Bredekrunden tar deg inn i vakre Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark mellom snødekte fjelltopper og strie elver til gamle gårder på gresslåtte enger. Den 8 km lange turløypen er oppkalt etter en av gårdene den besøker, Bredek, og ble offisielt åpnet høsten 2019.

Jeg vet ikke helt hva det er med gamle hus som fascinerer meg så mye. At de har en helt spesiell sjel? Alle timene lagt ned for å bygge dem? At de fortsatt står etter så mange år? Noe er det i alle fall.

Da jeg fikk høre om den gamle fjellgården Bredek i Rana kommune, like sør for de høyeste toppene på Saltfjellet, ble jeg umiddelbart interessert. Planen var å stikke innom i sommer, men tiden ble for knapp. Da høstfargene begynte sprette fram på trærne, tenkte jeg at denne tiden er jo perfekt. Dessverre kom regnet og store deler av september forsvant i flom og storm.

Plutselig skjedde det noe. De siste dagene i september snudde været. Solen kom, og temperaturen steg. Endelig skulle jeg få muligheten til å dra opp i fjellet.

Mandag morgen parkerte jeg ved Ranaelva, like ved E6 og Storvollen. Hunden Thico var med, og han var svært entusiastisk til å bevege seg etter å ha sittet et par timer i bilen. Etter å ha forflyttet oss over den store hengebroen over Ranaelva, fortsatte stien forbi gården Stormdalshei og oppover en skogkledd li. Høstfargene hadde nådd sitt høydepunkt og var stort sett gyldne og oransje, med noe innslag av rødt.

Nesten oppe kom vi til et flott utsiktspunkt hvor sikten spredte seg fra Stormdalsåga som fosset nedenfor, til fjellene i nordøst og bebyggelsen innover Dunderlandsdalen.

Flere steder var det hengt opp små plakater med informasjon om stedene vi gikk. Både informative og morsomme, og de gav dessuten en unnskyldning til et lite pustestopp på vei opp bakkene.

Samtidig som jeg begynte å høre lyden av Bredekfossen, kom jeg til et kryss hvor jeg kunne ta en avstikker ned til høyre til en annen gammel gård. Granneset ble ryddet rundt 1857, og tok navnet etter alle grantrærne i området. Dette området er faktisk den nordligste grensen for den naturlige utbredelsen av gran i Norge.

Gården var bosatt fram til 1920-tallet. Deretter ble den bortlånt til beite, men etter andre verdenskrig stod den stort sett ubrukt. I 1989 ble Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark opprettet, og gården ble innlemmet i denne. I dag er det Statskog som eier og drifter gården, og besøkende har lov til å overnatte der gratis. En fantastisk mulighet som man har mulighet til ved de fleste Statskog-hyttene og husene rundt i landet.

Opprinnelig bestod gården av fem hus. I dag står fortsatt våningshuset, låven, utedoet og vedløe. Jeg tok en liten titt inn i våningshuset, for å se hvordan det så ut. Koselig og lite, men med sengeplass til hele 8-10 mennesker. Det var bare synd at de som senest hadde overnattet der, ikke hadde ryddet bedre opp etter seg.

Fra Granneset tok vi nok en liten avstikker for å skue ut over den mektige Bredekfossen. Lyden var nesten overdøvende. Elven Stormdalsåga stuper hele 40 meter ned her, og byr på et både heftig og vakkert skue. Høyt i terrenget på den andre siden av elven dukket dessuten husene på Bredek opp, mellom gresslåtte fjellenger og høstfargede trær.

Bredek ligger i Stormdalen, omtrent 320 meter over havet. Navnet “bredeke” er samisk for en bratt gressli. Gården ble ryddet og bosatt på 1830-tallet, og var fortsatt i drift fram til 1965, da den ble fraflyttet. Selv før det ble oppført bygninger her, ble stedet muligens brukt som sommerboplass for samer fra nordlige Sverige. Det spesielle med Bredek er at selv om gården fortsatt var i bruk godt over halvveis på 1900-tallet, ble den ikke modernisert som de fleste andre gårder på denne tiden. Innlagt strøm, vann og kloakk ble aldri installert. Moderne landbruksmaskiner ble heller aldri tatt i bruk. Her rådet den tradisjonelle og opprinnelige levemåten helt fram til siste slutt.

Gårdsdriften gikk i arv fra far til sønn, og alle familiemedlemmene måtte delta i gårdsarbeidet. Husene på gården har fortsatt torvtak og ble laftet av bjørkestammer. Våningshuset ble laftet av gran. Gården hadde egen smie, og det tyngste arbeidet på gården ble gjort med hest. Beboerne laget egen ost, og dyrket i tillegg til potet både jordbær, rabarbara og sin egen Bredek-kålrabi. I tillegg til husdyrhold og åkerbruk tjente også gårdsfolket til livets opphold med anleggsarbeid, håndverk og vinterfangst av småvilt.

Bredek stod øde og forlatt noen år, før Rana museum overtok gården i 1972. Statskog er grunneier, og sørger fortsatt for å måke snø av takene vinterstid og slå innmarken sommerstid. Selv om de siste innbyggerne på gården for lengst har forlatt, ser gården fortsatt levende ut, selv om det mesteparten av året er stille i husene. Husene er låst, men Helgeland museum holder åpne dager i sommerhalvåret.

Gården ligger svært idyllisk til, og minte meg om gamle fjellgårder i Alpene, samt den spektakulære gården Skageflå i Geiranger som jeg besøkte for noen år siden. Thico koset seg med hundebein mens jeg spiste lunsjen min under et stort tre på gården. Deretter sovnet han av på steintrappa til våningshuset mens jeg utforsket tunet nærmere.

Det måtte ha vært et tungt liv å drive gården på den tradisjonelle måten, og jeg kan ikke engang forestille meg hvordan det var å tilbringe vinter etter vinter her, med kulden og de enorme snømengdene området preges av. Likevel tror jeg somrene her må ha vært fine, og jeg kunne gjerne tenkt meg å tilbringe et par måneder her oppe i fred og fordragelighet. Tett på naturen, fjernt fra kaoset og kravene fra det moderne liv.

Til slutt måtte jeg løsrive meg fra dagdrømmene, og fortsette vandringen videre. Dagene er korte om høsten i Nord-Norge, og jeg hadde en lang kjøretur foran meg senere på dagen.

Et par-tre hundre meter etter jeg hadde forlatt gården, kom jeg til nok en hengebro, men den var ganske liten. Her turte faktisk Thico gå selv. Deretter dukket en gammelt vedløe i tre opp, som også tilhørte Bredek. Herfra var det også merket sti videre til Inner-Bredek, ca. 600 meter lenger opp i lia. Gården ble opprinnelig ryddet av broren til han som ryddet selve Bredek. Senere opphørte bosetningen her, og gården ble innlemmet i Bredek. Nå står det en enkel tømmerkoie med overnattingsplass til to, og en langstrakt, laftet fjøs blant ruinene på tunet.

Jeg fortsatte videre på Bredekrunden, hvor stien i den bratte lia var ganske våt etter alt regnet som har vært i høst. Til slutt ankom jeg en bratt skråning ned mot elven Tespa. Elven raste forbi som en pumpende turkis åre i det høstfargede landskapet. Et utrolig flott skue. Her måtte jeg også over en hengebro, og med den frådende elven rett under, var dette kanskje den skumleste (men også mest spektakulære) av de alle.

Opp fra hengebroen og videre var det svært bratt, og store trær lå strødd. Det er mulig de møtte sitt endelikt i den nylige stormen. Deretter flatet det litt ut, og store oppkuttede bjørkestammer var lagt i de mest våte partiene, slik at det var mulig å gå tørrskodd.

Plutselig kom jeg til et veiskille som markerte at jeg delte stien med Telegrafruta ned fra Saltfjellet. Denne siste delen av ruten ned mot Storvollen gikk på en lettgått kjerrevei. Store deler av veien nedover var preget av sporene til elg som hadde stivnet i den dype gjørmen etter den siste stormen.

Til slutt ankom jeg broen over til Storvollen, hvor det andre utgangspunktet for Bredekrunden befinner seg. Her var det både informasjonsskilt og parkering ved Storvollen skole. Derfra var det omtrent 500 meter å gå tilbake til bilen min som stod på parkeringen langs veien ved Stormdalshei.

En kort spasertur med tid til å reflektere over den flotte dagen i nydelig nordnorsk natur.

Praktisk informasjon om Bredekrunden

Storvollen, utgangspunktet for Bredekrunden befinner seg langs E6 ca. 5 mil nord for Mo i Rana og ca. 18 mil sør for Bodø.

Turen er nærmere 10 km lang med avstikkerne til blant annet Granneset inkludert. Terrenget er stort sett enkelt å gå i, og tilrettelagt med klopper og hengebroer der det er nødvendig. Det kan likevel bli ganske vått og gjørmete underveis etter lange perioder med regn.

Jeg brukte 4 og 1/2 time på rundturen, inkludert svært mange fotostopp, avstikkeren til Granneset og lunsjstopp på Bredek.

Ønsker du en lenger tur er det også mulig å finne veien innover til Stormdalsgården fra denne turløypen. Den gamle nedlagte gården ligger fint til mellom fjell og elv, og eies også av Statskog. Det er derfor mulig å overnatte her også. Turen er ca. 8 km fra parkeringen ved Ranaelva én vei.

Skiltingen av Bredekrunden er en felles innsats av Helgeland museum, Nord universitet, Statskog, Polarsirkelen friluftsråd og grunneierne på Bjøllånes. Kart og mer informasjon om Bredekrunden finner du her hos Statskog.

Husk at du trenger fiskekort om du skal fiske i elvene.

Kunne du tenke deg å ta turen inn i dette vakre landskapet selv? Har du vært på noen fine høstturer sålangt i år?

Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

No Comments Yet

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.