En weekend i sjarmerende Lviv

L’viv, Leopolis, Lvovas, Lemberg og Lwów er bare noen av navnene Lviv har hatt opp gjennom årene. Byen har dessuten hatt minst like mange nasjonaliteter, og fremstår i dag som en temmelig vestlig by i Øst-Europa. Alle byens navn betyr derimot «Løvestaden», og ulike løveskulpturer finner man overalt i den koselige byen.

Det er minst 5,000 år siden løver vandret over området som kalles Ukraina i dag, men løven er fortsatt et levende minne i Lviv.  Byen ble oppkalt etter sønnen til dens grunnlegger, som het Leo, altså «løven», og dette navnet har byen bært med seg i 760 år siden dens spede begynnelse.

Selv om Lviv ligger i Ukraina i dag, har byen tidligere tilhørt blant annet både Polen, kongehuset Habsburg, kongeriket Galicia og Sovjetunionen. Ca. halvparten av alle kulturminnene som finnes i Ukraina, befinner seg i Lviv. Mye på grunn av at byen unnslapp det meste av bombingen under andre verdenskrig, og forfølgelsene av Stalin i etterkrigstiden. Dermed blir man møtt av en usedvanlig vakker bykjerne i Lviv, som nå ligger på UNESCOs verdensarvliste.

Jeg besøkte byen på senvåren i 2016, og tilbrakte to av dagene i sentrum av byen, og en dag på utflukter til de to stedene som jeg forteller om lenger ned i innlegget. Lviv slo meg som et ypperlig weekendreisemål, hvor man får sett mye på kort tid og hvor prisene er svært lave.

Utsikten fra rådhustårnet

For å få oversikten over Lviv, tok jeg først turen til byens rådhus, flankert av to løver (selvfølgelig) og gikk de fire hundre trappetrinnene opp i tårnet. Herfra strekker utsikten seg langt, og man får en bedre forståelse for hvordan byen henger sammen. Kirkespirene stikker opp i alle retninger, og man får også inntrykk av at dette er en ganske grønn by. Prisen for å ta turen opp er 15 UAH (5 NOK).

Byens torg – Ploshcha Rynok

Etter å ha sett byen fra oven er det tid for å ta en litt nærmere titt på den, og jeg ender opp på torget like under. Dette har vært sentrum av byen i over fem hundre år, og plassen er flankert av vakre pastellfargede bygninger, tett i tett, på alle kanter. En fasade skiller seg derimot ut – den er svart. Opprinnelig var fasaden lysere, men sandsteinen den er laget av ble bare mørkere og mørkere med årene. I mange av husene finnes det nå kafeer, barer og restauranter hvor man kan sitte utendørs på sommerhalvåret.

Går man inn dørene til historiemuseet i Lviv, finner man dessuten en nydelig italiensk innergård med søyler. Ved hvert av de fire hjørnene på torget finner man dessuten fontener, som er svært populære å fotograferes ved. Trikken stopper også her, og gjør det lett å komme seg videre rundt i byen.

En tur innom byens mange kirker

Det er mange kirker å se i Lviv, både kristne, katolske, ortodokse og armenske, som avspeiler byens rike historie. Dessuten virket det som de lokale går i kirken ofte. Kanskje på vei til eller fra jobb. De stopper opp foran alle ikonene, kysser dem og korser seg. Deretter tørker de ikonet med en klut, og går videre før nestemann ankommer. Alle kirkene er flotte, men den gamle armenske kirken synes jeg var den aller vakreste. Den skal også være den eldste kirken i byen. Det er bare synd at turistgrupper ankommer i hopetall, og ødelegger litt av den fine (og stille) atmosfæren.

Sjokoladefabrikken og kafeen

Alle som kjenner meg vet at jeg er svært svak for sjokolade. Når det viser seg at byen har sin helt egne sjokoladefabrikk med tilhørende kafé, er jeg derfor ikke sen med å stoppe innom. 40 UAH koster det for en deilig kopp varm sjokolade. Dessuten kjøper jeg med meg et par sjokoladebiter fra utsalget i overetasjen. Her finner man sjokolade formet som alt mulig rart, fra sko til gitarer, og man kan dessuten se på når sjokoladen lages og formes. Stedet ligger i Serbska st. 3, i en av sidegatene fra torget.

På opera for første gang

Jeg har lenge drømt om å dra til et vakkert operahus for å se en forestilling. I Kiev fikk jeg se ballett i operahuset der, men i Lviv klaffet det slik at jeg endelig fikk overvært en opera. Da jeg kom for å se på programmet, viste det seg at det var akkurat én billett igjen til kveldens forestilling. Det sier seg selv at sikten derfor ikke var den aller beste, men til bare 150 UAH (50 NOK) kunne jeg virkelig ikke klage. Operaen var La Pagliacci, og selv om jeg skjønte svært lite siden programmet var på russisk og operaen på italiensk, var det likevel interessant å få med seg. Dessuten var operabygningen noe av det flotteste, og mest overdådige, jeg har sett.

Utflukter fra Lviv

Etter et par dager i sentrum ønsket jeg et lite avbrekk fra byvandringen, og tok turen til kirkegården og utendørsmuseet nevnt nedenfor – to av de fremste utfluktene i Lviv. Begge kommer man seg til med buss fra sentrum, og det tok ikke lange tiden.

Kirkegården Lychakiv

At turister flokker til kirkegårder er vel noe som ikke skjer så altfor ofte (unntatt utenfor Paris og London), men i Liviv er det akkurat det som skjer. Hva Père Lachaise er til Paris, er Lychakiv til Lviv. Lychakiv-kirkegården er altså et sted man ikke burde gå glipp av når man befinner seg i Lviv. Her finner man gravene til flere kjente ukrainske, polske, tyske og østerriske mennesker. Poeter, sangere, komponister og forfattere ligger alle samlet her i det som regnes som en av de vakreste kirkegårdene i verden. Mer enn 400,000 mennesker har blitt lagt til hvile her de siste to hundre årene – den ene i den mer overdådige graven enn den andre. Jeg tilbrakte et par timer i Lychakiv, og kunne sikkert brukt enda mer tid om jeg hadde den tilgjengelig. Det kostet 20 UAH i inngang.

Utendørsmuseet Shevchenkivskiy Hai

Dette folkemuseet er en perfekt dagsutflukt fra sentrum av Lviv. I koselige grønne omgivelser kan man vandre rundt og se på hele 120 forskjellige tradisjonelle bygninger hentet fra rundt i Vest-Ukraina, både store og små. Seks av dem er kirkebygninger. Bygningene er satt sammen i ulike grupper som speiler de ulike regionene i de vestlige delene av landet. Inne i bygningene finner man ofte ansatte som er kledd i de tradisjonelle klærne, og arrangerer ulike aktiviteter – alt fra baking til byeskyting og smykkelaging. Det er derfor liv i husene, og de fleste av dem er åpne slik at man får komme inn og ta en titt. Det finnes også dyr på området, både geiter, fugler og hester (ingen løver dessverre), og flere steder er det lett å tro at man har havnet ute på den ukrainske landsbygda.

Inngangen her koster også 20 UAH, og det går fint å kombinere kirkegården nevnt over med dette utendørsmuseet en dag da de ikke ligger særlig langt fra hverandre. Ta gjerne med en piknikkurv!

Praktisk informasjon om Lviv

Transport

Trikken koster bare 2 UAH (60 øre!) for en reise, og er en ypperlig måte å komme seg rundt i byen på. Man betaler i en liten luke fremst i trikken når man stiger på, og deretter er man nødt til å «stemple» billetten selv. Der trikken ikke går, kan man ta buss. Rundt i bykjernen kommer man seg lettest rundt til fots.

Fra Kiev kan man ta nattoget til Lviv, det tar mellom seks til åtte timer og koster ca. 580 UAH for en 1. klasses to-personskupé, og 300 UAH for 2.klasse. Svært billig, bra standard og behagelig (selv om man er nødt til å dele kupé med en mann i 70-årene med sure føtter). Det kan være en fordel å bestille billettene på internett på forhånd, da pågangen ofte er ganske høy. Det kan du gjøre på denne siden.

Overnatting 

Jeg valgte å overnatte på Hotel George, og det er jeg veldig glad for. Det gigantiske rommet jeg fikk kostet meg ikke mer enn en 150 kroner natten inkludert frokost, og jeg fikk til og med utsikt ut mot byen. Hotellet er rundt 200 år gammelt, og har høye tak og vakre trappeoppganger. Det har definitivt beholdt sin sjarm. Ved frokosten (som var skikkelig bra), satt det en pianist og spilte vakre melodier mens vi spiste. De som jobbet der var dessuten svært hyggelige, og hjelpsomme. Det eneste minuset var at toalettet og dusjen var delt, men for å være helt ærlig gjorde det ikke noe. Begge var alltid ledig når jeg skulle bruke dem. Anbefales!

Har du vært i Lviv eller Ukraina selv? Hva synes du om landet/byen?