«Helgeland er mitt favorittland» fikk jeg høre i sommer, og det er lett å si seg enig. Helgelandskysten er en ganske spesiell del av Norge. Her ligger 10,000 små og større øyer som perler på en snor, og innbyr til øyhopping og opplevelser i verdensklasse.

Sommerferien 2020 ble nok ganske annerledes for mange av oss. Feriereiser til utlandet ble i stor grad avlyst, og mange nordmenn valgte å feriere i sitt eget land. Selv foretrekker jeg alltid å bruke sommeren til å utforske Norge, det er jo nettopp da landet vårt tar seg aller best ut. Det er derimot ikke alle som har mulighet til velge å ta ut ferien i andre sesonger enn nettopp sommeren, og da kan naturlig nok ønsket om å se noe annet enn sitt eget land være stort. Jeg tror derimot ikke de som valgte seg Norge i år angrer. Selv kunne jeg tenkt meg øyhopping i Hellas eller Karibien i løpet av dette året, men det ser ganske mørkt ut. Derfor er jeg glad for at jeg fikk en minst like fin øyhoppingsopplevelse i sommer, nettopp på vakre Helgeland.

Helgeland består av den sørlige delen av Nordland fylke. Helgelandskysten skal visstnok være verdens største skjærgård, og er en stor del av grunnen til at Norge har verdens nest lengste kyststripe. Her kan man besøke gamle fiskevær, hvite strender, taggete fjell og unike verdensarvsteder. Selv om det langs fastlandet kan være greit med bil, har man ikke opplevd Helgeland skikkelig, før man har tatt veien ut til de mange øyene.

Lovund

En av øyene jeg hadde gledet meg aller mest til å oppleve på Helgeland var Lovund, lundefuglenes øy. Etter fem timer på hurtigbåt fra Bodø, via blant annet Rødøya, Myken og Træna, var gleden stor når jeg endelig steg i land på øya. Jeg teltet i et naturskjønt område like under Lundeura, hvor jeg hadde front row seats til lundefuglenes hjemkomst om kvelden. Preget av solnedgangens gyldne lys var det et helt spektakulært show å se mange, mange tusen fugler komme tilbake inn fra dagen på havet. Før de trakk inn til fjellet fløy de rundt og rundt, kanskje for å vise seg fram, før de til slutt dro hjem til make og barn i reirene. Absolutt et av årets høydepunkter.

Det ble også en bratt fjelltur opp på Lovundfjellet, en god fiskelunsj på Kystsentermuseet, et møte med øyas ullete firbeinte og et besøk på flere av øyas flotte strender. Sist jeg besøkte området dro jeg rett forbi Lovund. Det er jeg veldig glad for at jeg endelig fikk rettet opp i i år. Øya passer dessuten perfekt med en visitt til Træna, rett borti hugget. Vil du ikke bo i telt, er det bare å ta inn på Lovund hotell, som virker som litt av en opplevelse.

Du kommer deg til Lovund både med ferge og hurtigbåt. Fergen går fra Stokkvågen, og stopper dessuten på Onøy og går videre til Træna. Nordlandsekspressen (NEX1) stopper også på Stokkvågen og du kan derfra bytte til den lokale hurtigbåten som går videre til Lovund.

Bolga

Bolga ligger helt nord på Helgeland, i Meløy kommune. Den ser derimot ut som den hører til på langt sørligere strøk enn Nord-Norge. Jeg vil si at strendene på dette øyriket veier opp for å ikke komme seg til Karibien, faktisk. Jeg trodde et øyeblikk at jeg hadde havnet på Maldivene, men kom til sans og samling når jeg la merke til de taggete, snødekte fjellene i bakgrunnen… Grunnen til at jeg besøkte øya var først og fremst for å bestige øyrikets høyeste fjell, Bolgtinden. Et fjell som viste seg å være minst like fantastisk som jeg hadde sett for meg. Utsikten ut over øyene rundt, nordover mot Salten og nedover Helgeland var rett og slett spektakulær. Noen stor bragd å komme seg opp var det heller ikke, Bolgtinden er bare 338 meter høy.

I tillegg til fjelltur og strandhugg har den lille øya flere spennende attraksjoner. Man kan besøke Bolgbørra, som er en slags miniversjon av hullet i Torghatten, man kan ta turen ut til ruggesteinen, som ligger slik at til tross for at den veier flere tonn, kan rugges opp og ned uten for mye anstrengelse, og man kan leie kajakk og utforske øyas omtrent 200 større og mindre øyer.

Til Bolga kommer du deg enten med ferge fra Ørnes, eller med hurtigbåt. Både Nordlandsekspressen (NEX1) og lokalhurtigbåten i Meløy stopper på øya.

Åmøya

Den første øya på Helgeland jeg besøkte i sommer var Åmøya. En venninne ba meg med på en historisk vandring som skulle være der nede, og vi ankom kvelden før for å telte og catch up siden sist. Jeg visste omtrent ingenting om Åmøya på forhånd, annet enn at den også ligger i Meløy. Det viste seg at den er den største øya i hele Meløy, og har broforbindelse til fastlandet. Øya preges av høye tinder, og har i likhet med de andre øyene i kommunen, flotte strender. Vi campet ved én av dem, på Åmnes camping og hadde derfra en flott utsikt ut til Bolga, og storhavet bakenfor.

Det store trekkplasteret på Åmøya er derimot (spesielt for oss historieinteresserte) det store helleristningsfeltet som er avdekket på øya. Her finnes et tyvetalls slipte helleristninger, som er av de eldste som er funnet i Norge. For hele 9,000 år siden stod fortidens mennesker her og slipte figurer av elg, rein og hval inn i berget, i området de levde, fisket og jaktet. Personlig synes jeg det ekstremt fascinerende å oppleve steder som dette, hvor håndfaste tegn fra menneskene som levde så lenge før oss, fortsatt vises og er en del av omgivelsene.

Åmøya har broforbindelse med fastlandet, og ligger i nærheten av Halsa. Det er også mulig å ta hurtigbåt til Grønøy (både Nordlandsekspressen NEX1 og lokal hurtigbåt i Meløybassenget), og f.eks. sykle derfra og videre til Åmøya.

Lurøy

Lurøy er en annen øy jeg hadde vært borti før, men aldri vært i land på. Det nærmeste jeg hadde kommet var å skifte hurtigbåt på naboøya Onøy. Denne gang bestemte jeg meg for å rette opp i det.

Overnatting hadde jeg booket på Lurøygården. Et perle av et sted, beliggende i et område som har fungert som storgård siden jernalderen. Nåværende familie har eid gården siden 1500-tallet, og noen av bygningene som fortsatt står ble reist tilbake på 1700-tallet. Det var i samme periode at gården fikk sin egen renessansehage, slik alle større gårder med respekt for seg selv skulle ha på denne tiden. Det som skiller Lurøygården fra mange andre av disse gamle storgårdene, er at renessansehagen fortsatt er bevart i beste velgående. Det er også den lille landskapshagen i engelsk stil som ble oppført på 1800-tallet. Et besøk her er derfor anbefalt for alle hageinteresserte. Jeg koste meg i alle fall nesten glugg ihjel.

Det ble fjelltur på meg også her, på selve Lurøyfjellet. Et ganske anonymt fjell i terrenget, til tross for sine 685 moh, men med storslagen utsikt. Da jeg stod og måpte på toppen slo det meg at dette kanskje var fjellet som hadde den mest ultimate utsikten over fjellene på Helgeland av dem alle.

• Les også: Naturskjønt og herskapelig på Lurøy

Til Lurøy kommer du deg ved å ta ferge eller hurtigbåt til Onøy, og deretter gå/sykle/kjøre over broen til Lurøya. Fergen går fra Stokkvågen til Lurøy. Hurtigbåten Nordlandsekspressen (NEX1) til/fra Bodø/Sandnessjøen stopper innom Lurøy.

Hestmannøy

Hestmannøy er en øy med mange navn. Øya er delt i to på midten, hvor den sørlige delen tilhører Lurøy (her kalles øya og kaia Hestmona) og den nordlige delen tilhører Rødøy (her kalles øya og kaia Storselsøy). Akkurat det var litt forvirrende i begynnelsen, når jeg forsøkte å finne ut hvor hurtigbåten faktisk stoppet.

Hestmannøy har en av de mest spesielle profilene langs Helgelandskysten, og har i alle tider vært et kjennemerke for sjøfarende. Jeg gledet meg veldig til å endelig bli en av de som dessuten gikk i land her. I motsetning til de andre øyene på denne listen finnes det svært lite å ta seg til på øya. Ingen overnattingssteder, ingen spisesteder, ikke engang en liten dagligvarebutikk. Her overlates man i stor grad til seg selv, men det er i grunn greit når man befinner seg på et sted med så mye vakker natur. Høydepunktet var naturligvis fjellturen opp på selve Hestmannen. Det 571 meter høye fjellet var ganske greit å bestige, unntatt den siste lille biten. Her ble det ganske luftig, men det var på alle måter verdt utfordringen. Utsikten fra toppen var helt fenomenal, og jeg kunne blitt der oppe i timesvis (og det gjorde jeg nesten også).

Til slutt måtte jeg derimot ned igjen, og fikk meg en fin vandretur langs det gamle skardet, som ikke bare deler øya i nord og sør, Lurøy og Rødøy, men også gjør at man krysser polarsirkelen. Jeg satte opp teltet i Solvika, helt nord på øya, og nøt en fantastisk solnedgang. Jeg vil også sette søkelys på alle de hyggelige lokale hytteboerne jeg møtte underveis. Snakker om hjelpsomt, gjestfritt og hyggelig gjeng. Jeg møtte dessuten svigermoren til broren min halvveis opp Hestmannen, litt av en uventet og gøyal tilfeldighet.

Du kommer deg til Hestmannøy med hurtigbåt. Til Hestmona, sør på øya, går hurtigbåten fra Tonnes eller Stokkvågen. Til Storselsøy, nord på øya, kan du ta hurtigbåten fra blant annet Rødøya. 

Herøy

Herøy har jeg besøkt tidligere, og disse relativt flate øyene utenfor Sandnessjøen med sin tradisjonelle kystkultur og hyggelige fiskevær, bød på et svært trivelig gjensyn. Også denne gang kjørte jeg litt rundt for å se meg om, titte på strender, besøke Herøy kirke og bygdetun, og spise fiskesuppe på Augustbryggo.

Men hovedgrunnen til at jeg var tilbake, var for å besøke Etcetera botaniske utskeielser m.m. Det finnes mange blomster- og interiørbutikker her til lands, men jeg er ganske sikker på at Etcetera er ganske så unik. Det er ikke bare en blomster- og interiørbutikk, men en opplevelse. Stedet er skapt og drives av Tommy Eide, som er to ganger verdensmester i blomsterdekorering. Han burde også fått en medalje for å ha skapt den magiske atmosfæren som butikken hans består av. Jeg hadde mest lyst til å bare flytte inn. Flytte på et par krukker og se om jeg fikk plass bak en av de store plantene. Butikken er ikke gigantisk, men den består av så mange større og mindre rom, fullpakket til brimmen av spennende varer og hyggelige opplevelser, at den føles som sitt eget lille univers.

Du kommer deg til Herøy med ferge fra Søvik, sør for Sandnessjøen.

Dønna

Etter Herøy dro jeg videre til Dønna, som jeg også har besøkt tidligere. Været var ikke det beste, så jeg måtte utsette turen opp på Dønnamannen flere ganger. Jeg teltet ved den vakre stranden i Breivika, og derfra var det merket rute helt opp til topps på fjellet. Dønnamannen, som har fått sitt navn fordi fjellet ser ut som en liggende mann med nesen i sky, har flere topper. Selv valgte jeg å gå til den høyeste, Leppa. Utsikten fra toppen var helt magisk. Både innover mot De syv søstre, nordover og sørover og utover storhavet.

Jeg stakk også innom både fallosen på Glein, Dønnesgården og kirken. Høydepunktet ble derimot besøket på Heidis Sjokoladedrøm. Her har Heidi skapt seg et skikkelig sjokoladeparadis på en renovert brygge og dampskipkai ved havet. Hun lager sin egen sjokolade, og kan by på utrolig mange spennende fristelser. Å sitte i solveggen og spise is, dekket med lokalprodusert sjokolade og frysetørkede bringebær var bare helt nydelig. Det gjorde at jeg mistet fergen jeg skulle med, men det gjorde ingen ting.

Du kommer deg til Dønna (fergekaia ligger på Bjørn) med ferge fra Sandnessjøen havn.

Vega

Vega var også et gjensyn for min del. Jeg har besøkt øya et par ganger tidligere med en venninne og hennes familie, hvor vi bodde på deres lille, søte feriehus. Det er derimot ekstremt mange år siden, så det var ganske begrenset hva jeg husket. Denne gangen slo jeg leir sammen med familien min, som (tilfeldigvis) også befant seg på Vega, på Sundsvollen på vestsiden av øya. Grunnen til det var fordi vi ønsket å bo tett på den nye, flotte Vegatrappa. Broren min og kjæresten hans hadde derimot et ønske om å ta en litt mer utfordrende vei opp, og inviterte meg med. Dermed ble det Via Ferrata opp Ravnfloget for oss. En utfordrende, svært luftig og gøyal opplevelse. Mestringsfølelsen var enorm da jeg stod der på toppen med dirrende knær og så utover det flotte landskapet.

Vi fikk noen fine dager sammen preget av museumsbesøk og god mat på Verdensarvsenteret, hvor vi også lærte mer om øyas historie og kultur, vandring rundt de mange idylliske fiskeværene som Nes og Vegstein, strandsafari på Eidem, utforsking av kulturlandskapet og den blomstrende kystlyngen, fortæring av vegabollen (helt fantastisk) og hyggelig samvær med hverandre. En annen morsom tilfeldighet var at jeg traff Ane, som var på samme reise som meg i India og Nepal for åtte år siden, på Via Ferrata-klatringen! Verden er ikke stor.

Du kommer deg til Vega (fergekaia ligger på Igerøy) med ferge fra Tjøtta (sør for Sandnessjøen) eller Horn (nord for Brønnøysund). Turene tar omtrent én time. Det går også hurtigbåter fra Sandnessjøen og Brønnøysund til øya.

Tomma

Et nytt bekjentskap ble øya Tomma, som jeg så vidt hadde hørt om før i år. Tomma ligger i Nesna, like nordøst for Dønna og sør for Lurøy. Det er som tidligere nevnt (sikkert hundre ganger) mange flotte øyer på Helgeland, men dersom man først og fremst er ute etter vakre strender, burde man rette snuten mot Tomma. Jeg teltet ved en av dem, og gikk neste dag på vandring fra den ene til den andre. Rødvika var spesielt flott – og helt folketom!  Jeg hadde også tid til en liten vandring rundt Eidebelgene, tre små fjell med noen spesielle og karakteristiske former. Her føltes det litt som i et eventyrland, med grotter, hellere og små fossefall.

For de som ønsker seg en skikkelig fjelltur, har Tomma også muligheter til det. Utsikten fra Breitomma (803 moh) og Tomskjevelen (922 moh) skal være fantastisk. Ellers skal utsikten fra kajakken være noe av det beste man finner på Helgeland. Neste gang skal jeg ut å padle jeg også.

Du kommer deg til Tomma med ferge til/fra Nesna.

Hvordan komme seg rundt?

Du synes kanskje det er en del øyer som mangler i dette innlegget? Andre spennende øysamfunn, som f.eks. Træna, Myken og Rødøy har jeg besøkt tidligere og skrevet om i innlegget om opplevelser langs Helgelandskysten.

Det er flere måter å dra på øyhopping på Helgeland. Har du egen båt er du kjempeheldig. Det gir deg selvfølgelig størst mulig frihet. For oss andre finnes det heldigvis også råd. Ferger og hurtigbåter tar deg til stort sett alle stedene på denne listen.

Rutesøk, tidstabeller og priser finner du ved å søke på Reis Nordland.

Dersom du ønsker å dra på øyhopping på Helgeland anbefaler jeg virkelig Travel Pass Nordland. Dette er en billett som gir deg muligheten til å reise så mye du bare vil med hurtigbåt, ferge (gjelder ikke med bil) og buss i Nordland i én uke, til bare 990 kr. Tro meg, du blir å spare mye på å velge den dersom du skal reise rundt litt. En enveisbillett fra Bodø til Lovund koster 631 kr, slik at dersom du bare skal tur/retur dit, har du allerede spart penger ved å velge reisepasset.

Husk at til tross for at du har kjøpt Travel Pass Nordland, eller vanlig enkeltbillett, må du også reservere plassbilett på forhånd. Det kan du gjøre her, og det koster 25 kroner per strekning.

Øyene på Helgeland det lønner seg å ha bil på er Lurøy (og Onøy), Herøy, Dønna, Åmøya og Tomma. Her er avstandene for lange til å gå, dersom du ikke har veldig god tid. Sykkel fungerer dessuten minst like bra som bil.

Har du besøkt noen av disse øyene selv, eller er det noe du kunne tenkt deg?