Myken – øysamfunnet ytterst på Helgelandskysten

Myken er et lite øysamfunn som befinner seg lengst ut av alle øyene på Helgelandskysten, hele 32 km fra fastlandet. Et øyrike av ildsjeler, som med nye spennende innovasjoner har klart å snu trenden med fraflytting med stort engasjement og pågangsmot.

Når jeg står på kaia på Ørnes i ruskeværet, er ikke forventningene så veldig store. Jeg ser for meg brutalt store bølger og en sjøsyke som vil omfavne meg de neste fire timene på båten ut til øysamfunnet, men heldigvis tar jeg feil.

Tiden på båten går fort når utsikten utenfor vinduet er såpass spennende, og vi seiler forbi kjente Helgelandsfjell som Rødøyløva, Lovund og Hestmannen. Skyene på himmelen forsvinner mer og mer, og kveldssolens stråler kommer til syne. På båten sitter blant annet en liten gjeng lærerinner fra Mo i Rana, som viser seg at skal overnatte på samme sted som meg. Alle er vi spente på møtet med det lille øysamfunnet vi er på vei ut i havgapet mot.

Mykens historie

Omtrent 40 holmer, øyer og skjær utgjør øygruppa Myken. Bebyggelsen befinner seg på Sjurøya, mens fyret ligger adskilt fra husene og står på Jutøya. Fram til rundt 70 år siden bodde det rundt 150 mennesker på denne øygruppa. De levde alle av fiske, og fiskemottaket stod sentralt i både bygda og livene deres. Fisken var lett tilgjengelig fra storhavet som omringer øygruppen på alle kanter, havnen var trygg, og utroren for fiskerne kort. Her i fiskeværet Myken led man neppe av matmangel.

Fiskeværet var et naturlig stoppested for båtfolket på vei til og fra Lofoten, og i sesongen kom flere hundre fiskere tilreisende og leide seg inn i rorbuer på fiskeværet.

Det hele tok derimot en dramatisk vendig på 80-tallet. Etter et par tiår med nedgang i fiskeriet hvor mange familier flyttet til fastlandet, rammet en lang rekke ulykker det lille fiskeværet. Flere av øygruppens innbyggere mistet livet til havs, og tilværelsen til de som var igjen ble satt på hodet. Skolen ble stengt, butikken la ned, og den store fraflyttingen var et faktum. Mange trodde Mykens flere hundreårige historie var over.

Til tross for dette, virker utviklingen nå å ha snudd til det bedre igjen. Myken har vært nede i seks fastboende, men har kommet opp igjen i elve, og det ser ut til at det kanskje blir enda flere til neste år. På sommeren kommer vanligvis folketallet opp i over hundre, og det blir liv og røre i de nesten femti husene som fortsatt står. Mykenfolket har fått nytt driv, og en lang rekke spennende prosjekter har funnet sted de siste årene.

På Myken finner man nå både butikk, postkontor, museum, glasskunstgalleri, whiskydestilleri, restauranten Bruket Bord og Bar, og et par overnattingssteder, blant annet ute på fyret. Det mest spesielle av disse er nok likevel Myken Bed & Breakfast – Seng og suppe, som det står mer om nedenfor. På Myken kan man nå leie kajakk, båt, rib og rorbu. Her holdes konserter, kurs og utallige båtturister legger til kai i sommersesongen, nysgjerrige på det lille øysamfunnet langt til havs – som mot alle odds har klart seg gjennom tidens tann.

Myken B&B – Seng og Suppe

Det som i det hele tatt hadde gjort at jeg fikk øyene opp for denne øygruppa, var overnattingsmulighetene hos Myken B&B. I bygningen som tidligere fungerte som skole på Myken, er det nå flyttet inn tre små retro-campingvogner, som sammen med palmetrær, hengekøyer og eksotiske dyr i plysj skaper en nesten tropisk atmosfære på den lille, nordnorske øya.


Stedet drives av Grethe og Henning Friedrich, opprinnelig fra Nord-Trøndelag, men som falt så for det lille øysamfunnet at de endte opp med å kjøpe den gamle skolebygningen for å satse på en tilværelse der ute. I tillegg til fem dobbeltrom, har det altså blitt en innendørs campingplass inne i det gamle skolebiblioteket.

Etter å ha blitt hentet på kaia av det trivelige ekteparet, blir jeg blir vist til den minste, og kanskje mest sjarmerende, av de tre campingvognene, mens lærerinnene overnatter i de to andre. Vognene skaper et lite tun, med palmetrær rundt, og en utsikt ut mot himmel og hav. Her inne er det varmt og deilig, selv om havluften utenfor er iskald og rå.

Etter en liten kveldstur ut i midnattsola, tar jeg kvelden – og transporteres tilbake til barndommens campingturer land og strand rundt. Jeg sover rett og slett som en stein.

I tillegg til overnatting, serverer også paret deilig frokost som blant annet inneholder hjemmebaket brød, og lunsj og middag. Neste morgen ble det frokost på meg, og noen timer senere fikk jeg nyte en deilig gulrot- og ingefærsuppe med hjemmelagde krutonger, ute på terrassen med fastlandsfjellrekka som utsikt. Helt nydelig.

Myken på langs

I et knøttlite øysamfunn som Myken tror man kanskje ikke turmulighetene til fots de helt store. De fleste besøkende holder seg nok i og rundt den lille bebyggelsen. Noen tar også kanskje turen helt nord på Sjurøya det Nordløkta står.

Bilde nordover, mot Nordløkta

Men ønsker man å kjenne litt mer på Mykens natur, og trimme av seg litt av den gode maten, kan man også ta turen til Sørløkta. Jeg tar turen om morgenen, som starter akkurat der asfalten starter i svingen når man går fra Myken B&B. Derfra går man ned mot det røde naustet, og følger en tydelig sti videre sørover. Man beveger seg både opp og ned, over berg og langs havet, før varden på sørpunktet kommer til syne. I det værbitte, treløse landskapet er det ingenting som stopper for utsikten. Her ser man ut mot både storhavet, Lovund, Træna og fjellrekken på fastlandet, og utsikten er nydelig hele veien.

Er man heldig får man også se sjøfugler som skarv, måker og kanskje lundefugl på nært hold også. Sjøfuglene har i alle år elsket disse øyene og hatt tilhold her.

Taggete Træna ruver i det fjerne mot sør

Har man besøkt Nordløkta først, har man altså vandret Sjurøya på Myken på langs. Hele turen tar rundt en time, avhengig av hvor mange man stopper og prater med underveis.

Alle kjenner alle

På øya finner man også lokalbutikken, nå drevet av et tilflyttet islandsk ektepar, med mottoet; alle finner noe, noen finner alt. Klokken 14 hver dag åpner butikken, før den stenger kl. 16. To timer er akkurat lenge nok til at alle innbyggerne rekker innom for å gjøre sine innkjøp, og kanskje sette seg ned for en kopp kaffe og nystekte vafler. Butikken er åpen hele året, og har blitt et naturlig samlingspunkt for øygruppens innbyggere.

Jeg setter meg ned ved bordet utendørs sammen med damene fra Mo i Rana, og flere av de lokale slår seg ned sammen med oss, eller stopper kort innom for en liten prat. To av disse er Lill-Harriet Jonassen og Kerstin Marthinsen, som driver restauranten Bruket Bord og Bar. Førstnevnte er oppvokst på Myken, og var en stund den eneste eleven på skolen, mens sistnevnte er tilflyttet fra Østlandet med mannen sin Jan Hellstrøm, fullstendig forelsket i øygruppens sjarm og rå magi.

De forteller om stedets historie og tiltrekningskraft, og deler villig historier fra øytilværelsen og egne liv. Det er ingenting som tyder på at disse kvinnene er fremmende. Her på øya er alle familie så snart man går på land, uansett om man er fastboende, tilreisende eller besøkende som oss. Som Kerstin og Jan skriver på hjemmesiden sin Kurs til Havs:

Ingen er turist på Myken. Du kommer innenfor og må ta i et tak der hvor det trengs. Du føler deg raskt som en Mykenværing og blir betatt av øylivet. Du vil nok komme tilbake, før eller senere.

En av historiene de forteller er om hvordan bilfrie, lille Myken fikk nyasfaltert vei. For rundt 40 år siden asfalterte kommunen første gang veien, men deretter ble den liggende uten vedlikehold. Til slutt var veien nesten farlig å bruke enkelte steder, spesielt når det gjaldt til varetransport. Dette ønsket innbyggerne og øysamfunnets velforening å gjøre noe med. Kommunale veier skal i grunn kommunen stå til ansvar for, men dette virket ikke kommunen her å ha råd til. Derfor foreslo velforeningen et spleiselag med kommunen, hvor kommunen gikk inn med en halv million til ny vei, dersom velforeningen selv fikk inn like mye. Dermed startet en intensiv kronerulling, loddsalg, basarer med salg av fisk og strikkeprodukter, og til og med salg av veistrekker på øya for å tjene inn de 500,000 kronene.

Det som mange trodde var umulig, var slutt gjort, og den 650 meter lange veien på Myken ble asfaltert på nytt og ligger nå som et bredt, svart belte som knytter bebyggelsen sammen. Et strålende eksempel på hvilken velvilje og driv ildsjelene på Myken har.

Verdens nordligste whiskydestilleri

I et lite øysamfunn med bare rundt elve helårsinnbyggere, er det kanskje ikke forventet at man finner noe så annerledes som et whiskydestilleri – men på Myken er nettopp dette tillfellet. Dette er det eneste destilleriet i verden hvor whiskyen modnes under nordlys og midnattsol.

Etter at fiskebruket ble nedlagt i 2012 begynte innbyggerne å spekulere i hva man skulle finne på nå. Det var ikke før Trude Tokle, mannen Roar Larsen og barna kom seilende og forelsket seg i øya at ideen oppstod. De ville satse på noe spennende og nytt, som dessuten ville skape arbeidsplasser og blest om øya. Løsningen ble whisky.

Seks par gikk sammen og kjøpte fiskebruket i 2013, dro på kurs til Sverige, og året etter var den første tønna klar bare noen få dager før inngangen til 2015. Siden da har det bare ballet på seg. Produksjonen er nå på 5,000 liter i året, men målet er å komme nærmere 30,000 liter. To sommervikarer holder orden i sakene på denne tiden av året, og fra høsten av begynner den nye helårsansatte å jobbe.

Videoen under viser prosessen fra korn til tønne, og er hentet fra hjemmesiden til Myken Destilleri.

Trude viser meg rundt inne på destilleriet. Temperaturen er skyhøy, og en stor kontrast til kulden utenfor. Det er ikke bare bare å starte opp et stort destilleri på et lite sted som Myken. Det er ikke nok strøm på øya til å fyre opp under de store kopperkjelene, så der må de bruke gass. De har heller ikke nok ferskvann til denne prosessen, og er derfor nødt til å bruke sjøvann. Byggkornet kommer nå fra Belgia, men målet er en helnorsk produksjon. Derfor har de begynt å så norske korn på både øya, og et par steder over på fastlandet. Tønnene de heller alkoholen på er for det meste gamle bourbon og sherry-fat, men de har også et par morsomme innslag som f.eks. en gammel rom-tønne fra Karibien.

– En fin vinterkveld tok vi til og med den ene tønna ut i skinnet fra nordlyset, forteller Trude, som tror at spesielt kineserne blir begeistret over muligheten til å skaffe seg ekte arktisk «nordlyswhisky».

Dersom man ønsker smaksprøver kan man få det oppe i etasjen over destilleriet på restauranten Bruket Bord og Bar. Destilleriets Artic Gin kan man dessuten bestille rett til sitt lokale Vinmonopol, og ønsker man en hel tønne ferdig whisky, kan man forhåndsbestille det allerede nå.

Når jeg på ettermiddagen sjekker ut av Myken B&B får jeg en rull Lovehearts av Grethe.

– Fordi de er så gode, ler hun, men også fordi vi synes de er så gode å dele med de rundt seg.

Er det noe menneskene på Myken er flinke til, er det nettopp det å dele. Å dele øya med hverandre, og med de som besøker. Å dele fangst, råd og råvarer. Å dele framgang og suksess, og ikke minst tilværelsen sin med mektige naturkrefter og et lunefult hav. Slik har det alltid vært, og slik kommer det nok til å fortsette å bli. Myken er et av unntakene når det gjelder fraflytting og forfall – her har de stadig flere innbyggerne knekt koden om framgang og innovasjon, som så mange mindre steder i Norge dessverre ikke har klart.

Fra Myken er det utallige historier om mennesker som har blitt kjent med stedets spesielle atmosfære, og følelsen av å komme «hjem». Dette er et sted man gjerne vil besøke gang på gang, og hvem vet, plutselig ender man kanskje opp som nok et tall på øysamfunnets innbyggerliste.

Nede til høyre; Restauranten Bruket Bord og Bar

Praktisk informasjon om turen til Myken

Fra Ørnes til Myken betalte jeg 275 kroner for hurtigbåten, med bytte på Tonnes. Turen tok rundt fire timer. Man kan også kjøre til Tonnes, parkere bilen gratis der, og ta båten derfra til Myken. Da kortes båtturen ned til rundt 1,5 time. Rutetabell finner du her.

Omvisning på whishydestilleriet koster 100 kr per person, og litt mer dersom man ønsker å smake.

Museet rakk jeg dessverre ikke innom selv, men kvinnene fra Mo omtalte det med stor entusiasme. Det består av den gamle landhandelen, med hyllene fortsatt fulle av varer fra en svunnen tid. Det er ikke kommet opp skilt enda, men spør rundt, så får du dørene åpnet for deg.

Kunne du tenke deg en tur til Myken, eller har du kanskje allerede vært der?

Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

10 Comments
  1. Ser jo skikkelig flott ut der! Kunstpalmer og flamingoer er jo per definisjon alt man kan ønske seg. Det får vel bli en tur til Nordnorge neste sommer tenker jeg. Da er det tre år siden sist og det er jo faktisk for lenge.

    1. Hehe, dette stedet er absolutt full av sjarm! Hyggelig å høre at du tenker deg tilbake til Nord-Norge neste sommer. Jeg er enig i at tre år uten en dose Nord-Norge er altfor lenge! Selv om jeg har bodd andre steder i verden, ender jeg alltid opp tilbake her. Nå kan jeg egentlig ikke tenke meg å bo noe annet sted heller. 🙂

    1. Jeg er enig, slike steder som dette er utrolig koselige! Myken er full av sjarm, til tross for sin beskjedne størrelse. Det anbefales å gjøre en visitt 🙂

    1. Myken er et bra sted å kombinere med de andre øyene på Helgelandskysten nord for Sandnessjøen. Helst med egen båt, men hurtigbåten stopper fortsatt ved disse gamle, vakre øysamfunnene. Et fint sted for øyhopping! 🙂

  2. Så sjarmerende dette stedet er!!! Dette er liksom en sånn plass man bare leser om og aldri selv besøker. Jeg håper jeg en dag er i nærheten, så skal jeg ta turen hit selv 🙂

    1. Dessverre er jo mange av disse stedene ganske tidskrevende og vanskelige å komme seg til, men er man først i nærheten, er jo f.eks. Myken flott å kombinere med andre øyer og reisemål på Helgelandskysten og oppover mot Lofoten. Håper du får tatt turen nordover til neste år, Elisabeth! Tror ikke du vil angre 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Om Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

Spørsmål? Send meg en e-post: rea_sand@yahoo.no

Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic