Typisk Sentral-Asia

I høst er det to år siden jeg reiste rundt i Sentral-Asia, et av de mest fantastiske stedene jeg har vært. Man skal jo ikke stereotype en hel region, men landene jeg besøkte i Sentral-Asia hadde mange ting til felles, og flere av disse setter jeg fokus på i dette innlegget. Hva er egentlig typisk Sentral-Asia?

Sentral-Asia består av landene Kirgisistan, Usbekistan, Kasakhstan, Tadsjikistan og Turkmenistan, som ligger mellom Russland, Kaspihavet, Afghanistan og Kina. En svært spennende region som få velger å reise rundt i. Selv om det er mye som skiller disse landene og gjør de ulike, er det også mye de har til felles, spesielt når det gjelder historie. De var først knyttet sammen av den historiske Silkeruten, og deretter av Sovjetunionen – og selvfølgelig av endingen «-stan» som rett og slett betyr land på persisk.

Siden jeg ikke har vært i Turkmenistan enda, blir det de andre fire landene jeg fokuserer på i dette innlegget (selv om mye gjelder for Turkmenistan også).

1. Det er russisk som gjelder

Vanligvis er engelsk språket som binder ulike land sammen, men det er ikke tilfellet i Sentral-Asia. Alle Stan-landene tilhørte i sin tid Sovjetunionen, og er fortsatt naboer med Russland. Selv om de alle har egne språk, er det derfor likevel nettopp russisk som fungerer som bindeleddet mellom disse landene, og ikke minst mellom turister og de lokale. Skal du reise i denne regionen kan det derfor være greit å gjøre seg selv en tjeneste og pugge kyrilliske bokstaver og russiske fraser før du reiser, og ta gjerne med deg en liten ordbok.

2. Brød er hellig

Ja, faktisk. Inget måltid er komplett uten brød til, og dersom en vert ikke tilbyr sine gjester brød minst én gang (selv om man bare er på besøk noen minutter), regnes det som uhøflig. Brødene i Sentral-Asia er stort sett runde, flate og kalles ofte nan eller patir. De bakes over kull, og er ofte svært vakkert dekorerte. De ser gjerne ut som små kunstverk man ikke har lyst til å ødelegge ved å spise. Brødet brytes gjerne i biter av verten (fordi det å skjære det med kniv vil «skade» brødet), og sendes videre til alle rundt bordet. Drar man på de lokale markedene, vil man se mange av disse vakre bakverkene.

3. Gulltenner og sammenvokste øyenbryn

En av de mest fascinerende tingene med å reise rundt i verden, er å se hvordan skjønnhetsidealene er forskjellige fra sted til sted. Hvor vi i den vestlige verden for eksempel napper øyenbryn til den store gullmedaljen, er sammenvokste øyenbryn regnet som vakkert og ettertraktet, spesielt i Tadsjikistan og Usbekistan. Kvinner som ikke fikk «unibrow-genet», fyller farge i mellomrommet mellom brynene selv. Gulltenner regnes også som et statussymbol. Mange fjerner faktisk friske tenner for å erstatte de med gulltenner dersom de har råd, eller sliper ned tennene for å sette gullkroner på over. Det er en måte å vise velstand på, og har man gulltenner smiler man nok sikkert mer enn gjennomsnittet også.

Har man gulltenner smiler man nok alltid med munnen åpen

4. Hull i bakken og russisk sandpapir

Haha, det høres kanskje litt skummelt ut, men toalettpapiret i denne delen av verden kalles russisk sandpapir, og toalettene består stort sett av et hull i bakken. Når det er sagt, er toalettpapir som oftest en mangelvare i disse landene, sandpapir eller ei, så det er greit å alltid ha litt papir med seg. Mange synes dessuten det er litt ubehagelig å prøve seg på hull-i-bakken-toalettene, men den rutinen kommer man raskt inn i. Selv synes jeg i grunn det kan være både mer praktisk og mer hygenisk med denne formen for toalett, hvor man slipper å være redd for å komme borti et toalettsete som flere tusen andre har brukt før deg (og neppe vaskes særlig ofte). Lukten man gjerne møter er dessverre en annen sak.

Husk å ta med deg det russiske sandpapiret på hull-i-bakken-toalettene!

5. Plov, kyrmyz og chai

Når det gjelder mat og drikke er det mange ting som er felles for denne regionen. En ting er brødet, som allerede er tatt opp. En annen er retten plov, som også kalles pilaf, avhengig av hvor man befinner seg. Den består av ris, buljong, løk, krydder og lammekjøtt som kokes sammen over åpen flamme. Kyrmyz er hoppemelk (fra hest altså), og er en tradisjonell drikk i denne regionen. Det sies at det er noe man enten elsker eller hater, men selv kan jeg ikke helt forstå at noen kan elske denne sure, fermenterte melken, haha. Chai, eller te, er en annen viktig drikk. Den drikkes av en liten rund bolle, og er mer enn bare en tørstedrikk i denne regionen. Teen er i grunn enda viktigere enn brødet. Som gjest blir man alltid bydd på te, og det sett på som uhøflig å takke nei (så sett av god tid, for du kommer til å bli invitert på mange tekopper når du reiser rundt i Sentral-Asia).

6. Fjell og sjøer

Fjellentusiaster kommer til å elske Sentral-Asia, spesielt Kirgisistan, Tadsjikistan og de sørlige delene av Kasakhstan. Fjellene i denne regionen er noen av de høyeste i verden, og kalles ofte «verdens tak». Mer enn 90 % av Kirgisistan ligger for eksempel 1,500 meter eller mer over havet, og mer enn halve Tadsjikistan ligger over 3,000 moh. Å ikke skulle utforske denne vakre og dramatiske naturen med snødekte fjell og krystallklare fjellsjøer er nesten en skam når man først reiser til en region som dette. Dette er en drømmeregion for alle som elsker å klatre, mountainbike, og rett og slett bevege seg rundt i nærmest urørt natur.

Les mer her:

7. Jurter

I alle disse landene, men spesielt i Kasakhstan og Kirgisistan er jurten en velbrukt og tradisjonell bostedsform. En jurt er et slags filt-telt, som oftest rundt eller kjegleformet. Inne i midten er det som gjerne et ildsted, med soveplasser eller oppholdsrom rundt, og det er også et «øye» i taket (et hull) hvor røyken kan stige ut. Å bo i jurt har vært typisk for nomadene i Sentral-Asia i flere tusen år, og selv om denne kulturen ble slått hardt tilbake på under Sovjet, finnes det fortsatt de som bruker jurtene i dag. Spesielt i sommerhalvåret reiser mange opp i høylandet med dyrene sine, og lever en nomadetilværelse mens dyrene er på sommerbeite.

Les mer her:

8. Livlige markeder

Det skal mye til for å reise til Sentral-Asia uten å havne på et marked eller to. Dette er tross alt bakteppet til den gamle silkeveien. I disse landene er markedskulturen svært sterk, og det er hit de lokale kommer for å selge varene sine, og for å handle. Markedene er alltid et fargerikt, og livlig skue – hvor man kan teste ut ulike lokale matvarianter. I tillegg til brød, kjøtt og ost, finner man nesten uendelige varianter frukt, grønnsaker og nøtter på disse markedene. Her finner man også gjerne alt fra tau og keramikk til dyr og silketøy. Kanskje trenger du å fikse sykkelen din eller organisere en rideutflukt? Det får du ordnet her. Dessuten er markedene ofte stedet hvor man finner transport videre.

9. Islamsk arkitektur

Alle landene i Sentral-Asia er hovedsaklig islamske, og felles for disse landene er deres spennende arkitektur. Typen arkitektur varierer likevel noe fra land til land. I Kirgisistan og Kasakhstan er det gjerne fargerike trebygninger som dominerer (her finner man også vakre kirkebygninger i tre, og gjerne uten en eneste spiker – som Zenkov-katedralen i Almaty), mens i Tadsjikistan og spesielt i Usbekistan, er det overdådige moskeer dekket av blå fliser og dominert av store kupler som gjelder. Å stå på torget Registan i Samarkand omringet av disse svære, og nydelige bygningene, er bare helt spesielt – og glem for all del ikke å gå inn i dem heller.

Les mer her:

10. Alltid et eventyr

Uansett om man drar på roadtrip langs Pamir Highway, reiser med tog mellom byene i Usbekistan, telter i jurter eller eget telt, tar helikopter i de tadsjikiske fjellene eller drar på fjelltur eller rideturer, er det alltid et eventyr å reise rundt i denne regionen. Her kan man svømme i den nest høyeste fjellsjøen i verden, se helleristninger som er 2,500 år gamle, besøke ørnejegere, bade i varme kilder, se det «skjeve tårnet» i Kirgisistan, vandre blant blå kupler og minareter, og ikke minst utforske den røde eventyrdalen Skazka Canyon. Jeg har enda ikke besøkt Turkmenistan, men å stå ved gasskrateret «the door to hell» ser også ut som et eventyr i seg selv. Uansett hvor man reiser i Sentral-Asia, er eventyrsfaktoren et faktum.

Les mer her:

11. Gjestfriheten

En siste ting disse landene har til felles er gjestfriheten. Det skal mye til for å mangle noe mens man reiser rundt i Sentral-Asia. De lokale ser på de reisende de møter som sine egne, private gjester, og forsøker å gjøre alt i sin makt for å hjelpe deg og sørge for at du har det bra (til tross for mange av de sliter med å få endene til møtes i hverdagen). Jeg har ikke tall på hvor mange tekopper jeg ble bydd på, og jeg ble dessuten bydd på måltider og overnattinger – av fremmede! Ingen ba om mer penger for tjenester eller varer enn det som allerede var avtalt, og gav jeg litt ekstra tips ble det i mange tilfeller nektet mottatt. Ikke ved et eneste tilfelle følte jeg meg lurt, av hverken salgspersonell eller sjåfører, slik man ofte kan bli rundt i verden.

Les mer her:

Er Sentral-Asia en region du kunne tenke deg å utforske selv?

Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

10 Comments
  1. Hei. Inspirerende beskrivelse av litt ukjente land. Aldri vært i disse landene men har svært lyst. Hvilket land ville du anbefalt å reise til først til en førstereisende? Umiddelbart tenker jeg Usbekistan og Samarkand, men kanskje du har et annet inntrykk.

    1. Hei 🙂 Så hyggelig å høre! Jeg ville nok først og fremst anbefale Usbekistan eller Kirgisistan. Førstnevnte ser mest turister, og er enkelt å reise rundt i med f.eks. tog, men har minuset at man må skaffe visum før man drar. Det slipper man i Kirgisistan. Sistnevnte byr på masse flott natur og et flott folk, mens førstnevnte først og fremst byr på historie og fantastisk arkitektur.

  2. Veldig bra tekst med flotte bilder. Jeg har planer om disse landene så det var ekstra inspirerende lesing 🙂 Artig at stan betyr land. Det ante jeg ikke 🙂 og morsomt det du skriver om at brød alltid skal tilbys. Arkitekturen er så fin også, med disse flisene. Utrolig vakkert.

    1. Takk for det! Spennende å høre at du har planer om å besøke disse landene selv. 😀 Det er en svært vakker og spennende region, som jeg tror flere og flere vil få øynene opp for med tiden.

  3. Sikken et oplysende og spændende indlæg, Renate. Den del af verden har vi endnu ikke besøg men jeg må indrømme at alle dine billeder og indlæg derfra har inspireret mig til at besøge dem.
    Ja, det er en sjov tanke, at bindeleddet er russisk når vi efterhånden alle tager for givet at der er engelsk.
    Sikke dog nogle smukke billeder og den natur, der er i disse lande gør da at jeg får lyst til at pakke kufferten med det sammen 😉

    Tak for delingen 🙂

    /Annette

    1. Så gøy å høre at du synes innleggene er spennende og inspirerende! 🙂 Regionen er utrolig interessant, og på mange måter svært annerledes enn andre steder man gjerne reiser. Takk selv for at du leser. 😉

  4. Har helt sinnssykt lyst til å reise rundt i disse landene selv! Hvor lang tid reiste du rundt da du var der borte? Jeg har falt hodestups i Usbekistan, kun basert på bilder, Samarkand ser helt sinnssykt ut. Kirgisistan ser også fantastisk ut – for noen fjell, for en natur. Selv kan jeg ikke det kvekk russisk, da. Hvor mye bør en kunne, og hvordan forberedte du deg til turen? 🙂 Kjedelig å reise til et sted med så flotte folk, og så kun måtte kommunisere med mimeleken, si.

    En tanke som slo meg er hvor fantastisk det må være å reise til et av disse stedene en sommer og så forsøke seg litt på nomadelivet i en jurt. Åguri! Kjenner det rykker i alle reisenervene på en gang her nå, jeg. Herlig innlegg! 🙂

    1. Det skjønner jeg godt, jeg hadde det på akkurat samme måte. 😉 Jeg hadde ca. 5 uker der, og brukte mest tid i Tadsjikistan og Kirgisistan. Både Bukhara og Samarkand i Usbekistan er magisk vakre byer, og landskapet i både Kirgisistan og Tadsjikistan er utav denne verden. Jeg hadde med meg russisk ordbok, og øvde på russiske fraser, tall og kyrilliske bokstaver før jeg dro. Det var veldig praktisk med tanke på å komme seg rundt. Det var selvfølgelig noe vanskelig å kommunisere med de fleste, men jeg traff heldigvis også flere som snakket såpass godt engelsk, at vi kunne ha lange, læringsrike samtaler. 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Om Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

Spørsmål? Send meg en e-post: rea_sand@yahoo.no

Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic