Vardø er et spesielt sted. Byen ligger på en øy i Barentshavet, og er koblet sammen med fastlandet gjennom en tunnel. Kibergneset på fastlandet er det østligste punktet i Norge, og Vardø ligger faktisk lenger øst enn både St. Petersburg, Kairo og Istanbul.
Vardø er den eneste byen i Vest-Europa i en arktisk klimasone, med en gjennomsnittstemperatur på bare 9 grader i juli. Her finnes ingen trær, foruten et lite rognetre som pakkes inn i plast hver vinter. På 1600-tallet ble over 90 mennesker brent på bålet her, anklaget for å drive med trolldom og hekseri… Jepp, Vardø er absolutt annerledes.
Selv veien ut til dette stedet føles ut som å kjøre til nordpolen. Det føles så fjernt, så øde – så karrig og arktisk. Så fryktelig annerledes.
Vardø hadde sin begynnelse helt tilbake på 1300-tallet, da Håkon V Magnusson, samme kar som fikk Akershus festning reist, beordret en festning bygget her – og Vardøhus ble etter hvert et faktum. Norge lå i denne tiden i konflikt med russere i øst, og festningen ble bygget som et forsvar mot disse og markerte norsk herredømme i denne regionen.
Dagens festning er den tredje på stedet, og den stjerneformede yttermuren ble lagt til på 1700-tallet. Alle trebygningene inne i festningen ble faktisk reist før 1825. Dette er den nordligste festningen i verden, og det er også her byens *eneste tre befinner seg.
Dette treet pakkes inn hver vinter, både i beskyttelse mot vær og vind, og i tillegg mot havsaltet som føres med vinden. Når sommersesongen starter i juni, pakkes treet ut av barnehagebarn i en offisiell markering. Det er nok like spennende hvert år å se hvordan treet har klart seg gjennom vinteren.
* Det sies at flere av innbyggerne på øya har små trær i hagene sine nå til dags, som de pakker inn hver vinter. På grunn av snøen da vi var der så jeg ingen slike selv 😉
Festningen var også åsted for noen av de mest dramatiske hendelsene i Nord-Norge – nemlig hekseforfølgelsen på 1600-tallet, hvor hele 91 mennesker ble brent på bålet dømt for trolldom. Fjellet Domen, rett over sundet på fastlandet, var på den tiden kjent som et heksefjell og et samlingspunkt hvor det ble utført trolldom og hekseri. Av de ca. 3,000 innbyggerne i Finnmark på den tiden ble 140 mennesker anklaget, og 91 stykker ble til slutt funnet skyldig og dermed dømt til ild og bål. 77 kvinner og 14 menn. Alle måtte gjennom vannprøven. Fløt de så var de skyldige, sank de, så kunne de ikke være hekser… De som stod fast i sin uskyld ble torturert helt til de bekjente «sine» synder.
På Steilneset ved festningen ble det i 2011 reist et minnemonument til de som ble offer for denne forfølgelsen. I en 125 meter lang minnehall har hver av de dømte fått sin egen minneplate hvor det står deres navn, historie, hva de bekjente og hva de ble dømt til. Det er en sterk opplevelse å vandre igjennom denne mørke hallen, hvor de tynne veggene vibrerer kraftig i den sterke vinden utenfor, og stoppe opp ved hver enkel minneplate og lese om de triste sjebnene. Alle navnene. Kari, Anne, Ingeborg, Karen, Lisbet, Per. Det hele blir plutselig så virkelig.
Besøket ender i et stort rom av glass like utenfor den lange minnehallen, med speil oppe på veggene rettet ned mot sentrum av rommet. Der står en stol omhyllet av flammer. De blafrer kraftig i vinden som sniker seg inn gjennom mellomrommet fra veggen til gulvet, og den dansende ilden reflekteres i speilene i taket.
Gjennom glassveggene ser man ut på snøen og havet som blåser hvitt. Til tross for (eller kanskje på grunn av?) varmen fra ilden kryper det kaldt oppover ryggen min. Tanken på det som skjedde med disse stakkars sjebnene er både tragisk og uhyggelig.
Vardø fikk bystatus allerede tilbake i 1789, og er derfor en av de eldste byene i Nord-Norge. Handelsforbindelser med Russland gjorde grunnlaget for byens vekst, og etter hvert tok fiske over som hovednæringen i byen. Byen var en av landets største fiskevær, og innbyggertallet var over på 4,000 på 1960-70-tallet.
Nå 40-50 år etterpå er innbyggertallet halvert. Hus står tomme, og båter er forlatt. Da jeg besøkte byen i mars så vi ikke mer enn et par mennesker i gatene en søndags ettermiddag. Men det har blitt gjort tiltak for å få litt mer liv i byen de siste årene, og det er et sted i omstilling. De siste årene har også diverse gatekunstnere fra hele verden brukt de nedslitte gamle husene i fiskeværet som lerret, og fått utfolde seg fritt. Resultatet er en rekke spennende kunstverk som skaper liv i de utflyttede husene i byen.
Selv om byen er slitt, og mange hus falleferdige, vitner det bare om en lang og levende historie. En by hvor det har skjedd ting. Hvor vinden alltid står på. Vardø er en spennende og fargerik utpost, langt i mot nord – helt oppe på grensen til Arktis.
Har du vært så langt nord i landet selv, eller kunne du kanskje tenke deg det?
Morsomt å lære noe nytt om Vardø (jeg visste ca ingenting fra før). Jeg bodde enda lengre nord i noen år, i Hammerfest, men jeg har fremdeles ikke vært på Nordkapp. Kan veldig gjerne tenke meg en tur til Nordkapp for å ha vært der, men Vardø kan jeg ikke si at frister så veldig mye. Men det ser da fint ut der, på sin egen måte… Jeg blander forresten alltid sammen Vardø og Vadsø. Synes det er lettere å huske forskjellen mellom stan-landene enn de to byene, hehe 🙂
Hehe, ja, det kan være vanskelig å skille både navnene og selve byene fra hverandre når det gjelder Vardø og Vadsø. Nå som jeg har vært i begge er det dog lettere å huske hva som er hva. :p Jeg hadde flaks med Nordkapp! Dro på biltur dit for et par år siden, og vi regnet med å måtte betale masse for å komme gjennom tunnelen, men da vi kom ut hang det en lapp på betalingsluken hvor det stod at tunnelen var nedbetalt bare et par dager tidligere! Superflaks, da sparte vi jo flere hundre kroner 😀 Hammerfest er jo en ganske fin by, men da jeg var der var det storm – så regner med det er enda finere når været er bra 😉
Ja, dette var absolutt annereledes. Litt spøkelsesaktig over denne byen – ihvertfall på denne årstiden! Skulle jeg være i denne delen av landet, tror jeg nok jeg må ta turen innom Vardø!
Spøkelsesaktig er nok rette ordet! Det var svært stille i de gamle gatene… :p Mye spesiell natur i disse traktene her også, og veien ut til Hamningberg vil jeg oppleve på sommerstid, den skal visstnok være svært spesiell!
For en spennende by! Det hadde vært utrolig gøy å reise dit en gang.
Nord-Norge har så mye fint å by på. Jeg har vært i Alta noen ganger, og synes kanskje ikke byen i seg selv er så vakker. Men naturen og områdene er fantastiske. Så utrolig mye flott å se.
Det samme med nordland. Hjelpes, det burde vært obligatorisk å besøke enkelte deler av landet!
Naturen rundt Alta er fantastisk ja 😀 Nordland er også så flott (det er jo her jeg er vokst opp), spesielt på sommerstid. Da finnes det virkelig ingen vakrere steder på jord 😉 Hehe, ja, synes faktisk alle nordmenn burde ta turen opp til Nord-Norge! Hvis ikke går man jo glipp av mye 🙂
For et utrolig spesielt sted! Skal innrømme at jeg så og si ikke visste noe om Vardø før jeg leste dette 🙂
Hehe, nei, jeg visste ikke så mye heller før jeg kom dit. Ante for eksempel ikke at byen lå på en øy og at man måtte kjøre under havet i en tunnel for å komme dit :p
I didn’t know anything about Vardø before reading this, but now I definitely want to visit! It sounds like such a strange and interesting place – with such a history!
It was definitely a different place. Haunting, yet beautiful. It has such a raw feeling to it, being all the way up in the arctic. The people who settled down up there must’ve been true vikings! :p
Norge og Nord-Norge trækker mere og mere i mig. Tak for evig inspiration Renate – jeg bliver simpelthen snart nødt til at komme derop!:-)
Takk for det 😀 Alltid gøy når andre blir interesserte i Nord-Norge. Det er jo så utrolig spesielt og vakkert her oppe. Håper du kommer deg hit engang 😀
Det ser fantastisk ut. Både klima, omgivelser og natur. Flotte bilder du tar. Jeg har aldri vært der men kunne gjerne tatt meg en tur 🙂
Takk for det Laila 😀 Håper du får muligheten til å dra på tur opp hit! Alle som liker norsk natur vil nok stortrives her oppe 😉
Åh så gøy at du dro til Vardø, virkelig en spesiell plass! Husker jeg ønsket at jeg hadde med lue når jeg var der i juli, værutsatt sted kan man si 🙂 minnesmerket over heksebrenningen gjorde veldig inntrykk, flott lagd, forferdelig historie. Masse fine bilder du har tatt! 🙂
Helt enig! Ble veldig fristet av det du skrev etter å ha vært der, så tenkte vi måtte sjekke stedet ut når vi først var i «nærheten» 😉 Tusen takk!
NÅR en er født i denne byen gikk det mange år før det ble aktuelt å komme tilbake.Men det ble aktuelt i fjor sommer og ble en oplevelse jeg ennu nu ,snart et år etter,gledes over.Min mor som tilhører en kjent Vardøfamilie,er født her og jeg ble født i VARDØ I1937 og altså 3 år da krigen begynte i 1940,og mine foreldre og min søster og jeg,forlot byen i lyset fra en brennende by og øy.Vi bosatte oss i Syltefjord der vi ble boende til krigen var slutt og vi kunne begynne et nytt og bedre liv og det ble aldri mer Vardø før i fjor som ble en oplevelse for meg og min venn og ser ikke som en umulihet å komme tilbake.
Hei Bjørnar, og takk for kommentar! Det virker som du har en helt spesiell tilknytning til Vardø, og jeg er veldig glad for at dere fikk mulighet til å besøke byen igjen i fjor. Det var sikkert en sterk opplevelse!