Ute i havgapet på Helgelandskysten ligger en øy med en velkjent profil. Lovund og øyas fjell har i alle år vært et seilingsmerke. I ly av fjellet, som huser en imponerende lundefuglkoloni, har mennesker bosatt seg helt siden steinalderen.

Lovund er ikke større enn 5 km2, hvor størsteparten av arealet domineres av det haifinneformede Lovundfjellet. På flatmarken, mellom fjell og skjærgård, bor det i dag i nesten 500 innbyggere. Som på øyene og fastlandet rundt, var det lenge fiskerbondetilværelsen som var normen. Mennene var ute på havet og fisket, mens kvinnene holdt kontroll på gården og dyrene. På 1950-tallet ebbet denne livsstilen ut, og ungdommen forlot øya på jakt etter en annerledes tilværelse. Som så mange andre øysamfunn led Lovund stort av fraflytting.

Men øya klarte mirakuløst å snu trenden. Innovative lokale fant ut at å satse på laks kunne være kilden til suksess – og det viste seg at de hadde rett. I motsetning til så mange av øyene rundt, er det sjelden man ser et tomt hus på Lovund i dag.

Jeg ankom øya på formiddagen, akkurat i tide til lunsj. Jeg fant derfor veien til Kystkultursenteret, hvor Team Lovundkokken serverte både fiskekaker, fiskesuppe og sushi ´á la Lovund. Jeg gikk for fiskesuppen, og nøt den i de vakre omgivelsene ved gjestebryggen, mens et par måker holdt meg med selskap.

Lovundfjellet

Etter den deilige lunsjen stod «fjellet» for tur. Lovundfjellet er det største, og egentlig eneste, fjellet på øya, og ruver 625 meter over havet rundt. Med sine steile sider ser det fra avstand av nesten umulig ut å bestige. Heldigvis var det lettere enn antatt, selv om det for det er fryktelig bratt.

Jeg startet med å følge bilveien sørover, skiltet mot «fjellet». Nesten ved veis ende dukket det opp nok et skilt, og herfra var det bare å bevege seg inn mellom skog og steiner.

Etter å ha fulgt stien et stykke kom jeg til en liten høyde hvor utsikten ned til Nøvvika åpenbarte seg. En riktig idyllisk strand nede i viken under fjellet. For å komme meg videre måtte jeg først gå ned til stranden, og så videre langs bergene, før veien igjen gikk oppover. Og da snakker vi virkelig oppover. Opp lia var det bare å ta både hender og føtter i bruk.

Utsikten var storslagen hele veien til topps. Vel, nesten. Lovundfjellet kjent for sin «hatt» av tåke som ofte legger seg der oppe. I morges hadde fjellet ligget bart, men nå på ettermiddagen begynte dessverre tåkeskyene komme seilende inn. Heldigvis var jeg nesten helt på toppen før de virkelig omringet meg. Til tross for det fikk jeg noen små glimt av utsikten, både over havet mot Træna, nedover lundeura, og bortover mot bebyggelsen.

Deretter bar det nedover igjen. Jeg rundet øya og fant et sted å slå opp teltet, like under øyas store trekkplaster; lundeura.

Lundeura

Nord på Lovund ligger altså lundeura, en enorm steinur hvor lundefuglen har skapt sitt sommerparadis. Egentlig er lundefuglen en sjøfugl, som trives best ute på det åpne hav. Høsten og vinteren tilbringer lundefuglen derfor ute i Nordsjøen, uten fast fotfeste.

Hver april, som oftest på ettermiddagen den 14. april, kommer titusenvis av lundefugl flaksende tilbake til øya. Dagen kalles «lundkommardagen», og har i alle tider vært en merkedag. På primstaven, for eksempel, var dette den første sommerdagen. Fuglene kommer i tusentall inn fra havet, flakser rundt i merkverdige formasjoner, før de slår seg til rette i lundeura med sine maker, for å starte hekkeperioden.

Lundkommardagen må være noe helt spesielt å overvære. Nesten like spesielt er det derimot hver kveld sommeren gjennom, når lundefuglene kommer inn fra en lang dag ute på havet til de små som venter i reirene i ura.

Jeg satt utenfor teltet mitt i halv ti-tiden og leste, når jeg plutselig hørte «svosj-svosj-svosj» over meg. Himmelen var nesten svart av lundefugler, som fløy i imponerende fart rundt og rundt, før de fant veien inn mot fjellet. Det så nesten ut som bisvermer som kom flyvende inn fra havet.

Det hele pågikk i et par timer, og jeg fant underveis veien opp til utsiktspunktet oppe ved lundeura. Her kunne jeg nyte synet av den fantastiske naturopplevelsen, samtidig som solen gikk ned bak fjellene på Træna og Dørvær i det fjerne. Det hele var et magisk skue.

Sauer og strender

Neste morgen våknet jeg til nok en nydelig dag. Solen varmet på teltet og jeg var ikke langt fra å smelte. Himmelen var blå og jeg laget meg frokost på svaberget. Deretter pakket jeg ned teltet og gikk for å utforske området.

Like bortenfor teltplassen min ligger stranden Hestvika, som jeg hadde sett fra toppen av Lovundfjellet. Et nydelig, litt bortgjemt, strandparadis. Et par kajakker kom flytende forbi på det stille havet, og jeg kunne se noen mennesker oppe ved utsiktspunktet ved lundeura.

Etter å ha sittet litt på berget og koset meg med synet av det vakre stedet, fant jeg veien tilbake til teltet og sekken min, og startet vandringen tilbake mot kaia. Før jeg ankom bebyggelsen passerte jeg en flokk villsau, som strømmet ut av trærne som bier på jakt etter honning. Plutselig omringet de meg på alle kanter. Jeg fikk så vidt hilst på et par av de før de spratt videre.

Like etterpå oppdaget jeg også et skilt som viste til en steinalderhule, hvor menneskene som ankom øya for mange tusen år siden muligens har levd og virket. Jeg måtte ta en titt inn i det lille hulrommet, og kunne konstatere at man ikke kunne vært særlig kresen når det gjeld boareal på den tiden.

I dag finnes det heldigvis litt mer behagelige steder å bo mens man er på øya. Lovund Hotell ligger for eksempel bare rett borti svingen. Her kan man overnatte i tradisjonelle rorbuer eller moderne hotellrom med vinduer fra gulv til tak. Selv om det er en viss sjarm i å overnatte i telt, er det nok sikkert like spesielt å se solnedgangen fra senga på disse rommene, mens man tenker tilbake på dagens mange opplevelser på Lovund.

Hvordan komme seg til Lovund?

Selv ankom jeg med NEX1s ruten fra Bodø. Hele overfarten tok nærmere fem timer, med båtbytte på Myken. Det var som en opplevelse i seg selv å ankomme Lovund etter å ha passert øyer som Bolga, Rødøy og Træna på vei hit. Det er også mulig å ankomme Lovund motsatt vei, med NEX1s fra Sandnessjøen.

Det går dessuten ferge til Lovund fra Stokkvågen, og regional hurtigbåtrute fra Onøy.

Kombiner gjerne en tur til Lovund med vakre Træna eller Lurøy, som begge ligger en liten båttur unna.

Har du vært på Lovund selv, eller er det et sted du kunne tenke deg å oppleve?