På vandretur i Åselidalen

Åselidalen ligger mellom Åselitindene og Falkflågstindene (som fra Bodø utgjør Børvasstindan) med topper på over 1,000 høydemeter. Man går altså med de velkjente (for bodøværinger) fjellene Børtind og Per Kalsatind ruvende over på hver side over seg. Jeg har lenge hørt hvor vakkert det skulle være innover dalen, og da været på en fridag endelig viste seg fra en veldig så bra side – var det bare å pakke sekken, hive seg i bilen og dra avgårde.

Man følger skilting innover dalen til Lurfjellhytta 14 km unna, hvor mange velger og overnatte før de skal bestige kommunens høyeste fjelltopp – Lurfjelltind. Siden jeg var på dagstur hadde jeg ikke tid til å gå helt frem til hytta, men snudde et par kilometer før på rutens høyeste punkt. Høydemeterstigningen fra parkeringsplassen til det høyeste punktet er 500 meter.Jeg valgte å gå enda lengre opp for å virkelig få kjenne på den fine utsikten. Stigningen er ganske slakk, untatt ved skaret mellom de to Åselivannene, hvor det går bratt oppover 150-200 høydemeter. Her var det enkelte steder festet kjetting man kan holde seg i på opp- og nedturen.

På vei oppover passerer man mange små og litt større vann, blant annet Nedre og Øvre Åselivann. Sistnevnte, samt vannet som lå like ved der jeg snudde, hadde begge fine små sandstrender man kunne slappe av på. Det var nesten tropisk der oppe!

Dessverre blokkerte de bratte fjellene for solen i den smale dalen, så mye av tiden gikk jeg i skygge. Litt synd når man en sjelden gang har knallblå himmel over seg. Jeg fikk uansett en fin forsmak på høstfargene.

Toppen rett ovenfor sekken er Lurfjelltind. Fjellet grenser til Beiarn kommune, og man kan se helt til Solvågstinden i Saltdal i bakgrunnen av fjellet. Pretty awsome utsikt med andre ord.

Det var plenty av bær i fjellet. Etter den medbrakte lunsjen hadde jeg blåbær som dessert. Nam nam.

Det ble en lang, men utrolig herlig tur i Åselidalen. Jeg er kjempeglad for at jeg endelig fikk se hva som skjulte seg i dalen, og jeg håper på flere turer innover den veien – kanskje til Lurfjellhytta neste gang? Jeg har i alle fall forstått at man må være flink til å utnytte turmulighetene man har i nærmiljøet sitt. Det finnes så utrolig mye fint der ute i landet vårt!




Renate

Reisegal nordlending med bøttevis av eventyrlyst.

No Comments Yet

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.