Jeg kom denne uken hjem fra Midtøsten, etter å ha besøkt flere av Gulf-statene på egenhånd. Derav Saudi-Arabia, et land hvor kvinners rettigheter lenge har vært svært begrenset.

Nylig begynte Saudi-Arabia, som lenge har vært et av de vanskeligste landene i verden å reise til, å utse e-visum raskt og enkelt til turister fra 51 ulike land og territorier. Med visumet er det heller ikke lenger krav at kvinnelige turister må være i følge med en mann. Derfor var jeg rask med å søke visum og arrangere et besøk til dette kontroversielle landet.

Mange lurer sikkert på hvorfor jeg valgte å reise til et sted hvor menneskerettigheter er nærmest fraværende. Hvorfor jeg setter meg selv i en potensiell farlig situasjon med å reise til et land hvor sharialover er gjeldende og rettferdige domstoler fraværende. Hvor menn styrer verden og kvinner regnes som eiendom. Det var ikke bare for å se på høye fontener og gamle hus. Det var først og fremst for å lære. For å se situasjonen i landet med egne øyne.

Når jeg reiser har jeg alltid stor interesse og fokus på hvordan kvinner har det på de stedene jeg drar. Som kvinne selv, er det kanskje ikke så rart. Mange steder er kvinner likestilt med mannen og vises i like stor grad i samfunnet. Andre steder er rollen deres i det offentlige nærmest fraværende.

Street art i Saudi-Arabia

Jeg dro til Saudi-Arabia med en oppfatning. Jeg hadde inntrykket av, fra media, at det å skulle se og treffe kvinner ville være en stor utfordring.

Det at jeg var den eneste kvinnen, foruten tre flyvertinner, på flyet fra Muscat i Oman til Jeddah, bekreftet på en måte det.

På hotellet i Jeddah var det menn som tok imot meg, sjekket meg inn, vasket rommet og serverte frokost.

Derfor var overraskelsen stor neste morgen når jeg dro på Red Sea Mall, det største kjøpesenteret i byen, og plutselig hadde andre kvinner rundt meg på alle kanter. Noen heldekket i svart med bare øynene synlig, andre med håret løst og en åpen abaya flagrende bak seg når de gikk. Noen gikk med sin mann eller kjæreste, noen gikk med venninner, og noen gikk for seg selv.

For noen år siden hadde dette vært nesten utenkelig.

Cornichen i Jeddah er et populært samlingspunkt for både kvinner og menn

Kongehuset Saud har styrt Saudi-Arabia i hundre år. Det var derimot ikke før i 1979 at ting endret seg kraftig for det verre. Som følge av den iranske revolusjonen og okkupasjonen av moskeen Al-Haram i Mekka dette året, ble regimet anklaget for å være for avslappet og vestlig. At de hadde glemt hva islam egentlig handler om. Nå ble de nødt til å ta store grep, og strammet inn styringen av landet, forsterket sharialovene og fjernet kvinnenes rolle og påvirkningskraft i samfunnet.

Før denne tid kunne kvinner møte menn de ikke hadde slektskap med, kjøre bil og være i det offentlige uten abaya (svart kjortel) og tildekket hår.

Fra en relativt fri tilværelse ble kvinnene nå fratatt sine rettigheter. De skulle ikke lenger ses eller høres. De skulle ikke engang lenger avbildes i avisene.

Kvinner mistet plutselig kontrollen over eget liv og situasjon. Alle kvinner måtte ha en mannlig verge, enten en far, onkel, bror eller ektemann. Denne personen skulle fungere som hennes beskytter, og velgjører. En som skulle bestemme hvem hun skulle gifte seg med, hvor (om) hun skulle studere og jobbe, og til og med ta medisinske avgjørelser for henne. Det var han som bestemte om hun fikk lov til å gå ut av huset eller ikke.

Mødre mistet rettigheten over egne barn. Fortsatt regnes faren som barnas eneste offisielle formynder.

Ektemannen kunne dessuten skille seg fra konen sin uten å gi henne beskjed om dette. Noe som førte til at hun plutselig stod uten hjem, økonomisk sikkerhet eller tilgang til sine egne barn. Uten forklaring eller mulighet til å fikse situasjonen. Nå til dags får hun i det minste en SMS dersom hun plutselig blir fraskilt…

Kvinner kunne nå bare arve halvparten av hva sine brødre kan, og to kvinners vitnemål i en rettssak var (og er) bare verdt det samme som én manns vitnemål. Mennene kunne i teorien gjøre hva de ville med kvinnene sine. Hun var tross alt deres eiendom. Vold mot kvinner og barn ble ikke engang sett på som en kriminell handling før i 2013.

Etter 1979 ble det påbudt for kvinner å dekke seg til i svart abaya, som skjulte deres kvinnelige form. Selv for unge skolejenter. Alt annet enn øyne og hender skulle gjemmes. Ansiktet og håret ble skjult bak niqab og hijab.

Selv i dag kan ikke kvinner (for det aller meste) prøve klær i et prøverom i en butikk, fordi tanken på en avkledd kvinne bak et forheng på et offentlig sted er for mye for menn å takle.

De strenge reglene sørget også for å segregere kjønnene i stor grad. Alt fra spisesteder og transport, til skoler og strender har vært adskilt for kvinner og menn. En pratsom taxisjåfør som transporterte meg i Dammam fortalte at da han var yngre hadde han ikke sett andre kvinner enn sin mor og egne søstre.

Segregerte restauranter, påbudt svart abaya og forbud mot offentlig transport er bare noe av hverdagen for kvinner i Saudi-Arabia

I dag er situasjonen en litt annen. Steg for steg begynner ting å endre seg.

Det faktum at jeg kunne ta taxi alene som kvinne med en fremmed mannlig sjåfør er faktisk ganske utrolig i seg selv. Egentlig er det forbudt. Eller har vært det. Men siden kvinner ikke har lov til å reise med offentlig transport, og heller ikke har kunnet kjøre bil, har det med årene blitt nødvendig for kvinner å bruke taxi eller Uber for å komme seg rundt.

Jeg kunne til og med leid egen bil i landet nå om jeg ønsket. I 2018 ble nemlig forbudet for kvinner å kjøre bil eller andre motorkjøretøy opphevet. I dag klarer nesten ikke kjøreskolene i landet håndtere det store antallet kvinner som ønsker å kjøre opp til sertifikatet.

I 2019 ble det plutselig lov for en kvinne å registrere giftemål, skilsmisse, dødsfall eller fødsel (selv om de ikke kan inngå eller forlate et ekteskap uten en mannlig verges samtykke). Noe som tidligere bare kunne gjøres av menn.

Nå kan kvinner stemme (dersom det en sjelden gang holdes valg), velge sine egne studier, søke helsehjelp og søke jobber i høyere stillinger, til og med hos myndighetene. Kvinner kan nå jobbe som advokater, leger, piloter og i militæret. Den saudi-arabiske ambassadøren i USA er for øyeblikket en kvinne.

Fra og med 2018 kunne kvinner delta på sportsarrangementer for første gang, og det er heller ikke lenger ulovlig for kvinner å sykle, jogge eller trene i det offentlige.

For bare noen måneder siden ble det til og med mulig for kvinner over 21 år å reise alene. De har nå lov til å søke pass, og reise ut av landet uten følge av sin mann, far eller annen mannlig verge. Den, for mange, største endringen hittil.

Om sistnevnte faktisk vil fungere i praksis gjenstår fortsatt å se.

Tradisjonelle masker for kvinner, som skjuler nedre del av ansiktet

Tidligere ble vergen automatisk sendt en tekstmelding dersom kvinnen forsøkte å forlate landet. Dermed kunne han stoppe henne før hun kom seg unna. Nettopp dette har sørget for at mange kvinner som har forsøk å rømme fra voldelige ekteskap eller familieforhold, har blitt sendt rett hjem igjen.

Innenfor eget land og by kan de i det minste (i teorien) forflytte seg rundt rimelig fritt nå. På reisen min i Jeddah traff jeg kvinner alene på restauranter og kafeer, og vandrende ute i gatene. Likevel er fortsatt loven, og normene, slik at kontakten mellom kvinner og menn som ikke er i slekt eller gift, skal begrenses. De fleste kafeer, banker og restauranter har for eksempel to innganger. En for “families” som brukes av kvinner enten de er alene eller med sine familier. Den andre er for “singles“, altså menn, enten de er alene eller sammen med andre menn. De fleste saudi-arabiske hjem har dessuten samme opplegg, med én inngang for hvert kjønn.

Fra og med 2018 har kvinner kunnet starte sine egne bedrifter. Det har blant annet skapt restauranten Dardasha og kafeen Sara i Jeddah, som er for ladies only. Fristeder skapt av kvinner og for kvinner, i en fortsatt svært mannsdominert verden.

Jeg besøkte selv Sara Ladies Cafe, for å støtte opp om initiativet. Her kom jeg i snakk med både ekspeditrisen, samt fire studenter som brukte å møte hverandre der etter skoletid for å drikke kaffe, lese og prate. Hele 70 % av studentene som tar høyere utdanning i Saudi-Arabia er faktisk kvinner. Likevel er gjerne både lærerne og utdanningen i seg selv av dårlige kvalitet for kvinnene enn det er for mennene. Tidligere kunne ikke kvinner ha mannlige lærere, og motsatt, og på alle trinn av utdanningen var undervisningen av kjønnene segregert. Nå finnes det derimot universitet hvor begge kjønn studerer sammen med hverandre. Ting endres heldigvis her også.

Kafeen Sara i Jeddah er for “ladies only”

– Selvfølgelig bidrar steder som dette å opprettholde segregeringen, men så lenge ting er som de er her i landet, føler vi oss mer komfortable på steder som dette. Her er det ingen menn som stirrer på oss og dømmer oss. Vi kan være oss selv, og prate om det vi ønsker uten å måtte sensurere oss selv, kunne jentene fortelle meg.

De var alle fire kledd i svart abaya, med svart hijab til.

– Det er ikke noe vi nødvendigvis ønsker å bruke, men enn så lenge er det mest komfortabelt å gjøre det, sier de.

Det er ikke lenger et krav for hverken besøkende kvinner eller de lokale å bruke abaya, men stort sett alle gjør det likevel. Spesielt utenfor kjøpesentrene. For å vise respekt, følge kulturelle normer – og ikke minst for å ikke kreve for mye uønsket oppmerksomhet.

Ting har endret seg til det bedre de siste årene. Mye takk været den nye kronprinsen Mohammed bin Salman. På de tre årene siden han ble promotert til kronprins har han gjort store endringer. Selv om mye av det andre han har gjort politisk sett har vært mildt sagt kontroversielt, har han forsøkt å skyve landet i en mer moderne og liberal retning.

Likevel er det ting som vil ta tid å endre. Et dårlig kvinnesyn, som har blitt innprentet i innbyggernes sinn i flere tiår, vil nok ta noen år å snu til det bedre. Til tross for de siste års endringer havnet Saudi-Arabia på plass 141 av de 144 landene som var med i Global Gender Gap rapporten fra 2018, så det er en lang vei igjen.

– Ikke skriv at vi er svake. Vi er sterke kvinner, hindret av et urettferdig samfunn. Hva vi kler oss i er ikke så viktig. Det viktigste er at vi har frihet til å ta valgene våre selv. Uansett hva det er vi kler på oss, hva vi studerer, hvor vi drar eller hvem vi gifter oss med, sa en av kvinnene jeg møtte på kafeen Sara.

Street art i Dammam

Det blir spennende å se hvordan ting vil endre seg i Saudi-Arabia for kvinner framover. Alt kan ikke endres med en gang. For at endringene skal bli varige, er de nødt til å skje litt etter litt.

For første gang på lenge, ser i alle fall endelig framtiden lys ut for kvinnene i Saudi-Arabia.

Hva tenker du om å reise til steder som dette? 

Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

6 Comments
  1. For et utrolig spennende innlegg! Saudi-Arabia vet jeg fryktelig lite om, og det jeg vet fortelles stort sett i media i form av negativ omtale. Dette innlegget synes jeg var mesterlig gjort, fordi du både får vist frem litt av hvordan situasjonen er der for de som bor der, og at det tross alt gjøres små fremskritt. Å reise til slike steder og virkelig se ting med egne øyne, det tror jeg er viktig. Og jeg beundrer deg virkelig som gjennomførte denne reisen alene, det tror jeg mange ikke ville gjort, eller hvertfall vegret seg for. Du er tøff! 🙂

    1. Så utrolig hyggelig kommentar, Desirée! Blir nesten litt rørt her. Det var absolutt en annerledes opplevelse å dra til Saudi-Arabia, attpåtil alene. For ett år siden bare, hadde det jo vært umulig å gjøre noe slik. Så da muligheten bød seg, måtte jeg bare skynde meg å ta den. Det ble en svært lærerik tur, og jeg håper jeg med dette innlegget når ut til folk om hvordan kvinnene i Saudi-Arabia faktisk har det, har hatt det, og muligens får det i framtiden. 🙂

  2. Sikke dog et anderledes og meget spændende indlæg om et land som vi slet ikke ved noget om. For det første vil jeg sige: Hold da op Renate, hvor er du en modig kvinde!!!! Jeg er fuld af beundring. Jeg tror ikke at jeg ville turde rejse alene kvinde til Saudi-Arabien. Stor respekt herfra.
    Du har et super fed vinkel på kvinder og landet. Et land vi ellers kun kender fra medier, hvor halvdelen sikkert er fordrejet.
    Jeg glæder mig over at der åbenbart er ved at blive løsenet lidt op for de forhold kvinderne lever under er umenneskelige.
    Tusind tak for et anderledes og super spændende indlæg, fra et land jeg intet aner om.

    /Annette

    1. Så utrolig hyggelig kommenter, Annette! Tusen hjertelig takk. 😀 Det var en veldig annerledes opplevelse på mange måter, og jeg følte meg heldig som hadde muligheten til å dra når muligheten plutselig bød seg. Noe av det viktigste for meg før avreise, var å forsøke å komme i kontakt med lokale kvinner, og det klarte jeg heldigvis, selv om møtet var kort. Det å få høre om samfunnene man besøker direkte fra de som bor der er jo gull verdt. 🙂 Igjen, tusen takk!

  3. Väldigt intressant! Jag har läst någon bok om Saudiarabien, och den situationen som beskrevs var jobbig. Fint att höra att utvecklingen går åt rätt håll! Jag tror att möten mellan kulturer är bra. Möten kan ju också leda till utveckling.

    1. Ja, kvinner i landet har på ingen måter hatt det enkelt de siste tiårene, det er bra sikkert. Egentlig har situasjonen for alle kjønn vært vanskelig. Nå virker det heldigvis som ting er i bedring, og det er nok mange glade for. Jeg er også veldig enig med deg i at møter mellom kulturer er veldig bra! Da kan vi ta lærdom fra hverandre, og forhåpentligvis utvikles i en mer positiv retning for begge parter inkludert.

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.