Lengst oppe i det nordvestlige hjørnet av Bulgaria, klemt mellom Serbia og Romania, ligger den lille byen Belogradchik. Navnet betyr «den lille hvite byen», og Belogradchik ligger ved foten av Stara Planina-fjellene.
De fleste tenker nok på Svartehavet, sol og late dager på Sunny Beach når de hører navnet Bulgaria. Men Bulgaria er av de større landene i Europa, og har langt mer å by på enn bare sol og strand.
Det tok meg akkurat fire timer med buss å komme til Belogradchik fra hovedstaden Sofia. Bussen ankom rett etter mørket hadde lagt seg, og gjorde at det var svart utenfor hotellvinduet når jeg endelig fikk rommet mitt på Hotel Skalite.
Neste morgen var jeg tidlig oppe, og spise frokost allerede klokken syv. Solen var nå stått opp, og avslørte en nydelig utsikt fra hotellets øvre etasjer. Når maten var spist, kledde jeg på meg og fant veien ut i byens gater.
Det var stille i gatene så tidlig på morgenen, og solen skinte heldigvis fra klar himmel. Morgenluften var likevel kjølig, så jeg surret skjerfet godt rundt halsen. Høstfargene på trærne var ekstra intense i solskinnet.
Jeg ankom billettluken til festningen «Kaleto» klokken 08.20, ti minutter før åpningstid. Billetten kostet bare 6 lev, og kvinnen i kassen slapp meg inn litt før tiden. Det var en spesiell følelse å bevege seg inn på dette spennende stedet helt på egenhånd.
Da den tjekkiske historikeren Konstantin Jireček besøkte Belogradchik på 1800-tallet, og gikk gjennom den samme porten, utbrøt han «Nei. Dette kan ikke beskrives i ord. Dette stedet må besøkes». Jeg er egentlig enig, men skal gjøre mitt beste for å fortelle om det.
Det som gjør festningen i Belogradchik så spesiell, er området den ligger i. Festningen ble nemlig inkorporert i områdets spesielle geografi. På denne høyden står merkelige steinformasjoner i klynger, i høyder opp til 200 meter, og skaper en naturlig barriere mot omverdenen.
Historikere mener at den første festningen her ble anlagt da regionen var en del av det romerske imperiet for to tusen år siden. På grunn av at stedet ligger på en høyde over en dal, med utsikt i alle retninger, ble det først og fremst brukt til overvåking.
På 1300-tallet bygde den bulgarske tsaren av Vidin, Ivan Stratsimir, på den gamle, romerske borgen. Høye murer ble reist og en garnison kom på plass. Snart var festningen en av de største og viktigste i hele landet. Noen år senere ble festningen annektert av osmanerne, som utvidet den og gjorde egne forbedringer på grunn av trusler utenfra. På 1800-tallet fikk festningen sin nåværende form.
Selve steinformasjonene kan spore sin historie langt lenger tilbake. Hele 230 millioner år faktisk. De består av kalkstein, skapt av sedimenter på havbunnen, som etterhvert kom opp av havet, og de siste 45 millioner årene har blitt erodert og formet av vær og vind.
Steinformasjonene har alle ulike størrelser og former, og har opp gjennom årene dessuten fått egne navn. Her kan du blant annet se «Adam og Eva», «skolejenta», «kamelen», «bjørnen», «munken» og så videre. Alle formasjonene med navn har dessuten egne historier tilknyttet seg.
For eksempel forteller en legende om en vakker nonne som het Madonna, som forelsket seg i en mann på hvit hest, og ble etter hvert gravid med han. Hun ble derfor kastet ut av klosteret av munkene på natten, men da hun skulle forlate, holdt det på å bli dag, og derfor ble både hun, munkene og mannen på den hvite hesten omgjort til stein. Litt som våre egne norske eventyr om tusser og troll.
Selv om festningen i Belogradchik er relativt liten, tok den likevel en stund å utforske. Slik er det vel med alle spennende steder. Man vil rett og slett bruke all tid tilgjengelig for å utforske hver eneste lille krik og krok – og «Kaleto» var absolutt verdt det.
Info om turen til Belogradchik
Det går busser til og fra Sofia bare én gang om dagen. Fra Sofia går bussen kl. 16.00, og fra Belogradchik går bussen kl. 09 på morgenen.
Det er også mulig å reise til Belogradchik via byen Vidin. Busser går visstnok hit hyppigere, og det er også mulig å ta toget fra Sofia mot Vidin, og gå av på stoppet Oreshets omtrent 10 km fra Belogradchik.
Vær likevel obs på at det ikke er så veldig mange bussavganger mellom Belogradchik og Vidin (muligens flere på sommeren enn på høsten når jeg besøkte området, og flere i ukedagene enn i helgene). Taxi mellom Belogradchik og Vidin koster rundt 20 euro.
Det finnes bare ett hotell i Belogradchik så vidt jeg vet, og det var Hotel Skalite som jeg selv overnattet på. Det er også mulig å overnatte på lokale gjestehus, eller overnatte i Vidin og dra på dagstur til Belogradchik derfra.
I tillegg til festningen «Kaleto», har området også mange spennende grotter man kan besøke. Ikke minst Magura-grotten, som inneholder helt spesielle grottemalerier fra en svunnen tid.
Har du hørt om Belogradchik før, eller har du kanskje besøkt lignende steder andre steder i verden?
Utrolig fasinerende. Både festningen og historien bak. Reiser jeg tilbake til Bulgaria er dette et sted jeg vil besøke 🙂
Jeg ble også veldig fascinert over dette stedet! Meget spennende sted å utforske. 😀 Skjønner godt at du kunne tenke deg å ta turen din! Får håpe det blir mulighet til det snart.
Så morsomt at du har vært her! Jeg har en venninne som i høst skulle på ett kurs til Sofia, som gikk fra onsdag til mandag. Tanken var at jeg skulle komme ned og treffe henne i helgen, og samtidig se meg litt rundt i Bulgaria. Belogradchik var en av de stedene jeg tenkte dra til. Men da kurset ble flyttet krasjet det med da jeg var i Zimbabwe, og like bra var det for venninnen min fikk sykdom i familien og måtte dra gjem fra Sofia etter bare en dag. Men nå har jeg en helt klar plan for Bulgaria, som jeg bare kan aktivere når det passer bedre.
Så gøy at du hadde tenkt deg hit du også! Synd det ikke ble helt som planlagt, men satser på at det kommer muligheter senere. Bulgaria virker som et spennende land meg rimelig mye interessant å by på. 😀 Alltid kjekt å ha planene klare for en fremtidig anledning.