8,000 tigere i fangenskap. Mange av dyrene avles fram for å selges i deler på svartemarkedet. I tradisjonell kinesisk medisin har hver eneste lille bit av tigeren en farmasøytisk verdi. Tigerens øyne skal visstnok hjelpe mot epilepsi, værhårene skal hjelpe mot tannpine og hjernen skal visstnok kunne fjerne både kviser og latskap… Når alt legges sammen er en tiger dessverre verdt mer død enn levende, og det er også en av grunnene til at så få av dem er igjen i det fri i dag.
Da jeg besøkte Thailand i 2010, fikk jeg nyss om tigertempelet Wat Pa Luangta Bua Yannasampanno i Kanchanaburi-provinsen utenfor Bangkok, som var mulig å besøke. Et buddhistisk tempel som ble grunnlagt i 1994 som et fristed for ville dyr. Stedet beskrev seg selv som en åndelig organisasjon dedikert til konservering av dyreliv. «Så gøy!» tenkte jeg, «tenk å få se tigere på ordentlig samtidig som man støtter en god sak!».
Etter å ha signert bort muligheten til å saksøke dersom man ble offer for en tigerulykke, fikk vi komme inn i parken. «Dyrene sover midt på dagen når det blir for varmt» sa munkene. Vi ble ledet fram til et sted kalt Tiger Canyon, hvor det hele skulle foregå. Da jeg først så scenen foran meg med alle de store tigrene spredt rundt i Tiger Canyon med tykke lenker rundt halsen fikk jeg en ekkel følelse. «Dette er virkelig ikke bra» husker jeg at jeg tenkte. To sekunder etterpå kom en frivillig og tok meg i hånden og leide meg rundt fra tiger til tiger mens en annen tok bilde. Hele seansen varte bare noen få minutter, og før jeg hadde fått summet meg var vi ferdige og ble sendt ut.
Jeg var overrasket, sjokkert og trist. Disse enorme skapningene oppførte seg jo ikke som tigere. Mange av dem bare lå der. De fleste rett ut, med øynene lukket. De så faktisk mer død enn levende ut.
Da jeg kom hjem måtte jeg lese mer om stedet. Det hadde tidligere blitt anklaget for å dope og mishandle tigrene sine. Likevel ble de frikjent fra dette, noe jeg ikke helt kunne skjønne selv. De store kattedyrene vi møtte i Tiger Canyon så jo nettopp neddopet ut. Eller var de bare så vant til folk og kaos at de kunne sove gjennom det hele?
Årene gikk, og i 2017 kom tigertempelet i nyhetene. Disse såkalte munkene hadde blitt funnet skyldig i ulovlig dyrehandel (både av hele tigere og deler av dem), mishandling av dyrene, og i tillegg var det funnet flere titalls kadavre av tigerunger på området. For tigertempelet var på ingen måter et fristed for disse tigrene. Heller et fengsel.
De som profitterer på ville dyr som dette, har nemlig aldri dyrenes velferd som første prioritet. Det er pengene som råder. Akkurat slik vi får se i dokumentarserien Tiger King.
Mot slutten av den siste episoden av Tiger King sier Joshua Dial, som startet sin karriere som våpelforselger på Walmart og senere ble Joe Exotics presidentkampanjeansvarlig, at tenk om alle de millionene av dollar som har blitt brukt i etterforskningen av Joe, den påfølgende rettsaken, og driften av disse dyreparkene, hva om de pengene kunne gått til bevaringen av disse fantastiske dyrene i det fri? Til å bevare deres opprinnelige habitat? Tenk hvor langt man kunne kommet da.
Dyreparkeierne vi møter i Tiger King sier selv at de gjør en innsats for tigrene ved å stadig avle fram nye tigere. Mange av disse små tigerungene blir dessuten brukt som lokkemiddel for at du og jeg skal besøke steder som dette og bruke masse penger å kose med de søte, små skapningene. Faktum er at avlingen ikke gagner dyrene i det hele tatt. Ulike typer tigere blir paret med hverandre, noe som skaper både innavl og avkom man ikke kjenner opphavet til (mange parer også tigere med løver). Noe som kan skape genetiske defekter og helseproblemer. Tigerungene blir tatt fra moren så snart de er født, for å bli vant til mennesker – og for at moren skal kunne bli raskere drektig igjen. Når tigerungene blir 12 uker, kan de ikke lenger koses med. De vokser fort og er nå potensielt farlige. Hvor blir de så av? Noen blir solgt, og mange blir avlivet. Det er rett og slett ikke bruk for dem lenger… Fordi de er vokst opp rundt mennesker, kunne de heller ikke i en «perfekt verden» bli satt fri.
Jeg føler i alle fall at jeg selv har lært. Å støtte opp om bedrifter og dyreparker som dette er noe man burde unngå dersom man er glade i dyr. Man støtter dyrene best ved å holde seg unna. Det eneste stedet man burde oppsøke dyr som dette, er i det fri. Hvor de hører hjemme. Spar heller opp penger og dra på safari neste gang.
Hva tenker du om dette temaet? Har du sett dokumentarserien Tiger King selv?
Veldig bra innlegg! Vi er vel mange som har tatt valg når det gjelder dyr i fangenskap som jeg ikke ville gjort i dag; jeg har vært i SeaWorld og sett flere delfinshow. Jeg har vært i dyrehager og angret på det med en gang, fordi man tydelig ser at dyrere ikke har det bra. Jeg er litt skeptisk til å faktisk se serien for å gi den mer oppmerksomhet, og usikker på om folk sitter igjen med det som du nevner, at dette ikke kommer tydelig frem. Hva synes du, er den verdt å se? Du sitter ikke igjen med følelsen av å støtte bransjen?
Tusen takk for det, Linda! Du har nok rett i det. Tror mange har tatt valg de senere har angret på, og mange av oss lærer ikke før man først har gjort et lite feilsteg. Dessuten blir mer og mer satt lys på med tiden, slik at man er mer opplyst enn man var tidligere, og da er det jo også lettere å ta bedre valg nå og i framtiden. Skjønner hva du mener angående serien. Den har jo fått voldsomt med oppmerksomhet, og det er jo først og fremst intrigene man sitter igjen med. Men jeg tror også de aller fleste som ser den får øynene opp for hvor forferdelig denne dyreindustrien er og hva disse stakkars dyrene må gjennomgå. Jeg tror også at langt flere har fått øynene opp for slik dyrehold og tigere generelt nettopp på grunn av serien (og dermed indirekte dyreindustrien) nettopp på grunn av all galskapen, så i den forstand er det en bra konsekvens. Måten «dyrevernsaktivisten» Carole Baskin har blitt portrettert gjør nok at færre kunne tenke seg å støtte parker som hennes også, og forhåpentligvis heller støtte organisasjoner som fokuserer på å bevare tigeren i det fri. Jeg sitter i alle fall ikke på noen måter igjen med at jeg støtter bransjen ved å se serien, nesten tvert imot. Nettopp på grunn av den kan jeg aldri tenke meg å sette mine bein på et slik sted igjen, og heller bruke min tid til å opplyse andre om å gjøre det samme.
Sikke et godt indlæg Renate om en sørgelig ting. Jeg har ikke set filmen og ved heller ikke om jeg kommer til det. Jeg elsker dyr og bliver dårlig når jeg ser – og eller oplever at de ikke bliver behandlet ordentlig. Det er skæmmende tal, at der er flere tigre i fangeskab end der lever vildt i naturen. Jeg tror at de fleste af os har oplevet, at vi troede at vi støttede et sted og det så viste sig at det var det rene dyre-mishandling, desværre
Jeg har også reddet på elefant, for mange år siden og viste ikke dengang, det jeg ved i dag. Jeg har stadig dårlig samvittighed over det.
Det glæder mig at de fleste cirkus ikke længere må bruge de store dyr til optræden, at masser bidrager til dyrenes velfærd men der er stadig langt igen.
Jeg synes stadig at en af de sværeste ting, ved at rejse rundt i verden, er den måde dyr bliver behandlet på. De standarder vi har i Skandinavien er SLET ikke de samme i andre lande.
Tak fordi du tog et vigtig emne op på en rigtig god måde.
/Annette
Tusen takk, Annette. Skjønner godt dersom du ikke vil se serien. Selv om det er lite fysisk dyremishandling å se i serien, er det likevel trist å se hvordan dyrene er nødt til å bo, hvordan små tigerunger blir sendt rundt fra menneske til menneske og ikke minst høre om hvordan dyrene blir og har blitt behandlet. Dyr har det nok bedre her i Skandinavia enn i mange andre land, det er sikkert. Men enkelte industrier kunne nok vært bedre her også. Tusen takk for kommentar og at du deler egne erfaringer!
Godt innlegg om triste ting. Jeg har ikke sett serien ennå men lest om den og har det på planen. Fint å få belyst galskapen rundt dyr i fangenskap.
Takk for det. Ja, det er nok mye elendighet i dyreindustrien man ikke vet om. Får bare håpe at mer og mer av det blir belyst med tiden slik at vi alle kan ta bedre valg framover.
The animals are the ones who suffered the most. You cant convince me that anyone in this freakshow of a documentary is a normal person.
Not sure if you understood the article. I have not tried to claim that anyone in this documentary are normal or unfairly suffering. I completely agree that the animals are suffering and I hope to see an end to it and this industry in general.
Hei
Jeg har sett både dokumentaren du nevner, og vært på tiger templet i Thailand. På det tidspunktet tenkte jeg at det var stort, kult osv men har i etterkant fått en bismak på at jeg støttet opp om dyremishandling. Jeg har ikke vært i dyreparker på mange år for jeg har faktisk fått traumer av å se dyr i små bur. Den eneste dyreparken jeg kunne besøkt med min sønn må være dyreparken i Kristiansand. Her er det ikke noe kosing med dyrene, og de har et større friareal. Glemmer aldri da jeg var på ferie i Brasil, og vi besøkte en dyrepark hvor dyrene kun hadde noen få meter på å bevege seg. Jeg var kun 12 år den gangen, men det ble en vond opplevelse.
Kjenner meg godt igjen i det du skriver, Kristin. De fleste av oss har nok bidratt til å støtte denne industrien, og tanken var nok god, men mange av oss har nok lært med tiden også. Ideen om å dra i dyreparker og se eksotiske dyr var svært spennende når man var yngre, men tanken var alltid mye bedre enn realiteten. Uansett om de blir godt tatt vare på, har ikke dyrene det bra i fangenskap. Slik er det bare. Noen steder er verre enn andre, men ideen om å holde ville dyr i bur er jo egentlig bare trist og unødvendig. 🙁