Med en gang jeg trør av båten ned i det turkise havet og den myke sanden kjenner jeg det. Pulsen og skuldrene senker seg i takt. Jeg puster lettet ut. Endelig er det tid for noen late og rolige dager på en av de vakreste øyene i Indonesia – Gili Meno.
– Are you going to Gili Trawangan or Air? Spør sjåføren som tar meg til kaia i Bengsal.
– Gili Meno, svarer jeg.
– Aaah, Meno! Not so many people go there.
– That’s exactly why I’m going, legger jeg til med et smil.
Gili Meno blir ofte oversett av de som reiser ut til Gili-øyene. De fleste backpackerne drar over til Trawangan hvor det er mest liv og røre, mens de som ønsker en litt mer avslappet tilværelse vender snuten mot Gili Air. Av de tre øyene ligger Meno i midten, og er den minst utbygde og besøkte av de tre. Hit kommer det i grunn flest par, som ønsker å tilbringe tid sammen.
Her er det ingen biltrafikk, ingen mopeder, ingen ordentlige veier, ingen stress. Den eneste motorlyden man hører, er fra båter som kommer og går. Ønsker man transport her på land står valget mellom hest og kjerre, sykkel eller dine egne to bein. Øya er liten, og tar i grunn bare 1-2 timer å gå rundt, og rundt 20 minutter å krysse på tvers. Strømbrudd skjer ofte. Ferskvann finnes ikke på øya, og må i så fall importeres fra Lombok. Det er saltvann som kommer ut av dusjen. Ikke noe politi er det heller. De har kanskje ikke bruk for det?
Selv om det finnes en god del warunger (lokale små spisesteder), mindre restauranter og barer spredt rundt på øya, stenger de fleste klokken 10, og da er det bare å tusle hjemover i nattemørket. Det er i grunn ikke så fryktelig mye å ta seg til. Vel annet enn å sole seg, bade, snorkle med akvariumsfisk, små haier og skilpadder, dra på båtturer og drikke nydelige, ferske fruktjuser. Dessuten kan i alle fall jeg sitte og bare stirre ut over det endeløse havet i timesvis. Man kan også se vulkanen Rinjani dominere horisonten til Lombok, og så har man jo utsikt til de to andre Gili-øyene på hver sin kant av Meno.
Øya har også et lite skilpaddesenter, hvor de lokale har viet tid og penger på å samle inn eggene til skilpaddene som kommer til øya for å føde, og deretter oppfostre og mate dem til de er seks måneder, for så å slippe de ut igjen. På denne måten sikrer man at flere av disse utrydningstruede skapningene overlever til voksen alder, for å kunne bringe arten videre. Det er gratis å stoppe innom, men de setter stor pris på donasjoner. Skilpaddene blir matet hver andre time døgnet gjennom med fersk fisk, og dette koster 100,000 rupis per dag (ca. 60 kroner).
Er man heldig kan man snorkle/svømme med de voksne eksemplarene også! Så heldig var ikke jeg… På det tredje snorkelforsøket bestemte jeg meg for å prøve på morgenen, når det fortsatt var lavvann, og heller gå ut til hvor snorklebåtene brukte legge til. Det tok sikkert en halvtime å vasse ut over de skarpe, døde korallene på nordøstsiden av øya i finnene før vannet nådde meg over knærne. Når det endelig ble dypt nok til å svømme, kledde jeg på meg masken og gled utover. Bare et par båter lå der da. Når jeg kom ut til den dype delen bredde et helt fantastisk undervannsliv seg ut foran meg. Fargerike, spennende koraller og fisker i skjønn harmoni. Men så ser jeg forstyrrelser i vannet og en motordur som kommer stadig nærmere. Jeg ser opp, og oppdager at en av båtene er på vei mot meg i full fart! Jeg får panikk og svømmer ut av vei så fort jeg klarer, mister de ubrukelige svømmeføttene i prosessen og nesten GoProkameraet også. Svømmeføttene forsvinner i turbulensen fra båten, og jeg finner endelig en stein jeg kan stå på i vannet, og hiver etter pusten. Nære på! Båten enset meg ikke engang, og fortvilet begynner jeg å svømme inn mot land etter å ha gitt tapt etter å lete etter de forsvunnende svømmeføttene…
… Når jeg endelig nærmer meg land ser jeg plutselig en hai foran meg! Det er ganske grunt her, ikke mye mer enn en halvmeter dypt vann, og en hai, av alle ting, svømmer foran meg! Jeg begynner febrilsk å starte GoPro-kameraet og strekke ut selfiestangen for å få et bra bilde av haien, og plutselig kjenner jeg noe som griper tak i meg. En stor bølge velter over meg og slår meg ned i de skarpe korallene. I det jeg skjønner hva som har skjedd, oppdager jeg at jeg blør på det solbrente kneet mitt, og haien er borte…
Lærepenge nummer to er nok at det kanskje er best å ha med en annen når man skal ut og snorkle på dypt vann.
Pulsen fikk seg kanskje et par hopp akkurat denne dagen, men heldigvis fikk den roet seg resten av oppholdet på Gili Meno. Kanskje ikke så vanskelig på et sted som dette?
Overnatting
Under oppholdet så bodde jeg på We’Be Cottages nordøst på øya. Disse små bungalowene ligger litt vekk fra havet, men likevel ikke mer enn 5 minutters gange unna østkysten. De 6 hyttene ligger i den frodige hagen til eieren, som nå holder på å utbygge stedet slik at han også får en egen hytte til frokostbordene samt en liten resepsjon. Kjempetrivelig sted! De fleste hyttene hadde aircondition, men jeg valgte å ta en med bare vifte, og det ble kanskje litt i varmeste laget, haha…
Hvordan komme seg til Gili Meno?
Gili-øyene ligger som perler på en snor ca. en halvtime med lokalbåt vest for øya Lombok, naboøya til Bali. For å komme seg hit fra Bali har man i grunn tre muligheter. Enten fly til flyplassen på Lombok, Mataram, og deretter bil i et par timer til havnen i Teluk Kode/Bangsal, og deretter mellom 15 til 45 minutt ut til øyene alt ettersom hvilken Gili-øy du skal til. Eller man kan ta ferge i 4-7 timer fra Padangbai på Bali til Lembar på Lombok, bil i 2-3 timer opp til Teluk Kode/Bangsal og lokalbåt. Eller (og dette er nok valget de fleste tar) speedboat fra Padangbai på Bali, i 2-3 timer til Teluk Kode/Bangsal, eller direkte til Gili Trawangan, og deretter lokalbåt til de andre Gili-øyene hvis man vil det.
På tur tilbake til Bali valgte jeg sistnevnte, og bestilte båtbillett fra en tilfeldig liten butikk på Gili Meno. Oppdaget etterpå at jeg hadde fått billett med selskapet som lå aller lavest på Tripadvisor, som til stadighet fylte båtene til randen og som til og med hadde hatt en båt som eksploderte (!) i juni på vei til Gili-øyene… Så velg selskap med omhu!
Har du vært på Gili-øyene selv? Hvor i verden har du funnet ditt paradis?
Mmm, Gili øyene er nydelige! Jeg var et par dager på Gili Air tidligere i år, men jeg traff heldigvis ikke på noen haier på mine snorkleturer da. Uff, hørtes ikke ålreit ut og nesten bli kjørt på av en båt, pluss stirret på av en hai! Godt det gikk bra 😉
Ja, de er helt utrolig flotte 🙂 Hehe, haien var ikke store karen da! Kanskje maks en halvmeter lang. Jeg var bare så oppsatt på å finne skilpadder at jeg fikk litt bakoversveis da det plutselig var en hai foran meg, som jeg absolutt ikke forventet å se :p
hay renate im in LOMBOK 🙂 i hope i meet u 🙂 and i guide u in lombok 🙂 free
i wanna go to TORAJA (tana toraja) at friday i can guide u,to that place 🙂 u can googling what TORAJA, sulawesi selatan, indonesia
Det virker som et herlig sted! Snorkleturen hørtes derimot i overkant spennende ut… Jammen godt du kom deg trygt til land!
Jeg må innrømme at jeg var ganske skjelven etterpå! Litt ekkelt egentlig, men jeg burde jo sikkert hatt på meg en flytevest som gjorde meg mer synlig i vannet… Etterpåklokskapen vettu 😉
Hva mer trenger man? Fersk frukt og nypresset juice og en god bok på en øde øy fylt med sol og vakker strand! Noen ganger er det bare dette man trenger! Ser helt fantastisk ut – dog litt i overkant mye action på disse snorkleturene dine kanskje?
Oh yes, slike avslappende dager var akkurat det jeg trengte etter turen opp på Rinjani i dagene før. 🙂 Den siste snorkleturen skulle jeg nok helst ha vært foruten da, for å si det slik :p
Ble virkelig nostalgisk av å lese dette her, var på Gili Meno i 2011 og tror faktisk jeg til og med bodde på samme sted haha! Var en fyr som heter Bagus som drev det da iallefall. Utrolig koselig! Fantastiske bilder som alltid, historien om den lille haien minnet meg om den ene scenen fra the Beach! Hehe. Kanskje ikke så gøy der og da men en god historie blir det iallefall ;P Du er så flink til å formidle eventyrene dine, er innom bloggen din hver dag for å sjekke om du har lagt ut noe nytt, lever gjennom den nå i eksamenstiden! <3
Oh! Så artig at vi bodde på samme sted 😀 Hahahah, ja, heldigvis var min hai-opplevelse noe mindre dramatisk enn på The Beach 😉
Tusen takk for fine ord! Det setter jeg veldig stor pris på! 😀
Okey dette høres SÅ bra ut! Full avslapping og fullstendig avkobling. Kjipt snorkelturen ble som den ble! Vet du hvilken type hai? 😀
Det var skikkelig deilig! Vel, untatt den ene snorkelopplevelsen da 😉 Hmm, nei aner ikke. Husker bare at den hadde en svart flekk, enten på bakfinnen eller på toppfinnen (aner ikke engang hva de forskjellige finnene kalles, haha!). :p
Dette ser ut som et skikkelig paradis, så hit håper jeg å få dratt innom den dagen jeg skal til Bali.
Utrolig skummelt at båten nesten kjørte over deg. Jeg ville blitt livredd og veldig sint. Hvorfor har ikke noen funnet opp et flagg man kan feste rundt livet og ha stikkende opp fra ryggen når man snorkler? Haien ville også skremt meg, selv om den bare var en halvmeter. Hai er hai, ville jeg nok følt der og da, og så hadde panikken kommet… Godt at du overlevde både båten og bølgen 🙂
Jeg var i grunn litt i sjokk da jeg endelig klarte å roe ned kroppen og fant et sted å stå etter båten hadde rast nærmest over meg. Lurer i grunn på om det hender at det er slike ulykker der hvor det faktisk går galt. Men jeg har i alle fall lært å ikke snorkle alene uten noe på meg som synes godt på overflaten. Hehe, takk :p Ellers anbefales i alle fall øya til det fulle!