Velkommen til Kosovo

IMG_7659

Se for deg et sted hvor gatene har fått navn etter George Bush og Tony Blair, hvor hovedveiene har fartsskilt for tanks, og hvor mange av de innbydende fjellene fortsatt ikke kan vandres i på grunn av landminer. Det høres kanskje ikke ut som et sted i Europa, men det er det likevel. Velkommen til Kosovo, verdens nest yngste land.

Man må ikke lenger tilbake enn til 2008 for å finne Kosovos begynnelse. Som eget land, that is. De valgte å løsrive seg fra Serbia etter årevis med gjensidige uenigheter og borgerkrig. Det er jo kanskje nettopp bilder av krig de fleste ser for seg når de hører om Kosovo. Nå til dags er situasjonen ganske fredelig i store deler av landet, men i nordområdene kan det enda av og til blusse opp konflikter. NATOs KFOR-styrker fra hele verden er plasserte rundt i landet for å sørge for at situasjonen holder seg rolig. Det er jo litt spesielt å møte store hauger med uniformerte militærfolk når man vandrer gatelangs i byene. Militærleirer er det også mange av.

Serbia og Kosovo 20153 IMG_7779

IMG_7706

Bakgrunnen til situasjonen mellom Serbia og Kosovo går langt tilbake, til og med før dannelsen av Jugoslavia. Fram til 1989 hadde Kosovo-regionen en stor grad selvstyre under Jugoslavia, men etter dette årstallet fjernet serbias/jugoslavias leder Slobodan Milosevic regionens selvstyre, og la det inn under Serbia og ledelsen i Beograd. Dette var selvsagt kosovoalbanerne imot. I 1998 toppet konflikten seg og flere enn 1,500 kosovoalbanere endte opp drept, og over 400,000 utvist fra hjemmene sine i Kosovo. Hendelsene ble sett på som en etnisk rensning av albanerne fra Kosovo-regionen. Kosovoalbanerne på sin side brant ned kirker, ødela hjemmene til serberne i flere deler av Kosovo og protesterte heftig mot Milosevic sine handlinger.

I korte trekk ønsket kosovoalbanerne seg et selvstendig land, mens Serbia tviholdt. Både på grunn av historiske hendelser som hadde tatt sted i området og betydningen av disse for serberne, og også fordi det ikke bare bor kosovoalbanerne i Kosovo-regionen, men også etniske serbere. Ved slutten av mai 1999 var nesten 90% av Kosovos innbyggere utvist fra hjemmene sine, over 5,000 kosovoalbanere drept, og 200,000 savnet. Enda henger det bilder utenfor parliamentet i Kosovo av de savnede… Til slutt bestemte NATO seg for å bryte inn i konflikten, prøve å ordne opp i den håpløse situasjonen og hjelpe flyktningene tilbake til hjemmene sine.

IMG_7559 Serbia og Kosovo 20151 IMG_7784

De fleste land i verden, inkludert Norge, anser idag Kosovo som et selvstendig land, men serberne anser fortsatt Kosovo som en del av Serbia. Da jeg krysset offisielle grensen inn til Kosovo fra Serbia langs veien mot Mitrovica, forble jeg i tvil en stund om vi faktisk var i Kosovo eller ikke. På alle hus og alle lyktestolper (og også oppå bergknauser og fjelltopper) hang det serbiske flagget stolt. Enkelte steder var det satt opp plakater hvor det stod «This is Serbia!».

Da jeg ankom Mitrovica ble jeg sluppet av på nordsiden av broen, og måtte krysse den for å finne busser videre til Pristina. Til tross for tusenvis av banker på denne siden av broen, var det ingen som ville ta imot de serbiske dinarene mine og veksle dem for meg. Jeg ble derimot nødt til å vandre hele veien tilbake til andre siden av broen, hvor jeg fant en bank som vekslet de over til euro, valutaen Kosovo har adoptert. Det var som å befinne seg i to forskjellige land, og det er kanskje ikke så rart. Denne broen jeg skriver om er hovedbroen i Mitrovica, som krysser elven Ibar som nærmest deler Kosovo i to, hvor kosovoalbanere og serberne hovedsaklig bor på hver sin side. Broen har i mange år fungert nesten som et termometer angående tilstanden på konfliktene mellom de to kulturene. I periodene hvor tilstandene er relativt gode, åpner broen for trafikk, i periodene hvor tilstandene tilspisser seg, blokkerer KFOR-styrkene broen slik at ingen biler kan krysse, og enkelte ganger ingen folk heller. Da jeg var der, var broen stengt for trafikk, med militærstyrker stående på hver side av broen for å passe på.

IMG_7769

IMG_7664

Det tok ca. 15-20 minutter å gå til busstasjonen fra broen i Mitrovica, men det går kontinuerlig busser til Pristina som også stopper ved rundkjøringen ved den store moskeen. Turen tok i underkant av en time og kostet bare 1 euro. Jeg besøkte også sjarmerende Prizren mens jeg var i Kosovo, og turen dit fra Pristina tok ca. 2 timer og kostet 4 euro. Man går bare rett inn på bussene og betaler underveis, slik det er i det fleste landene i denne regionen.

IMG_7417

IMG_7757

Det første inntrykket jeg fikk av Kosovo var at menneskene jeg spurte om veien til busstasjonen snakket temmelig bra engelsk! En eldre kjemilærer valgte til og med å følge meg helt til stasjonen for å høre mer om Norge og grunnen til at jeg valgte å besøke landet hans. Flere lokale spurte meg om jeg var i landet på grunn av jobb, og alle ble like overrasket når jeg sa jeg bare var på ferie. Utlendinger er ikke akkurat noe ukjent i Kosovo, men det er langt færre som reiser dit på ferie enn som kommer dit på grunn av jobb. Mange virket også oppriktig interesserte i å høre hva jeg som gjest syntes om landet deres, og de gjorde det de kunne for at jeg skulle få et bra møte med landet.

IMG_7632

IMG_7338

Den albanske stoltheten er ikke vanskelig å merke i Kosovo. Det er ikke mange å se av Kosovos offisielle flagg. Det albanske flagget av ørnen med to hoder på blodrød bakgrunn henger derimot nesten overalt. Kanskje ikke så rart. De er jo tross alt samme folk. Denne regionen har kjempet lenge for sin frihet, og for å kunne definere sine egne grenser. Jeg er glad for at det endelig er freden som dominerer dette området, og at det forhåpentligvis fortsetter å utvikle seg i den rette retningen.

Til tross for hva man kanskje hører og selv tror, så er Kosovo nå en trygg region å besøke. Et nyfødt land med mange flotte kvaliteter. Nydelig mat, spennende natur, historiske monumenter, interessante tradisjoner og et trivelig folk. Dessuten kan man fly direkte til Pristina fra Oslo med Norwegian. Hvor greit er ikke det?

Et par raske fakta om Kosovo:

– Landet har ca. 2.2 millioner innbyggere

– Ca. 70 % av disse er under 35 år

– Ca. 90 % av landets innbyggere er etnisk albanske, mens rundt 100,000 er serbere

– 1/4 av innbyggerne bor i hovedstaten Pristina

– Landet grenser til Serbia, Makedonia, Montenegro og Albania og består av mye flott natur og de majestetiske Sharr-fjellene på grensen mot Makedonia (FYROM)

– Kosovo er det yngste landet i Europa

– Landet lå under osmansk styre i nesten 500 år, og er fortsatt hovedsaklig muslimsk

– Kosovo har hatt en kvinnelig president (fra 2011)

– Siden Serbia ikke anser Kosovo som et selvstendig land, er landets grenser heller ikke gyldige. Man kan derfor ikke reise inn i Kosovo fra et av de andre nabolandene (som f.eks. Montenegro), og fortsette inn i Serbia, for når man da skal forlate Serbia (så lenge man ikke reiser ut igjen også via Kosovo) vil ikke grensevaktene finne noe innreisestempel til Serbia, og dermed konkludere med at du har reist ulovlig inn i landet. Det beste er dermed å starte i Serbia dersom man skal reise videre til Kosovo etterpå (jeg fløy f.eks. inn til Beograd, og hjem fra Pristina).

IMG_7273-001

Innlegg om byene jeg besøkte finner du her: Prizren og Pristina. Kunne du tenkte deg å ta turen til Kosovo?

Vil bare legge til at jeg synes det er litt ubehagelig å skrive om slike konflikter som dette, både så nær i tid og hvor det selvsagt finnes to sider av samme sak. Jeg ønsker på ingen måte å tråkke noen på tærne med det jeg skriver. Jeg gjengir konfliktens hovedpunkter på den måten jeg har forstått de, og prøver å være så objektivt som mulig.

Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

21 Comments
  1. Kosovo er et land man fort forbinder med konflikter. Du gav en fin skildring og det gav i alle fall meg en iver etter å reise dit! Gleder meg til å lese mer!

  2. Så spennende at du tok turen til Kosovo, Renate! For en opplevelse å reise rundt i et så nytt land! Skjønner at det ikke er lett å skrive om dette siden det er såpass kort tid siden krigen. Hmm, er ganske merkelig at både amerikanske statuer og gatenavn har sneket seg inn der da!

    1. Det var en veldig spennende opplevelse, ja! Veldig annerledes, men også veldig interessant. Hehe, det med statuene og gatenavn oppkaldt etter amerikanske/britiske politikere er ganske spesielt! Jeg tenker jeg må gå nærmere inn på det når jeg skal skrive om Pristina 😀

  3. Tusen takk for en flott og nøytral beskrivelse av en sterk konflikt. Utrolig kult at du valgt å reise ditt! Det må ha vert spennendes og få snakke med folk som har vert der og oppleved situasjonen, men samtidig rart når det er så nært fra fortiden.

    Tipper det var digg og slippe alle folka som skulle ha deg inn og kjøpe dille dall 🙂
    Etter 10 minutter i Cozumel i dag, så var jeg ferdig med å vandre i gå gaten, jeg ble nesten angrepet av kjøpmennene, stress. Tourist trap.

    Jeg drar gjerne til Kosovo og nyter naturen, menneskene og stillheten 🙂

    1. Jeg er veldig glad for at jeg reiste dit, det gjør så mye å oppleve slike steder direkte. Sterkt å høre fra lokale hvordan livet deres har vært med disse tragiske konfliktene så nært i landets historie.

      Det var lite stress med salg av dilldall ja 😉 Huff, kjipt når man nærmest blir slengt inn i butikker/restauranter av innkastere som ønsker litt cash fra deg. Prøver å unngå slikt så langt det lar seg gjøre, men det kan være vanskelig iblant! Håper du trives i Mexico ellers da 🙂

      1. Ja, det gjør det mer virkelig og snakke med de lokale! av og til kan jo ting bli litt fjernt når man ser det hjemme på nyhetene, men når man får snakke med noen som har opplevd det, så får man frysninger og kan virkelig forstå litt bedre hvor ubegripelig situasjoner har vert.

        Ja, man må vell bare akseptere at når man er i turist ormådene i Mexico. Merker jeg får litt panikk angst og trenger å gå der fra fort.. har helt nøia for folk som skal på liv og død dra deg inn i butikken.. Bortsett fra det så er det veldig fint her 🙂

        1. Helt enig, man blir kjent med stedet, historiene og folket på en helt annen måte.

          Ja, jeg tror gjerne det er fint der! Har så lyst å reise til Tulum selv 😉 Kos deg på tur!

  4. Nok et spennende og lærerikt innlegg! Som mange andre forbinder jeg også Kosovo med krig og elendighet, ikke et land man drar til på ferie! Det er tydelig at jeg må revurdere det nå! 😉

    1. Hehe, ja det tror jeg du må 😉 Neida, men det er et flott sted. Ønsker jeg hadde tid til å utforske naturen enda mer, og da spesielt Rugova-dalen og de spennende Sharr-fjellene!

  5. For en utrolig fin skildring, Renate! Når jeg leser tekstene dine, så føler jeg alltid at jeg er litt med deg på tur, haha 🙂 Jeg syns forresten det er utrolig kult at du har skrevet litt om Balkan i det siste – et område mange forbinder med konflikt, men som i realiteten er så utrolig mye mer. En av mine barndomsvenninner er bosnisk, og hun maser alltid om at jeg må bli med henne til Sarajevo… Tror jeg må bli med henne i år, for her er det full Balkan-feber for tiden! 🙂

    1. Tusen takk for det, Christina 😀 Det er så hyggelige å få høre slik. Det er jo akkurat det jeg håper på, at dere som leser her kjenner et lite snev av å være på reise også 😉 Åh, det skulle bare mangle, jeg DIGGER Balkan! Nå har jeg endelig vært i alle landene der og fått sett både det som gjør landene like og det som gjør dem forskjellig. De er unike alle sammen. Du får ta å høre på hun venninna di, Sarajevo har jeg ikke vært i selv, men hører det er nydelig der! 🙂

    1. Det har gått litt tregt med skrivingen i det siste, men snart kommer det flere innlegg derfra 😉 Du er vel på reise der i nærheten selv nå? Håper Slovenia viser seg fra sin beste side!

  6. Sukk, nå vil jeg tilbake til Balkan! Men sommerferien er ikke planlagt ennå, så plutselig er jeg der igjen 😉 Gleder meg til å lese hva du skriver om Prizren. Jeg synes det var en fantastisk by, og helt sikkert enda flottere med sol og sommer! 🙂

    1. Me too! Og som du sier, man vet jo aldri, plutselig går turen tilbake dit 😉 Jeg likte Prizren kjempegodt! Nå fikk jeg ikke sett så ekstremt mye av Kosovo utenatt, men tror ikke en tur til landet uten å besøke Prizren ville føltes helt komplett for min del 🙂 Det kommer et innlegg om byen snart!

  7. Spennende .I år har jeg planlagt en sykkeltur i sør Kosovo.Nærmere bestemt fra Prizren til grensen til Makedonia via Restelica(tett sted).De berømte sharr fjellene har alltid fascinert meg.Er det noen som kan tenke seg å bli med ? tids periode 30 juli til ca.10 august. velkommen!

    1. Så gøy! Dette er noe slik jeg gjerne kunne vært med på. Prizren var nydelig, og jeg skulle ønske jeg hadde hatt mer tid til å utforske Sharr-fjellene. Det blir dessverre ikke tid eller mulighet for meg i år, men håper du får med deg noen andre på turen 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Om Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

Spørsmål? Send meg en e-post: rea_sand@yahoo.no