Trekkingtur i Shan-fjellene

IMG_8101

– Holder du deg fast?

Thura snur hodet fort bakover med et smil på leppene. Jeg klamrer meg fast for harde livet, og ler som svar tilbake. Vi sitter på en semiautomatisk motorsykkel opp en svingete grusvei inn i fjellene av Shan-riket i Burma. Landskapet blir grønnere desto høyere vi kommer, og solen brenner på den nakne huden på armene. Bak oss kommer 5 andre motorsykler med mennesker fra alle verdens hjørner. Grusen spruter, og Thura svinger febrilsk for å holde hjulene unna alle hullene

– Veien har jo tross ikke blitt skikkelig vedlikeholdt siden engelskmennene styrte landet! Ler Thura.

Turen inn i høylandet var virkelig helt fantastisk! Tiden gikk altfor fort, skulle gjerne hatt et par dager til. Gjestehuset i Kyaukme kunne jeg spart meg for (hurra til maur i senga og hull i veggene), men når man skal til et sted som bare har ett gjestehus med lisens til å leie ut til utlendinger kan man vel ikke forvente så mye mer (jeg fikk faktisk vite at det er borgemesteren i byen som eier hostellet, og har ordnet det slik at ingen andre får leie ut til utlendinger..). Men togturen din var amazing, og dagene med Thura og resten av gjengen var kjempespennende.

Haha, vårt første møte var litt morsomt.

Thura: You’re a girl!

Jeg: …. Uh, yes?

Thura: I was expecting a boy! Your name sounds like a boys name!

Jeg: Ah.. Well, I’m definitely not a boy.

Thura: Wow, I was really not expecting a girl.

Jeg: … Ok. Well, SURPRISE!

BIG SMILES EVERYWHERE.

Thura er altså guiden, og kommer fra Kyaukme. Han har drevet med guiding i fjellene i 9-10 år, men de siste tre årene har det tatt seg opp. Vi var 8 stykker på denne turen, et par fra England, ett fra USA, ett fra Australia/Nederland, en kar fra Nederland og meg. Det varierer hvor ofte han har turister som ønsker å reise inn i fjellene, og at turismen ennå er i startfasen der merket vi veldig godt. Menneskene i landsbyene vi passerte kom ut av husene sine og bare stod å stirret på oss. Alle var fryktelig vennlige, og vi ble invitert hjem til flere.

IMG_8133 IMG_7851Burma 201425Her i fjellene finner man ulike stammebosetninger blant de høye åsene preget av busker med teblader. Mange er av stammen Palaung (man gjenkjenner de i de spesielle draktene sine), men Shan-folket er hyggpigst representert. De er en etnisk folkegruppe som vandret ned fra Kina for rundt tusen år siden, og bosatte seg i de østlige delene av det som nå kalles Myanmar. Språkmessig har de mye til felles med Thai og Lao, og språket er veldig forskjellig fra burmesisk.

IMG_7879 IMG_7870 Burma 201412Vi stopper for lunsj i et treskur langs den gjørmete fjellveien. Det er ingen andre å se i området rundt. Veggene er tynne, og isolerte med gammel avispapir. Ved siden av der jeg setter meg stirrer ansiktet til Barrack Obama meg i øynene. Et lite symbol på forandringene som har skjedd i landet de siste årene, hvordan veien mot friheten har blitt noenlunde kortere. Foran oss står en kanne med grønn te, og diverse kopper med bunnen opp. Grønn te får man gratis i hele landet, og kopper står alltid tilgjengelig på bordene. For å sterilisere koppen fra forrige drikkers munn, heller man litt kokende te i koppen, snurrer vannet rundt langs kantene og hiver ut innholdet, før koppen fylles på ny.

Mens jeg ser utover de grønne åssidene kommer lunsjen på bordet. Her i åssidene drikker man ikke bare teen, man spiser den også. Tebladsalat, eller lephet thoke som den heter på det lokale språket, er en delikatesse i området. Salaten består av blant annet tomat, peanøtter, ingefær, og teblader. Alle i gruppen nikker i enighet, dette er noe av det bedre vi har smakt.

IMG_7900Mens solen sakte forsvinner bak åsene, tar vi beina fatt og begynner på den 2-3 timer lange marsjen til landsbyen vi skal overnatte i. Det varierer hvor Thura tar gruppene sine.

– Man kan ikke dra dit for der gror de opium og innhøstingsperioden er nå, man kan heller ikke dra dit for der sloss grupper med myndighetene. Det utgjør sjeldent en fare for turister, men jeg ønsker ikke ta noen sjanser.

Thura ser alvorlig på oss. Det er fortsatt grupper som slåss for frihet mot militærjuntaen oppe i fjellene. Ikke bare frihet for landet sitt, men også for sin egen folkegruppe.

Shan-armeen er en av de største i landet med sine 80,000 medlemmer. De ønsker å løsrive den folkerike Shanstaten fra resten av Myanmar. Armeen dukker av og til opp i landsbyer og krever mat, og det hender de tar unge gutter i 16-17-årsalderen med makt for å bruke de i armeen sin. Før 2010 skøyt myndighetene konsekvent ned alle soldater som tilhørte sivile armeer. De måtte holde seg i skjul, og til tross for massakrene, bygget armeene seg opp. Etter 2010 har de igjen dukket opp i offentligheten. Senest i slutten av 2013 ble mennesker drept av bomber i dette området.

For å hindre at Shan-armeen blir større, har den burmesiske armeen forsøkt å komme Shan-folket i forkjøpet. De skriver inn unge menn i landets arme, på ubestemt tid. De lever under dårlige forhold, med null lønn og lite mat. Dersom de prøver å rømme, settes de i fengsel. På denne måten prøver myndighetene å kontrollere folkegruppen, og som konsekvens er det mange unge Shan-menn som rømmer over grensa til Thailand.

IMG_7909 IMG_7881 IMG_7880 IMG_7945

Vi passerer trehus på styler hvor beboerne titter nysgjerrig ut på oss, bøfler som drar kjerrer fulle av varer som skal ned til markedene i de større landsbyene, forgylte pagodaer, eldre kvinner som bærer vannbøtter ned til husene sine, barn som leker med drager og sykkelhjul og vi passerer hester som gresser i åssidene. Plutselig stopper Thura opp. Vi kunne fulgt kjerreveien, men da rekker vi ikke fram før det blir mørkt. Vi kan fortsette å følge stien vi er på, men da rekker vi heller ikke fram før det blir mørkt. Thura peker derfor opp mot på toppen av fjellet, og sier:

– Vi skal opp og over denne toppen. Det er absolutt den raskeste veien!

Burma 201427 IMG_7902IMG_8084 IMG_8048 Burma 201424 IMG_7943 IMG_7934

Vi rekker toppen av fjellet akkurat tidsnok til å se solen forsvinne i en rødlig dis bak en av de lave åsene i horisonten. Her oppe bodde det visstnok engang en munk, forteller Thura, som ville være i bedre kontakt med naturen. I dag ligger ikke mer enn et par bambusstokker igjen etter han, og det hersker en fullstendig stillhet over stedet. Utsikten er grunn nok til å bli, men mørket kryper raskt på, og vi rekker ikke ut av den tette skogen før det plutselig er fullstendig mørkt rundt oss.

– Bare 20 minutter igjen nå! Roper Thura entusiastisk.

– Var det ikke det han sa for 50 minutter siden? Legger noen i andre i gruppa til.

IMG_7913 IMG_7955 IMG_7908IMG_8118

Da vi endelig har kjempet oss ut av skogen og ut på stien, oppdager vi alle den mektige stjernehimmelen ovenfor. Her er begrepet lys-forurensning totalt ikke-eksisterende. I luften rundt oss henger det ildfluer som lyser opp mens vi går. Vi kan se lysene fra Kyaukme nede i dalbunnen i det fjerne. Noen hunder bryter stillheten, og i samme øyeblikk dukker det svake omrisset av landsbyen opp. Her eksisterer ikke gatelys, eller gater for den del. Foruten hundene er landsbyen stille, de fleste har nok lagt seg. Her legger man seg med sola, og står opp med sola. Det eneste lyset vi ser er fra vinduene til et av husene nærmest oss. Huset vi skal til.

IMG_7963

Vi får losji i hjemmet til landsbyhøvdingen. Det bor rundt 200 innbyggere i denne landsbyen, som er en av mange i dette fjellrike området. I åssidene vokser busker fulle av teblad, som landsbyens innbyggere livnærer seg av. I disse kalde, tørre månedene av året har de «ferie». Da bruker de tiden på å renske og klargjøre buskene til den nye sesongen. Det er bladene som plukkes i april, etter regnet, som gir den beste smaken.

De lever på mange måter på det samme viset som de alltid har gjort – i små landsbyer i fjellsidene. I bambus- eller trehus på stylter, hvor husdyrene bor under. De holder seg for seg selv, men kommer av og til ned til markedene i de større byene for å selge varene sine. Mange motsetter seg globaliseringen og moderniseringen av verden, og ønsker å leve slik de alltid har gjort. Det å besøke landsbyene deres er derfor på mange måter som en reise tilbake i tid.

Når man går inn i et Shan-hjem er det høflig å ta av seg skoene, på samme måte som man tar av seg skoene før man besøker buddhistiske templer. Shan-folket har ikke stoler, men sitter på gulvet. De spiser fra lave bord, og de sover også på gulvet. Innlagt vann og toalett eksisterer ikke, så utedoet befinner seg i bakhagen med et hull i gulvet, og dusjen gjør man enten i bekkene eller ved hjelp av en bøtte fylt av regnvann.

Også her er de tynne veggene dekorerte med plakater og aviser. Spesielt iøynefallende er det vakre portrettet av frihetsforkjemperen Aung San Suu Kyi. Etter at ikonet er løslatt er det nå lov å ha bilder av Aung San Suu Kyi og faren hennes generalen Aung San hengende i husene.

Folk er mindre redde etter løslatelsen av Aung San, de våger nå å stå opp og bruke stemmene sine. De er villige til å sloss for å skape forandring for landet.

Mens vi venter på maten, sitter noen av oss på gulvet rundt det lave bordet i det svake skinnet fra stearinlysene og deler reisehistorier med hverandre. Noen er mer øltørste enn andre, og forhører seg med Thura om det er noe øl å oppdrive i bygda. Jada, får de til svar, øl kan man alltids oppdrive! Femten minutter senere hører vi noe som klirrer utenfor, og joda, en hel pappeske med myanmar-øl har de fått med seg.

IMG_8044

Jeg våkner til lyden av steg på plankegulvet og lukten av røyk fra gruven. Utenfor hører jeg plasking, det er nok noen som vasker seg i regnvannbøtta. Like etterpå er det hanens gal som bryter gjennom stillheten. Morgenlyset skinner inn gjennom vinduene og skaper en magisk atmosfære. Kona i huset sitter ved bålet og skreller bønner mens vannet koker. Hun ser meg, og nikker god dag. Jeg setter meg ved siden av henne, og en av kattene kommer malende mot meg. Slik sitter vi i badet i morgenlyset og deler et herlig øyeblikk.

IMG_8015Burma 201423 IMG_7991

Første formiddagen ble vi også invitert til å delta i en begravelse. Livet til en av de gamle kvinnene i byen hadde kommet til sin ende, og landsbybeboerne var inne i stua hennes hvor den gamle kroppen var lagt i en gul og blå trekiste, for å ta farvel.

Etter en person har dødd, finner det sted et baderituale hvor venner og slektninger heller vann over den dødes hånd. Deretter plasseres den døde i en kiste, og lys plasseres rundt. Dersom den døde har slektninger fra langt unna venter man med selve begravelsen til de har fått muligheten til å reise til landsbyen. I dette tilfellet bodde derimot alle den dødes venner og familie i samme lille landsby. Når det var tid for kremasjonen, tok de sterkeste mennene i landsbyen kista på skuldrene, mens resten av landsbybeboerne tok hver sin vedkubbe med seg, og gikk i prosesjon til kremasjonsstedet. Der la de vedkubben oppå bålen, og gikk for å sette seg i åssiden. Menn på den ene siden, og kvinner på den andre.

Når begravelsen er over er det vanlig at man gjennomgår en renselse. I dette tilfellet måtte vi alle gå forbi munken som ristet vann i hodet på oss med en grein full av teblader som han dyppet i en bøtte.

Burma 201426

Å besøke Burma generelt er jo som en tidsreise, men når man i tillegg beveger seg ut av byene og inn i landsbyene i fjellene – er det som å komme til en helt annen verden og en svunnen tid. Barna løper fortsatt etter sykkeldekk, og blir kjempeglade av å få såpebobler i gave, husene er spartanske og har bare ett stort rom hvor man både lager mat, spiser og sover. Elektronikk eksisterer nesten ikke – de få lampene som finnes innendørs er enten batterilamper eller drevet av solceller. Badet består av en utedo uten dør i bakhagen, og en bøtte regnvann stående foran huset. Biler eksisterer ikke, mopeder er derimot mye brukt og koster bare 600 dollar å kjøpe. Ellers bruker man hest og kyr for varetransport, og mange holder seg i landsbyene sine og drar sjeldent (eller aldri) til de større byene.

Det var en kjempespesiell opplevelse, og meget interessant. Jeg lærte masse nytt! Fint å kunne dele opplevelsen med en slik trivelig gjeng også.




Renate

Reisegal nordlending med bøttevis av eventyrlyst.

24 Comments
  1. Vilken fantastisk tur, och underbara bilder! Maten ser väldigt god ut! Men jag kan förstå att folket inte har det så lätt. När vi var på Langkawi i Malaysia kom en hel flyktingbåt och la till vid ett hotell (vi åt på hotellet dagen innan, och läste om det i tidningen dagen efter). Turisterna tog emot flyktingarna på stranden och bjöd på vatten och kex, men sedan blev de avvisade allihop tror jag.

    1. Åh, maten var så utrolig god! Teblad-salaten var overraskende delicious. Men ja, folkene lever ikke enkelt der borte, nei. Så trist historie fra Malaysia! Synd at verden skal være slik..

  2. Ååh, noe så fantastisk! Jeg vil og!! Tror jeg er nødt til å slutte å titte innom her, jeg, jeg får så lyst til å gjøre alt selv også, og sitter alltid inne med så himla mange spørsmål etterpå! Neida, kunne aldri klart å slutte. Men hvordan kommer du på alt? 🙂 Og hvordan finner du «selskapet»/Thura som tar deg med på slik egentlig? Du er så utrolig heldig, selv om heldig blir litt feil å si for jeg vet jo du jobber hardt for å få til alle reisene dine, men heldig (og flink) er du nå likevel 🙂 Og innmari gøy og inspirerende å lese om som alltid, noe mer å tenke på når man etter hvert skal planlegge egen tur til Myanmar 🙂

    1. Haha, elsker kommentarene dine ;D Vel, jeg søker jo rundt på alt og ingenting, haha, og av og til kommer jeg over steder jeg ikke har hørt noe om – og da frister de selvsagt litt ekstra 😉 Jeg visste jeg ville på en trekkingtur i Burma, men var usikker på hvor. Turen til Inle Lake er visstnok «overtrafikkert» av turister (for Burma å være), og området nord for Kyaukme (hvor jeg var), hvor blant annet Hsipaw ligger, begynner også å bli ganske populært. Så da jeg fant en artikkel om Thura og motorsykkeltrekking ble jeg solgt!

  3. Vakkert og inspirerende innlegg, Renate! Det ga meg virkelig lyst til å dra tilbake til Burma å oppleve mer! Å se hvordan lokalbefolkningen bor er alltid er en stor opplevelse – og ikke minst kjenne på gjestfriheten og smilene som aldri er langt unna.. =)

    1. Tusen takk Ingeborg! Ja, jeg har også så lyst å dra tilbake. Det er jo fortsatt så mange steder i landet som frister 🙂 Ikke sant! Det synes jeg er det mest givende med å reise, så absolutt.

  4. Hørtest ut som en helt magisk reise! Likte spesielt øyeblikekt med deg og konen i huset som nikker god dag til deg. Det fasinerer meg at selv om man ikke kan språk, så kommer man lagt med kroppspråk og følelsen man får ut av det.

    1. Ikke sant! At man ikke snakker språket trenger ikke nødvendigvis være noen hindring. Kroppspråk (og å rett og slett peke på diverse saker) kan gjøre så mye! 🙂

  5. Det er akkurat sånne reiser/opplevelser jeg elsker! Og siden jeg ikke får gjort alt selv, så elsker jeg å lese andres opplevelser… Veldig fint innlegg og jeg bare MÅ komme meg til Burma snart!

    1. Hehe, slik er jeg også. Når jeg ikke er på farten selv synker jeg inn i andres fortellinger og bilder rundt på kloden. Reiseblogger er gull verdt for min del! Selv om det kan være litt farlig.. jeg for min del blir i alle fall sykt inspirert og får litt problemer med å holde meg hjemme etterpå :p

  6. Sikke en oplevelse! Det var en ren fornøjelse at læse din beskrivende beretning 🙂 Kunne ikke lade være med at tænke på, at det ville ha’ været så fantastisk smukt, hvis du lige kunne ha’ nappet et billede af landsbyen i total mørke kun oplyst af den klare stjernehimmel. Men jeg ved jo godt selv, at det er en svær opgave – hehe :p

    1. Åh, ja! Hadde jeg vært bedre på fotografi og hatt et bedre kamera, skulle jeg prøvd meg på det 😉 Stjernehimmelen over var jo helt fantastisk!

  7. Dette ser jo helt fantastisk ut! Skal ture rundt noen uker i Burma nå i sommer, og Hsipaw/Kyaukme er helt klart på listen.
    Hvordan var det å organisere tur med Thura? Hvor lenge i forveien kontaktet du han for å bestille? Jeg har planlagt veldig lite om Burma annet enn ankomstdato og cirka når jeg reiser videre, så vil gjerne vite om det er en tur man bør booke lenge før eller om det kan tas noen dager i forveien. 🙂

    1. Åh, det høres fantastisk ut! Jeg kontaktet Thura ca. en måned i forveien og spurte hvordan timeplanen hans var. Vi hadde egentlig avtalt en annen dag for avreise, men så ble både mine og hans planer forandret og avreisedagen ble litt senere. Vi hadde kontakt fortløpende da, og holdt hverandre oppdatert. Du kan ta å skrive til han og spørre hvor opptatt han er i den perioden, og om han har noen andre turer avtalt, og så hvordan han eventuelt kan passe deg inn – så finner dere nok ut av det 🙂

  8. For en fantastisk opplevelse du må ha hatt! Jeg håper å få meg en liten tur til Myanmar i begynnelsen av januar, og dette er herved på listen over opplevelser jeg må vurdere! Kan jeg få kontaktinformasjonen til Thura, så kan jeg se hvordan det evt kan passe inn?
    PS: Postene fra turen min til Hviterussland kommer… forhåpentligvis snart…. hehe.

      1. Tusen takk! 🙂 Har altfor kort tid i Myanmar dessverre, men får håpe jeg får puslespillet til å gå opp… Du vet ikke tilfeldigvis om det går nattbuss fra Mandalay til Kyaukme vel? Så kan jeg heller ta toget tilbake.
        Lover å legge ut Hviterussland etter Romania-postene! 🙂

        1. Bare hyggelig 🙂 Huff, timene/døgnet/uken/månedene skulle vært lengre altså! Tror ikke det går noe nattbuss den retningen, men det kan jo hende det har skjedd ting siden jeg var der. Toget går i alle fall halv fem på morgenen fra Mandalay, men er ikke i Kyaukme før utpå formiddagen. Tror nok bussen bruker kortere tid, men neppe så fryktelig mye kortere.

          1. Nå er det bare to uker til Myanmar, gleder meg ekstremt mye! Har booket tur med Thura, så det blir knall!
            Og min «julegave» til deg: har begynt å legge ut postene fra Hviterussland! Håper jeg kan inspirere deg til å reise dit også! 🙂

          2. Oi, det nærmer seg jo med stormskritt! Vil tro det blir intet annet enn fantastisk 😀 Hehe, så bra at du har lagt ut innlegg om Hviterussland også. Skal dra innom og lese med en gang ;D

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.