Viva la Mexico

Once upon a time gikk turen til Mexico.. Vi befant oss i byen El Paso i Texas og ønsket å titte nærmere på det landet vi så i det fjerne om kvelden, hvor millioner av lys skinte og lyste opp den mørke ørkenen.

Neste morgen fikk vi hvert vårt armband med fri return tilbake til De Forente stater, og hoppet på en trolley som skulle ta oss over den knusktørre elva Rio Grande og til et nytt land. Det var som å komme til en ny verden og en annen tidsepoke! Selv om El Paso og Ciudad Juarez bare ligger noen få kilometer fra hverandre, kunne vi likså godt ankommet en annen planet. Varmen føltes enda mer intens her, og alle regnbuens farger slo mot oss. Fortauene var ujevne og enkelte steder ikke-eksisterende. Arkitekturen (hos de rike vel og merke) var utrolig eksotisk og flott. Den fargerike malingen flasset av de andre bygningene, og de gamle bussene var finurlig dekorerte. Menn plystret åpenlyst mot oss og bilene tutet i hopetall. Vi følte oss som vandrende fyrtårn i massene av mexikanske menn.

Vi vandret rundt i noe vi antok var en slags hovedgate, og kom til slutt til en svær markedshall (El mercado juarez). Mens vi gikk mot inngangen til den avflassete bygningen så vi kelnere fra forskjellige restauranter bokstavelig talt komme ropende og løpende mot oss i håp om å sikre ett besøk til akkurat deres restaurant. En av dem introduserte seg selv somt Nacho.. Vi forlot Nacho og de andre og lot markedshallen åpenbare seg for oss. Nå skulle det prutes! Vi kom ut derfra med mer stuffs enn da vi gikk inn, og jeg kjøpte meg blant annet en liten turkis gitar, haha og en matchende kjole.. xD

Vi vandret så videre helt til vi kom fram til Plaza Principal hvor det er en liten park med en fin fontene, og under trærne sitter gamle menn i skyggen og ser på livet. Over plassen troner en flott katedral. Utenfor denne fikk vi en flott utsikt over de nærmeste delene av byen, og kunne se hvordan veiene strakte seg utover og vi fikk til og med øyne på den store tyrefekterstadionen.

Mens vi tittet inn i forskjellige butikker, og blant annet en som solgte hundrevis av forskjellige pinãtas og tonnevis med godteri, steg varmen såpass at vi nesten omkom.. Vi fant til slutt ut at vi måte droppe middagen vi hadde planlagt å spise i byen, og fant veien tilbake til et trolleystopp som kunne ta oss tilbake til USA og aircondition, haha..

Det var dog lettere sagt enn gjort. Trolleyen fant vi, men veien over broen tilbake til USA var ekstreeemt seig. Vi stod for det meste stille, og mexikanere gikk rundt på broen og vasket ruter, solgte vann og is til oss gjennom vinduene. Det var definitivt en av de varmeste opplevelsene jeg har hatt, men omsider befant vi oss tilbake in the US.

Det var ikke før nå i ettertid at jeg har hørt og lest at Ciudad Juarez står på listen over de farligste byene i verden på grunn av den høye drapsraten. I 2009 ble byen utnevnt som “the most violent zone in the world outside of declared war zones”.. Haha og her tuslet vi without a care in the world. Det gikk bra for vår del, selv om jeg mange steder følte meg såpass usikker at jeg ikke engang tok opp kameraet fra veska. Det beviser uansett at man burde undersøke litt om stedene man drar til og at man ikke bør være altfor ukritisk, selv om det som oftest går bra til slutt uansett.

Til tross for varmen hadde vi i alle fall en spennende og fin dag, og den ville jeg ikke vært foruten. Jeg drar ikke tilbake dit flere ganger, men tilbake til selve Mexico derimot, det SKAL jeg… men da lenger sør-øst.

Andre som har vært i Mexico? Hvordan var din opplevelse av landet?


Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

No Comments Yet

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.