Langs den gamle postruten til Gásadalur

IMG_0108Det er ikke mange årene siden tunnelen til Gásadalur stod ferdig. Før den tid måtte innbyggerne, postmannen og de som hadde ærend i landsbyen gå den bratte, lange ruten over fjellet. En tur som tidligere tok over to timer, tar nå bare to minutter.

Jeg sitter i bilen sammen med Mette fra Reiselykke og Elisabeth fra Globetrotterelisa, på vei fra Torshavn til Bøur. Lokale Jóhannus Hansen står og vinker på oss langs veisiden like før tunnelen. Vi finner en liten utkjørsel for å parkere bilen, og gjør oss klare for tur. Turlivet er Jóhannus nemlig god kjent med, og har nylig startet opp sin egen bedrift som turguide på Færøyene.

En guide kan være til god hjelp i det utfordrende terrenget på Færøyene. Jeg spaner opp den bratte, grønne fjellsiden vi skal gå opp, men til tross for hvor velgått denne ruten er, ser jeg ingen sti. Bare hvite prikker av sau spredt ut over det irrgrønne landskapet. Men stien er der den, vi trenger bare litt lokal hjelp til å finne fram.

IMG_9987IMG_9983Først går vi nesten rett opp for å unnslippe de våteste partiene. På Færøyene er det sjeldent helt tørt. Vi passerer gamle, runde steinkonstruksjoner med gress på, som fungerer som tilfluktssted for sauene på vinteren og i dårlig vær. I havet utenfor ligger både holmer, øyer og skjær. Tindhólmur er kanskje en av de mest imponerende synene i hele øyriket. Fra havet strekker grønne sletter seg nærmest vertikalt opp og ender i fem spisse tagger som strekker seg mot himmelen som skarpe sverd. Nærmest alle øyene og holmene er privateide, og Jóhannus forteller oss at det koster en ganske heftig sum å komme i land på denne.

Når vi kommer enda lenger opp dukker øya Mykines fram. Et helikopter suser forbi oss på vei mot den tåkefulle øya, som er mest kjent for sine imponerende fuglekolonier. For mange er dette et must visit på Færøyene, men vi har dessverre ikke tid. Ikke overraskende kommer vi på flere og flere grunner til å returnere.

IMG_9991 IMG_9998På venstre side av oss forsvinner fjellet vi går på brått ned i avgrunnen. Klippene stuper flere hundre meter ned i havet, og fuglene leker seg i vinden som oppstår mellom vann og land. Underveis kommer vi til Liksteinur. Tidligere hadde man ikke egen kirkegård i Gásadalur, og da måtte de avdøde rett og slett bæres til nabolandsbyen Bøur, hvor den nærmeste kirkegården lå. En lang og heftig gåreise, men det var likevel bare her på «liksteinen» av de kunne sette ned kisten for å hvile seg.

Færøyene er ikke like overtroiske som Island, men de har fortsatt mange sagn og fortellinger knyttet til seg og sin historie. For å skremme barna fra den skumle og lunefulle sjøen, oppstod historier om sjøhester som lokket barn til seg, og deretter tok de med seg ned i dypet.

IMG_0022 IMG_0033Det er også spesielle historier om vannet her oppe på fjellet. Vi passerer en liten vannkilde som visstnok aldri fryser, Kjeldan Vivd. I følge historien var en familie på vei over fjellet til doktoren med en baby som var veldig syk, og underveis var de redde for at babyen skulle dø før de kom fram. Babyen var så liten at den ikke var døpt enda, og barn som ikke var døpt fikk ikke komme til himmelen eller begraves inne på kirkegården dersom de døde. Redde for dette ble derfor vannet i denne kilden velsignet, og barnet døpt på stedet. Det sies også at alle som rører eller drikker vannet holder seg evig ung. Jeg tar litt vann i ansiktet bare sånn i tilfelle.

Vi passerer en steinvarde når vi kommer opp til toppen som har fungert som veimarkør gjennom tidene i tåke og dårlig vær. Deretter flater terrenget noe ut før vi ender opp mot kanten ved Skarðið hvor utsikten ned mot Gásadalur plutselig åpenbarer seg. En liten husklynge i en dal like ved klippene ned mot havet, og med høye fjell rundt. Vi blir alle noe måpende når synet slår oss, og røsker fram kameraene våre. Et syn som dette må foreviges både i minnet og på film.

IMG_0080 IMG_0053Jeg tar meg i å tenke på postmannen som måtte gå denne ruten flere ganger i uken, året gjennom, før veien og tunnelen kom til. Gjennom tåke, sludd og snø. Mellom årene 1915 og 1975 het denne postmannen Jákup Andreas Henriksen. I 60 år gikk han denne turen, og pensjonerte seg ikke før han ble 80, når sønnen hans tok over. Da ble Jákup hedret med å bli avbildet på et frimerke, og fortsatte sin karriere i posten på framsiden av kort og brev til hele verden. Når tunnelen åpnet i 2004 og posten endelig kunne leveres med bil, ble en veldig lang tradisjon avsluttet. Postruten over fjellet til Gásadalur hadde i over 30 år vært den siste gående postruten på Færøyene, og hele Skandinavia for den del, og plutselig var en epoke over.

IMG_0131 IMG_0141Landsbyen er på ingen måter stor. Det slår meg i grunn at den ser enda mindre ut enn hva jeg hadde trodd. Men det er likevel flere hus enn folk. Nå til dags er det bare rundt åtte mennesker som bor der fast. Den ene har fortsatt ikke engang varmtvann i huset.

IMG_0161-001Gásadalur minner på mange måter om primitive tider, men sjansen er stor for at dette vil endre seg. Landsbyen som tidligere var en av de mest isolerte på hele Færøyene, er nå en av de aller letteste å komme seg til. Den ligger ikke mange minuttene fra flyplassen, og omtrent en time fra Torshavn. Et sted så vakkert som dette tror jeg nok kommer til å kjenne på sin populæritet i takt med at turismen øker.

IMG_0224IMG_0167Enn så lenge er det fremdeles ganske stille og rolig her. Lundefuglene koser seg på de små fjellhyllene rundt fossen Múlafossur, og solens stråler feier over landskapet i takt med skyenes raske fart over himmelen.

Jóhannus har med lunsj til oss, og vi finner oss en benk ved husene hvor vi nyter hjemmelaget brød med lammepølse. Lenger ned på marka driver de lokale å klipper gress, og vender på det allerede klipte gresset som ligger og tørker på bakken. Et par gjeterhunder dukker opp med forventningsfulle øyne, men skjønner fort at maten ønsker vi å beholde selv.

IMG_0245Færøyene 20163Selv om mange av de færøyske ender opp i hovedstaden Tórshavn, ønsker myndighetene å sørge for at utflytningen fra de mindre bygdene ikke blir større enn nødvendig. Det er derfor slike tunneler som denne til Gásadalur blir bygget, og helikopterturene blir subsidiert av staten. På denne måten håper de å snu trenden som de siste tiårene har preget store deler av Europa, hvor de unge flytter fra de avsidesliggende bygdene for å bosette seg i storbyene, uten å senere flytte tilbake igjen. Med den nye tunnelen kan man i teorien nå bo i Gásadalur og pendle til Tórshavn for jobb hver dag, uten å bruke mer enn én time.

Vi kommer oss etterhvert til bilen til Jóhannus, og bruker bare to minutter på vei fra Gásadalur tilbake til bilen vår gjennom tunnelen. Tidene forandrer seg, det er i alle fall sikkert. Men uansett hvor rask og praktisk tunnelen er, kan den ikke slå synet og følelsen man får når man har vandret den gamle postruten, når kanten ved Skarðið og ser panoramaet over Gásadalur bre seg utover. Verdens vakreste arbeidsvei?

IMG_0200Praktisk informasjon om turen til Gásadalur

Ruten fra startpunktet ved tunnelen ved Bøur, og over den gamle postruten til Gásadalur, er omtrent 3-4 km lang. På det høyeste er man ca. 400 meter over havet. Turen er beregnet å ta 2.5 timer i rolig gange, men går du effektivt vil du nok bruke en del mindre tid. Vi brukte nøyaktig 2,5 timer inkludert sykt mange stopp (tror vi stod stille like mye som vi gikk, hehe). Å bruke en lokal guide er en fordel, både her og på de andre spennende og utfordrende fjellturene rundt på Færøyene, og kontaktinformasjonen til Jóhannus finner du her.

Husk at været skifter ofte, så kle på deg i lag, og ha alltid med regntøy. Vanntette sko er også en fordel. God tur!

Turen til Færøyene ble planlagt og gjennomført i samarbeid med Visit Faroe Islands og Nordic Nomads.

Kanskje du også liker:

Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

14 Comments
  1. WOW hold da op sikke en natur 🙂 Det må have været en hel vild oplevelse. Må indrømme at jeg er da lidt misundelig 😉
    Fede billeder og tak fordi du delte dine oplevelser, Renate

    /Annette

    1. Tusen takk! Hehe, ja jeg ble helt forelsket i den flotte naturen på Færøyene, og denne dagen var vi ekstra heldig med været også, så det ble jo helt perfekt. 🙂 Tusen takk selv for at du stopper innom og leser!

    1. For å si det slik er de dobbelt så vakre i virkeligheten som de er på bildene! Vanskelig å fange disse vakre stedene med fotoapparatet, for på bildene ser man ikke hvordan tåken la seg bak meg, hvordan det regnet ute i havet og hvordan solen flekkevis skinte opp landskapet i horisonten. Færøyene må i grunn bare oppleves på ekte. 😀

Leave a Reply

Your email address will not be published.