Svensk bonderomantikk i Dalarna

Bare noen timer fra Oslo med bil, møter man svensk bonderomantikk på sitt beste. Gamle rødmalte tømmerstugor, dalahester og innsjøen Siljan preger den tradisjonsrike regionen Dalarna. Dersom du alltid har drømt om å befinne deg på sidene i en av Astrid Lindgrens barnebøker, eller i maleriene til Carl Larsson, er dette stedet å da.

Vest i midtre Sverige, med grensen mot Norge, ligger regionen Dalarna. Blant skogkledde åser og store og små innsjøer, bor nesten 300,000 av Sveriges innbyggere. I dag er området et populært sted for tilreisende, både på sommeren og om vinteren. Områdets første turist kom derimot fra verdensrommet.

For 370 millioner år siden ramlet en meteoritt ned og etterlot seg et fire mil langt krater, hvor Siljansjøen ligger i dag, nærmest midt i Dalarna.

Mye av det man i dag regner som typisk svensk, har sin opprinnelse i de skogkledde Dalarna. Fargen falurød, dalahesten, falukorv og ikke minst midtsommerfeiringen slik man kjenner den i dag.

Mye av det man finner i Dalarna, er også svært likt den tradisjonelle norske kulturen. Her finner man folkekunst som ligner norsk rosemaling, her spiser man brunost, bærer bunadslignende folkedrakter på festdagene, og tar fram fela og spiller folkemusikk. Enkelte dialekter ligner også det norske språket, spesielt i bygdene Idre og Särna, som inntil 250 år siden tillhørte Norge.

Lengst inn i Älvdalen finner man til og med et språk som minner mer om norrønt og språkene man i dag snakker på Island og Færøyene enn dagens svensk. Det forteller litt om hvor adskilt enkelte av disse dalene har vært i århundrene som har gått.

For rundt hundre år siden var derimot Dalarna «the place to be» i Sverige. Hit flyttet den folkekjære kunsteren Carl Larsson og hans kone, her bodde landets rikeste mann og kunster Anders Zorn, og den Nobelprisvinnende forfatteren Selma Lagerlöf. Alfred Nobel selv var innom her også. I takt med utviklingen av den industrielle revolusjonen, begynte man å søke tilbake til det tradisjonelle og naturlige. Idylliske Dalarna ble derfor et populært sted å valfarte til, for å unnslippe det travle bylivet og finne tilbake til det opprinnelige.

Har man tid, finnes det massevis av gallerier, loppemarkeder og håndverksbutikker å stoppe innom i Dalarna

Tällberg, Sundborn og andre smågrender

Er det noe Dalarna har mye av (annet enn trær), så er det koselige små landsbyer og grender. Mange steder ser det ut som tiden har stått stille i flere tiår. Kanskje enda lengre. Hvert eneste hus består av gammelt tømmer, helst rødmalt, med skigarder rundt, med gamle roser oppover veggene og lupiner rundt. Ved annenhver avkjørsel står det skiltet til loppis, en håndverksbutikk eller et trivelig sted å fika. Når solen i tillegg skinner, er det som å forville seg inn til alle barna i Bakkebygrenda.

Den røde fargen som nærmest hver eneste hus i denne regionen bærer, har forresten en litt spesiell historie. Det var i sørlige Europa lenge svært populært med kobbertak på slott og gods, og dette fikk den svenske Kongen Johan III nyss om på 1500-tallet. Slike ville han også ha. Derfor bestilte han kobberpigmenter fra den store gruven i Falun. Den rustrøde fargen fant derfor veien til både tak og vegger, og når adelsmennene så kongens rødmalte hjem – ville de også ha røde vegger. Røde hus ble raskt et tegn på status og rikdom, og kongen hadde startet en trend som enda ikke har dødd ut.

Snart delte alle drømmen om den lille röda stugan, men det var først på 1800-tallet at falurødt ble allemannseie. Den rustrøde fargen fant veien til tømmerhusene og gårdene på landsbygda, og preger de fortsatt den dag i dag.

Et par av de bygdene hvor man kan se disse røde husene er Tällberg og Sundborn. Tällberg er Sveriges mest hotelltette sted, hvor åtte hoteller med tilsammen 1100 hotellrom, befinner seg i en landsby med bare 250 helårsinnbyggere. Det sier litt om Dalarnas populæritet. Hit kommer man for å gå på ski og skøyter på vinteren, og bade og vandre på sommeren. Alle hotellene er gjerne fullbooket hver eneste helg om våren og høsten, ikke minst rundt midtsommer.

Sundborn er en annen idyllisk perle av et sted. Som den svenske kunsteren Carl Larsson sa; «det er rundt dette stedet jorden snurrer. Så merkverdig er det«.

Hjemstedet til store kulturpersonligheter

I Dalarna, som regnes som Sveriges kulturelle hjerte, kan man dessuten reise fra én kunsters hjem til en annens. Her har store kulturpersonligheter som Carl Larsson, Anders Zorn og Selma Lagerlöf bodd og virket.

Carl Larsson og hans Lilla Hyttnäs

Carl Larsson er en personlig favoritt. Jeg husker de personlige, vakre og idylliske akvarellene hans både i bøker fra barndommen og fra kunsthistorietimene både på videregående og universitetet. Både kunsteren, og gården han og familien bodde på, er blitt ikoner for svensk tradisjon, kunst og interiør. Både Carl og konen Karin var skapende kunstnere, og gården lille Hyttnäs var livsverket de skapte sammen.

Carl Larsson ble født i 1853 i Stockholm, inn i en fattig familie. På grunn av hans kunsteriske talent, fikk han etter hvert stipent fra skolen til å dra til Frankrike for å studere kunst. Der møtte han Karin, og paret fikk med tiden lille Hyttnäs i Sundborn i gave av hennes foreldre.

Selvportrett av Carl Larsson, hentet fra www.carllarsson.se

Lille Hyttnäs bestod opprinnelig av en gammel tømmerbygning, som familien med årene utvidet – i takt med at familien deres ble større. Paret fikk totalt åtte barn sammen, og de ble samtlige yndige modeller for farens kunstverk. Både huset og familien er portrettert i boken «Ett Hem» som Larsson illustrerte og gav ut i 1899. Boken ble for mange svensker en slags katalog for hvordan de selv ønsket å innrede hjemmene sine, og fikk stor suksess.

Huset og gården er fremdeles i familiens eie, som fortsatt bruker deler av det som feriested på sommeren. Hovedhuset er åpent for besøkende, og det er et fascinerende hjem man får muligheten til å besøke. Paret hadde en spesiell stil, fargerik og med enkle linjer, som på mange måter var moderne og forut sin tid. Carl fant mye inspirasjon fra Japan, og Karin ble inspirert av tekstiler og mønster fra Marokko. Selv om alle rommene i huset er ulike, henger de likevel stilmessig sammen på mange måter, og skaper en helt unik atmosfære, som man ikke kan unngå å la seg inspireres av.

Noen av Carl Larssons mange vakre bilder – alle fra hans hjem, og med hans barn, hentet fra www.carllarsson.se

Det var en flott opplevelse å se gården, og la seg fascinere av alle hjemmets detaljer og rike historie. Dessuten var det gøy å se om jeg kjente igjen de ulike rommene fra Carls mange malerier. Det var dessverre ikke lov å ta bilder innendørs, men bilder av interiøret finner du her.

Carl Larsson-gården er åpen hele året, hvor sommersesongen varer mellom 1. mai og 30. september. I den perioden er åpningstidene mellom 10.00 og 17.00, med flere omvisninger hver dag. Inngang med guiding koster 180 kr for voksen, 60 kroner for barn, og gratis for barn under 6 år. Adresse og mer informasjon finner du på hjemmesiden deres.

Det unike kunstnerhjemmet til Anders Zorn

Anders Zorn er en annen berømt kunstner og profil i svensk historie. Kanskje den mest kjente Sverige har avlet frem. Anders ble født i 1860 i Mora, og hadde tyske aner. Han ble tatt inn på kunstakademiet i Stockholm som skulptør, men var også opptatt av maling. Han tjente 150 kroner for sitt første maleri «I sorg», men fikk etterhvert én million kroner for hvert portrett han malte, i nåtidens pengeverdi.

Zorngården er et spennende skue

Han reiste svært mye, og besøkte blant annet land som Cuba, Israel, Mexico, Russland og Algerie. Han bodde flere år i både London og Paris. Anders møtte etter hvert Emma Lamm, og i 1885 gjorde han henne til sin kone. Bryllupsreisen deres gikk til Istanbul. Til tross for hans kosmopolske tilværelse, lenget han alltid etter barndommens Dalarna. Paret endte derfor til slutt opp i Mora – hvor Anders eide en tomt ved kirken, og plasserte en gammel tømmerhytte, som han etter hvert bygde på.

Huset er altså designet av kunsteren selv, og svært spennende å utforske. Det har fire fungerende kjøkken, flere stuer og soverom, bibliotek, hemmelige balkonger og et spennende rom i andreetasjen med en takhøyde på ni meter, inspirert av de gamle vikingsalene. Paret hadde åtte tjenestejenter og én kokke som hjalp dem i huset. Disse fikk alle lønn etter behov, slik at de med flest utgifter, tjente mer. Paret hadde også sørget for at etter de selv døde, ville tjenestefolket fortsatt få lønn i ett år til – slik at de klarte seg til de fikk nytt arbeid. Paret gav også villig penger til byens barnehjem, og annen veldedighet.

Anders hadde en god inntekt, og paret manglet aldri noe. Huset var for datiden svært moderne, og fikk blant annet tidlig strøm. De fikk også telefon tidlig, og kunne nås på telefonnummer 4. De fikk kjøleskap i 1927, og støvsuger allerede i 1914. Sistnevnte kostet 200 kr, mens hele tomten huset stod på, hadde Anders kjøpt for 500 kr.

Selvportrett av Anders Zorn, og et av hans mest kjente malerier, «midtsommerdansen» til høyre. Begge hentet fra wikipedia.no

I motsetning til Larsson-paret, fikk Anders og Emma aldri barn sammen. I stedet brukte de sin ledige tid på besøk (hit på gården kom både kongelige og andre kunstnere) og sine 22 (!) hunder. Mange av disse er avbildet rundt i huset, og Emma hadde også et krav om at etter deres død, når huset var omgjort til museum, skulle det alltid stå skåler med vann til hundene rundt i huset. Emma ønsket at dette skulle fortsette som et levende hjem, og ville derfor at det også alltid skulle være friske blomster i huset, og at serviset på bordene skulle byttes fra sesong til sesong.

«Tvilar man på egen förmåga, skapar man ej stora ting» stod det på en notatblokk på skrivepulten til Anders. Han måtte ha stor tro på seg selv, for han gjorde virkelig store ting i sin levetid. Å besøke Zorngården er en fantastisk måte å bli bedre kjent med denne kunsteren på, og i tillegg til hjemmet, finnes det også et museum/galleri med hans verk, og en god kafé man kan besøke på stedet.

Zorngården og museet er åpne hver dag mellom 1 juni og 2 september, mellom kl. 09.00 og 17.00. Det er også åpent tirsdag til søndag fram til 31 desember. Det koster 100 kr i inngang til gården (inkl. guiding) og til museet, og man kan kjøpe en kombinasjonsbillett til 160 kr. Adresse og mer informasjon finnes på hjemmesiden deres.

Til venstre: Zorns atelier var i en flere hundre år gammel tømmerhytte utenfor hovedhuset, til høyre: Zornmuseet ligger like ved huset kunstneren engang bodde i

Den tradisjonsrike Dalahesten

En av de aller fremste symbolene på Dalarna, og Sverige generelt, er Dalahesten. Denne rødmalte hestefiguren kan spore sine røtter mange hundre år tilbake i tid. Helt tilbake til når skogsarbeiderne satt rundt bålet om kvelden og spikket mens de forsøkte å holde seg varm og slappe av etter en lang dag. Figurene de spikket var mange, men oftest var det den trofaste arbeidskameraten hesten som ble avbildet.

Min egenproduserte Dalahest hos Nils Olssons Dalahäster i Nusnäs

Spol framover til nasjonalromantikkens bevegelser på 1800-tallet, hvor hesten ble rødfarget og dekorert etter tradisjonene i den svenske folkekunsten – og Dalahesten som vi kjenner den var født. Resten av verden fikk øynene opp for hesten etter verdensutstillingen i New York i 1939 når en Dalahest var utstilt. Siden den gang har figuren blitt en populær suvenir å ha med seg hjem fra Sverige.

Hvis du vil besøke stedet hvor Dalahesten stammer fra, og fortsatt lages, må du finne veien til den lille landsbyen Nusnäs rundt 10 km sørøst av Mora. Her kan man dessuten male sin egen Dalahest, noe jeg selv fikk prøve. Det var lettere sagt enn gjort, men likevel en gøy opplevelse. Håndarbeid gir alltid en slags mediterende følelse, hvor man kobler bort fra alt annet, og fokuserer på det man holder på med.

Kunstneren Kerstin jobber på Nils Olssons Dalahäster i Nusnäs, og er så dreven at hun maler ferdig en større dalahest på bare fem minutter.

– På en vanlig dag maler jeg vel rundt 80 hester, forteller hun.

Tviler man på egne kunstneriske ferdigheter, finnes det selvfølgelig allslags ferdigmalte Dalahester å kjøpe med seg hjem.

Kerstin maler opptil 80 Dalahester om dagen

Fryksås Fäbod

Oppe i fem hundre meters høyde, ligger lille Fryksås fäbod. Fäbod betyr seter, og dette området har siden 1500-tallet fungert som sommerbeite for bøndene nede i dalen. Rundt denne tiden ble man nødt å bruke jorden rundt husene til dyrkning, og dyrene måtte derfor flyttes lenger unna til nye beitemarker. Kvinnene og barna fikk arbeidet med å bo på setrene om sommerne med dyrene, mens mennene ble igjen nede i dalene.

I boken om Fryksås står det:

Det sies at når vår herre var klar med skapelsen hans etter seks dager, gjorde han seg klar til å hvile på den sjuende, men som en siste gest plasserte han Fryksås på en bergtopp for å glede menneskeslekten som en liten ekstra bonus.

Det forteller litt om hvor glade de lokale er i denne idylliske plassen. Det er lett å forstå når man besøker stedet. Er det et sted som virkelig viser essensen av Dalarna, er det her. Over 150 små og store gamle tømmerbygninger står tett mellom buskas av geitrams, lupiner og villroser. Skigarder skiller de mange seterbygningene fra hverandre, og utsikten her oppe strekker seg langt ned i dalen mot Orasjøen og Siljan. At stedet er sjarmerende, finnes det ingen tvil om.

Her finnes det både hotell, håndverksbod, restaurant og kafé, og mange velger å stoppe innom mens de vandrer den 34 mil lange Siljanleden. Ting skjer i Fryksås, men det som dominerer på dette stedet – er roen. Det er kanskje nettopp det som gjør stedet så tiltalende. Svensk bonderomantikk på sitt beste?

Herlig avslappende i Fryksås

Praktisk informasjon om Dalarna

De største tettstedene i Dalarna er Mora, Falun og Börrlange. Til Mora kjører man på rundt 5 timer fra Oslo, og mellom Mora og Stockholm tar det ca. 4 timer. Området utforskes best med bil, men man kan også komme seg til Mora med buss fra Oslo til Örebro, og tog videre derfra.

Mora er en trivelig by nærmest i midten av Dalarna

Ting å gjøre

I tillegg til det nevnt ovenfor, er det mye annet man kan finne på i Dalarna. For eksempel kan man besøke gruvene i Falun (som står på UNESCOs verdensarvliste), fika deilig mat, besøke Leksands badeland, se dyrelivet i Orsa dyrepark (som visstnok skal ha det ganske bra), dra på konsert i Dalhalla, feire midtsommer, vandre Siljanleden, bli kjent med historien på folkemuseet Dössberget, kjøpe tradisjonsrik keramikk på Nittsjö fabrikk, dra på sykkeltur i fjellene, lære älvdalsk, gå Vasaloppet, padle på Orsasjøen, vandre Carl Larsson-leden mellom Falun og Sundborn, gå på skøyter på de isbelagte sjøene på vinteren, dra på elg- og bjørnesafari, spille golf og mye mer. Flere tips finner du hos Visit Dalarna.

Man trenger ikke å legge badeferien til kysten av Sverige. Dalarna har mange innsjøer og strender å by på

Spisesteder

Det er flere spisesteder i Dalarna som finnes i White Guide, en liste over de beste svenske restaurantene og kafeene. De fleste stedene tilbyr økologisk og kortreist mat.

Café Zorn: Kafeen ligger i tilknytning Zorngården, og tilbyr alt fra deilige kaker til paj og gode smørbrød. Her hadde de også saft- og brusvarianter fra lokale bryggerier. Her fantes det så mye godt at jeg hadde vanskelig for å velge. Vi satt ute i finværet, men det finnes også muligheter for å sitte inne. Her var det svært populært, så det kan være greit å dra litt før eller etter selve lunsjrushet.

Mange fristelser på Café Zorn

Solgårdskrogen: Kortreist mat er i vinden som aldri før, og dette spisestedet ved Nittsjö gror nærmest alt selv. Stedet drives av paret Jonathan & Genevieve Bjurenstedt, og de byr på alt fra killing, gris og og hest – til den tidligere utdødde rättvikserten. Vi fikk servert utrolig mye deilig mat, og forfriskende ingefærbrus til. Maten lages på kull ute, og bord står plassert ute på sjarmerende tunet. Mer info her.

Supertrivelige Solgårdskrogen serverer kortreist og deilig mat

Flere spisesteder i Dalarna som ligger i White Guide, finner du her.

Overnatting

Vi overnattet på trivelige Fryksås Hotell & Gjestgiveri, som ligger midt blant alle de gamle seterbygningene i Fryksås fäbod. Hotellet har både vanlige hotellrom, større suiter med peis og bastu, og de tilbyr dessuten overnatting i gamle seterhytter. Mitt enkeltrom i andreetasjen hadde en fantastisk utsikt ut over dalen og sjøene. Hotellet har også en restaurant med spennende retter og kortreist mat. Her går det for eksempel bjørn rundt i skogene, og bjørn serveres også på matfatene (se også opp for bjørnen når du går ned trappen inne på hotellet). Jeg spiste elg til hovedrett, og det var en av de beste elgrettene jeg har spist.

Som nevnt i forrige innlegg overnattet vi også på tradisjonsrike Green Hotel i Tällberg (uttales på svensk, ikke engelsk). Hotellet har gamle aner, og det merker man når man utforsker alle de spennende detaljene innendørs. Her kan man sitte i finstuen, i restauranten, eller foran peisen. Hotellet har også basseng både ute og inne, og på kvelden er det deilig å lene seg tilbake i hotellets boblebad med solnedgangen over Siljan foran seg, med noe godt i glasset.

Det er lett å kose seg på tradisjonsrike Green Hotel i Tällberg

Mer informasjon får du hos VisitSweden og VisitDalarna, som arrangerte presseturen min til denne spennende regionen.

Har du vært i Dalarna selv, eller er det en region du kunne tenke deg å besøke?

Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

6 Comments
    1. Tusen takk for det, Linda! Der er såpass mye å finne på i dette området at man gjerne kan reise tilbake gang på gang (og jeg snakket med en del som gjorde nettopp det). 😀

    1. Takk skal du ha, Laila! Jeg visste heller ikke hvor mye trivelig Dalarna hadde å by på før jeg endelig fikk tatt turen innom. 😀 Anbefales!

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Om Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

Spørsmål? Send meg en e-post: rea_sand@yahoo.no

Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic