På båttur i Halong Bay

Var det ett sted jeg visste jeg måtte besøke i Vietnam var det Halong Bay. Her i bukten finnes det nesten to tusen steile kalksteinsøyer som stuper ned i havet og skaper et landskap ulikt noe annet sted i verden.

Det må likevel sies først som sist at Halong Bay er en av de mest besøkte stedene i Vietnam. Det er et faktum man dessverre ikke kommer unna ved et besøkt til området. Det viser seg først og fremst med de utallige valgene man har av ulike båtselskaper og turvariasjoner. Jeg bestemmer meg til slutt for Fantasea Cruise, og deres tur på 2 dager og 1 natt. For rundt tusenlappen skal alle aktiviteter, overnatting og mat være inkludert – og dessuten privat rom med bad.

Etter fire timer på landeveien fra Hanoi, blir jeg og elve andre stuet sammen på en liten skyssbåt som frakter oss over til den store båten vi skal tilbringe de neste dagene på. Tre tyskere, tre spanjoler, to kinesere, to fra Canada, ei fra Malaysia – og meg. Alle de store båtene lenger ut i havna er hvitmalte. En nødvendighet etter at båtene hadde en tendens til å krasje inn i hverandre om natten mens de fortsatt var trebrune. Nå til dags skjer det færre ulykker blir vi fortalt, men om det er fakta vet jeg ikke. Ganske skrøpelige ser i grunn alle båtene (eller junk’ene som de, kanskje litt passende, kalles på engelsk) ut likevel.

Navnet Halong Bay kan oversettes til omtrent «den nedstigende drage». Navnet spiller på myten om hvordan øyene ble skapt. Det sies at en drage kom ned fra himmelen og la seg i vannet, og de delene av den som stakk opp av vannet ble omgjort til disse steinøyene. Den mer vitenskapelig årsaken til områdets spesielle utseende, er at kalksteinen har blitt erodert og formet av vær og vind gjennom flere millioner år.

Før lunsj blir vi vist til rommene våre, og mitt er plassert bak i båten, og har dobbelseng og store vinduer mot det vi seiler forbi utenfor. Koselig! Men her skal ikke tiden tilbringes på rommet akkurat.

Etter et gigantisk måltid trekker vi alle opp på takterrassen for å nyte det gode været og omgivelsene. Kalksteinsklippene stiger opp rundt oss som skyskrapere av stein. Jeg får god kontakt med to av de tyske jentene, hvor hun ene til og med snakker litt norsk siden hun har studert i Norge.

Første stopp er Surprise Cave, også kalt Sung Sot Cave. Her blir vi absolutt overrasket. Ikke bare av den enorme størrelsen på grotten, men også av den enorme folkemengden vi finner der inne. Fargerike lyseffekter gjør at hulen føles ut som et slags stille diskotek og vi passerer en skilpaddeformet stein vi stryker på hodet for good luck. Vel ute igjen fra den enorme hulen, får vi en fin utsikt ut over bukten og båten vår.

Deretter er det bare å komme seg tilbake ned til båten, seile litt videre og ankre opp. Nå skal vi på kajakktur! Vi hopper to og to i våre kajakker, som ser ut som de har sett litt bedre dager, og sammen med jenta fra Malaysia tar jeg fatt på turen inn til Luon Cave. Vi padler inn i det jeg tror er en grotte, men ser at dagslys strømmer inn i hulen foran oss. I stalakittene i det lave grottetaket ser vi plutselig apekatter som slynger seg, og febrilsk prøver å tigge mat fra en kajakk foran oss.

Når vi kommer ut på den andre siden, befinner vi oss inne i en lagune med høye klippevegger på alle sider. Snakker om en gjemt liten verden! Vi tar en runde rundt lagunen der inne, mens vi ser fuglene skrike og fly i sirkler i veggene over oss. Vel ute ved båten igjen ser vi at solen er på vei til å gå ned. Vi rekker ikke komme oss tilbake til storbåten, så vi padler heller litt lenger ut i bukten, hvor klippeveggene åpner seg, og gir oss front row seats til solens parade ned av himmelen. Det er et vakkert syn, og et øyeblikk jeg gjerne skulle fanget på kamera. Kameraet ligger derimot trygt i storbåten, i frykt for at det skulle havne i havet dersom jeg tok det med meg i kajakken.

Heldigvis slipper vi kontakt med det noe grumsete vannet, og er tilbake i storbåten før det blir mørkt. Båtmennene velger å ankre her i bukten, siden nabobukten er såpass folksom. Ingen har lyst til å dulte borti en annen båt mens vi sover.

Etter en dusj, trekker jeg opp på båttaket med de andre og et glass vin i hånden. Det har blitt helt mørkt, og stjernehimmelen over oss har dukket fram. Praten er livlig, og går sakte over til de litt dypere temaene, slik det har en tendens til å gjøre på steder som dette. Middagen viser seg å være minst like gigantisk som lunsjen, og etterpå får vi tilbud om å fiske etter blekksprut.

Blekkspruten holder seg derimot i havet (heldigvis), og vi trekker oss alle tilbake til rommene før midnatt, slitne etter den lange dagen. Jeg sovner med vinduet åpent i varmen, og duringen til motoren i øret.

Jeg våkner i gryningen før solen står opp, og går opp på båttaket klokken seks for å se soloppgangen. Arbeiderne ligger og sover inne i spiserommet på gulvet, og jeg lister meg ut forsiktig for å ikke vekke dem. Morgenluften er kjølig, og jeg angrer litt på at jeg ikke tok dynen med meg. Dessverre er det også for mange skyer til å se solen, men øyeblikket er fint og stille uansett.

Frokosten serveres klokken syv, med toast, fruktsalat og pannekaker med banan. Gode og mette seiler vi videre til neste stopp, øya Ti Top. Det virker som resten av båtene har akkurat samme stopp på planen de også. Vi går på land sammen med milliarder av andre turister som alle kniver om plassen. På stranda ligger det allerede flere turister enn sandkorn, og veien opp til utsiktspunktet preges av en lang kø.

Øya er visst oppkalt etter austronauten German Titop, etter hans besøk i Halong Bay i 1962. Øya var nok på langt nær like populær og befolket da, men andre turister eller ei, opp til det utsiktspunktet skal jeg. Utsikten derfra skal tross alt være noe av det flotteste man kan se her i området, og flott er den absolutt. Selv om det er litt av en jobb å trenge seg gjennom folkemengden for å i det hele tatt se utsikten.

Vel nede igjen, hopper vi tilbake på båten, og får en velfortjent pustepause. Nå skal vi seile mot Cat Ba-øyen, den største i hele Halong Bay. Endelig drar vi fra de fleste andre båtene. Vi passerer flytende landsbyer hvor husene står og vugger, og klippevegger som er grønne av vegetasjon. Solen gjemmer seg fortsatt, og det er fint å sitte ute på båttaket og se verden seile forbi.

Framme på Cat Ba er det flere av gruppen som forlater oss. De har en natt på øya foran seg. Samtidig kommer en ny gjeng på båten, som nettopp har gjort det samme. De snakker varmt om øya, selv om de fleste heller hadde ønsket seg enda en natt til på båten.

Plutselig kommer kokken opp på båttaket med oppkuttede grønnsaker, egg, kjøtt og rispapir og lærer oss å lage vår egne vårruller. Vi spiser oss ganske mette, før vi får høre at dette bare er «forreten» til selve lunsjen. Dermed er det bare å gå ned og spise enda mer, før vi ankommer kaien ved veis ende, og nærmest ruller ut av båten.

Før vi forlater båten får vi høre at en storm er på vei mot Halong Bay. Det gjør at de som ankommer bukten idag, ikke får sove på båten der ute slik vi har gjort. Enten må de finne seg hotell på land, eller så må båtene de er på trekke tilbake inn til havnen og ankre opp over natten der. Snakk om flaks for vår del, og synd for de nyankomne. På den andre siden er det godt å høre at de tar grep for å bevare sikkerheten i bukten. Med tanke på hvor mange båter som befinner seg der ute på samme tid, er det absolutt nødvendig.

Har du besøkt Vietnam og Halong Bay selv, eller er det et sted du har lyst å dra?