Slott, kyr og Mr. Darcy altså, hvilken flott blanding. Jeg visste ikke helt hvem eller hva jeg ønsket å finne mest da jeg satte kursen mot Peak District, høylandsområdet omtrent en times kjøring sørøst for Manchester. Muligens en kombinasjon av alle tre, helst med litt cream tea til.

Peak District var den første nasjonalparken i Storbritannia. Det høres kanskje ut som at Peak District er oppkalt etter fjelltopper, men egentlig er området oppkalt etter pikterne, et folkeslag som levde i nord-England og Skottland i jernalderen. Peak District preges av rullende, grønne åser og lyngkledde myrområder med mindre landsbyer derimellom. Enkelte steder dukker ett og annet slott opp, blant annet i Castleton som jeg var på vei til.

Før jeg ankom byen, opplevde jeg at veien jeg kjørte på straks ble mye smalere. Deretter dukket grønnkledde kalkvegger opp på begge sider av bilen, med sauer gressende rundt. Jeg var på vei gjennom Winnats Pass, vindporten, og ut til Hope Valley hvor Castleton ligger på den andre siden.

Kalksteinsgrunnen i dette området inneholder mange grotter, både naturlige og menneskeskapte, hvor utvinning av mineraler har pågått i mange hundre år. Men i denne omgang hadde jeg bare tid til å holde meg på overflaten, og et par minutter senere kjørte jeg inn på parkeringsplassen i Castleton.

En tur i høyden i Castleton

Til tross for sin beskjedne størrelse har Castleton blitt et av de mest populære destinasjonene i Peak District. Ikke bare på grunn av de fire store grottene som tiltrekker nysgjerrige, men også på grunn av nærheten til fjell, vandring- og sykkelleder.

Over de grå steinhusene med de små hagene ligger slottet som har gitt stedet sitt navn. Castleton – byen med slottet. Selve slottet heter Perevil, oppkalt etter dens byggmester William Perevil, en av ridderne til William erobreren. Det normanske steinslottet stod ferdig allerede i 1086, og har siden skuet ut over det rullende åslandskapet her i Peak District.

I dag er det ikke så mye igjen av slottet, som har falt i ruin siden 1500-tallet. Foruten rester av murene, er det bare det innerste holdet som fortsatt står.

I stedenfor å se utsikten fra slottet, ønsket jeg å se utsikten mot slottet, så jeg fant en public footpath mellom noen hus og under noen trær. Stien var visst en del av en lengre vandrerute, men selv skulle jeg bare et lite stykke. Jeg passerte masse hvite sauer med sorte hoder, og gresskledde åssider strakk seg opp på begge sider. Det hadde nylig regnet så bakken var glatt, og jeg hadde lite passende sko. Likevel kom jeg meg oppover, og fant til slutt et sted hvor jeg kunne sette meg ned og nyte utsikten mot Perevil castle og åsene rundt.

Tilbake blant husene gikk jeg en tur langs elven for å se på den gamle bebyggelsen. Mens jeg tok bilder av hagen til Olde Tea Room, stoppet en lokal kvinne og fortalte at det var to menn som bodde der nå, og at de alltid dekorerte hagen fint etter sesongene. Hun likte å gå forbi her på høsten, og ikke minst til jul, å se hva de pyntet hagen med fra år til år.

Før jeg kunne bevege meg videre var jeg nødt til å skaffe noe å både spise og drikke. Redningen ble Three Roofs Café, en koselig liten kafé med ferske scones på menyen. Selv om de bare hadde igjen scones med rosiner i (skjønner fortsatt ikke at enkelte foretrekker rosiner i bakverk), var det absolutt verdt ventetiden siden sist jeg spiste denne fantastiske britiske herligheten.

Storslagne Chatsworth House

Selv om jeg hadde funnet et slott, hadde jeg fortsatt ikke sett noe til Mr. Darcy, så jeg regnet med at jeg kanskje ville finne han hjemme på Pemberley. Chatsworth House, mener jeg. Dersom du elsker litteratur, er anglofil eller en evig romantiker, er sjansen stor for at du har lest boken Stolthet og Fordom av Jane Austen, og sett filmene basert på den.

Chatsworth House forestiller Pemberley i filmen fra 2005, men det er også sagt at dette huset var Jane Austens inspirasjon for nettopp Pemperley når hun skrev boken.

«It was a large, handsome, stone building, standing well on rising ground, and backed by a ridge of high woody hills;—and in front, a stream of some natural importance was swelled into greater, but without any artificial appearance. Its banks were neither formal, nor falsely adorned. Elizabeth was delighted. She had never seen a place where nature had done more, or where natural beauty had been so little counteracted by an awkward taste. They were all of them warm in her admiration; and at that moment she felt that to be mistress of Pemberley might be something!» Jane Austen (1813)

Å kalle Chatsworth et «hus» er kanskje å underdrive litt. Den grandiose bygningen fra 1500-tallet ser på alle måter ut som et slott. Spesielt på innsiden. Bygningen har vært i Cavendish-familien siden det ble bygget, og eies i dag av sekstende generasjon, nåværende hertug av Devonshire.

Opphavet til huset og eiendommen var faktisk en kvinne. Elizabeth Talbot, grevinne av Shrewsbury, og bedre kjent som Bess of Hardwick. Bess kom fra Derbyshire, og giftet seg med Sir William Cavendish, kjøpte eiendommen for 600 pund og startet eventyret med Chatsworth House. Med tiden ble Bess faktisk så mektig, at den eneste kvinnen mektigere enn henne i England på den tiden, var selveste dronning Elisabeth I.

Etter at William døde, giftet Bess seg på nytt, hele to ganger. Den siste ektemannen hennes George Talbot, var den fremste vokteren for Maria Stuart, som derfor satt som fange på Chatsworth House flere ganger. Hun satt derimot ikke i noe fangehull, men i en flott leilighet på østsiden av huset.

En annen berømt hertuginne av Devonshire, er Georgiana Cavendish, en av prinsesse Dianas forgjengere (ikke søsteren til Mr. Darcy altså, selv om kanskje Jane Austen ble inspirert av navnet). Georgiana ble født i 1757, var bestevenninne med franske Marie Antoinette og var svært godt likt av både aristokratiet og allmuen. I likhet med Diana fikk dessverre også hun en tragisk ende på livet, som portretteres i filmen The Dutchess med Kiera Knightley i hovedrollen.

Inngangsbilletten til huset hadde jeg kjøpt på forhånd. Da var gratis parkering inkludert. Jeg ankom mot slutten av åpningstiden, og unngikk derfor det store besøksrushet. I flere av rommene gikk jeg rundt alene, i min egen verden med lyden fra audioguiden på ørene. Andre steder var det best å spørre de dyktige vaktene som stod i hvert rom om spørsmål som gjaldt de forskjellige kunstverkene.

For med inngangsbilletten har man mulighet til å besøke hele 30 av de 126 rommene huset består av. I tillegg til den flotte spisesalen og de mange soverommene med himmelseng, kan du altså også vandre rundt i «the painted hall» og skulpturgalleriet hvor Elizabeth Bennet tusler rundt på egenhånd i Stolthet og Fordom.

Mr. Darcy var dessverre ikke å finne inne i huset, men han dukket plutselig opp da jeg ankom suvenirbutikken. Smilende og fin. Dessverre litt «rigid» i formen da. Ved siden av stod dessuten et skilt som krevde «No kissing». Da ble det uaktuelt. Jakten på en levende Mr. Darcy måtte derfor fortsette.

Jeg fant Mr. Darcy! På en måte.

I tillegg til huset er også hagen et storslagent skue. Den er så stor at man sikkert kunne brukt flere dager på å gå rundt og oppdage hver eneste lille detalj. Alt fra den store fontenen i kanal-dammen, til fossefallet cascaden, steinhagen, labyrinten og de mange, store drivhusene.

I tillegg omringes hagen og huset av store områder Cavendish-eiendom, med rullende åser, elver, gressende sauer og frodige skoger hvor hjortedyr gjemmer seg. I likhet med Elizabeth Bennet hadde jeg ikke takket nei til å bli husfrue her altså. Men jeg måtte dessverre videre…

Et hårete møte ved Baslow Edge

Med stjerner i øynene forlot jeg Chatsworth. Jeg hadde ikke sett noe til kyrne, men jeg hadde fått noen hint om hvor jeg kanskje kunne finne dem. Allerede før jeg ankom parkeringen ved Curbar Edge så jeg dem. Langt fra vanlige, norske melkekyr. Heller små, langhårede, røde vesener med horn.

I grunn var det skikkelig flaks at disse høylandskyrne enda er å se i dette området. Her har de gått i 40 år, og er elsket av mange. I fjor var det derimot en mann som på tur med hunden sin som kom litt for nært kyrne, mente de var truende til å angripe. Han sendte inn en klage, og bonden så seg nødt til å selge unna hele flokken sin. På grunn av én klage på 40 år… Mange av de lokale kjemper nå for å beholde kyrne i området. Har du lyst til å hjelpe til, kan du skrive under på denne underskriftskampanjen. Noen høylandskyr går fortsatt i området, alle kalver så det ut til. Spørsmålet er bare om i år blir siste året.

Jeg måtte til slutt forlate de hårete kyrne og finne veien opp til selve Baslow Edge. Dagen var på hell og små solstråler fant veien ut gjennom skydekket. Fra parkeringen tok det bare noen minutter å komme seg opp og fram til kanten.

Dette er ikke den eneste «kanten» i området. Denne delen av Peak District er fulle av disse sandsteinskantene, skapt av erosjon gjennom millioner av år. Curbar Edge ligger for eksempel på andre siden av veien. Litt lenger nord ligger Stanange Edge, hvor Elisabeth Bennet fra Stolthet og Fordom hadde sitt vindfulle øyeblikk i egne tanker i filmen fra 2005.

Når små regndråper begynte å falle på nesen, var det på høy tid å finne veien tilbake til bilen. Dagen i Peak District gikk så altfor fort. Hit må jeg snart tilbake. Mr. Darcy venter tross alt fremdeles.

Praktisk informasjon om Peak District

Peak District er som skapt for vandrere og naturelskere. Området ligger i det sentrale England, omtrent en times kjøring fra Manchester og Liverpool. Her finnes det topper å bestige, flere vandringsleder, flotte utsikter, gamle staselige bygninger og koselige landsbyer.

Buxton, Bakewell, Castleton og Matlock er populære steder å overnatte i regionen, og gir dessuten nærhet til områdets mange attraksjoner. Det er også fult mulig å besøke området på dagstur fra Manchester. Mer informasjon om regionen finner du her.

Det enkleste er å leie bil for å komme seg rundt, men det er også mulig å komme seg rundt med buss og til dels tog.

Det koster 22 pund for å besøke huset og hagen på Chatsworth, og bestiller du online, får du dessuten gratis parkering. Ellers koster parkeringen 4 pund. Åpningstidene er mellom kl. 10 og 17 hver dag.

Flere innlegg fra England og Storbritannia (et av mine favorittland) finner du her.

Er du en Jane Austen-fan selv? Kunne du tenke deg å utforske Peak District?

Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

2 Comments
    1. Hei! Så hyggelig! Både Peak District og Chatsworth er flotte steder. Naturen er nydelig og Chatsworth er en helt fantastisk bygning med masse historie i veggene. 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Om Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

Spørsmål? Send meg en e-post: rea_sand@yahoo.no