Da var den tiden her igjen. 2019 lusker like om hjørnet, og det er tid for å se tilbake på reiseåret som har gått. 2018 ble ikke det store reiseåret når det gjelder antall reiser, men antall opplevelser og antall destinasjoner ble likevel mange.

I år ble 13 land besøkt, på fem ulike turer, hvorav åtte av landene var nye. Det gjorde blant annet at jeg bikket 100 besøkte land, som jeg skrev et innlegg om tidligere i høst.

Det er mange fine minner å se tilbake på i året som har gått. Jeg har reist med fly, tog, bil, ferge, seilbåt, mokoro, buss og på hesteryggen. Nesten alle reisene i år har vært på egenhånd, og jeg fortsetter å pushe meg selv ut av komfortsonen. Jeg har vandret alene blant ville afrikanske dyr i Swaziland, gått fra strand til strand i Albania, fjellsjø til fjellsjø i Polen og over sanddyner i Namibia. Jeg har sett pingviner og neshorn i Sør-Afrika og giraffer og elefanter i Botswana. Jeg har gått i fargerike trapper i Beirut, utforsket historiske underverk i Baalbek, Byblos og Butrint, og forsøkt å reise gjennom tiden i steinsirklene på Isle of Lewis. Ikke minst har jeg truffet fantastiske mennesker som gjorde store og langvarige inntrykk på meg, og fått oppleve førstehånd hvor snille og hjelpsomme enkelte kan være.

Jeg ble frastjelt penger og måtte tilbringe en halv dag på politistasjonen i Naun, Botswana, jeg mistet telefonen min på flyet da jeg ankom Edinburgh, jeg ble stuck på grunn av jordras i nordlige Pakistan og måtte overnatte på et tvilsomt sted med politi utenfor døra, og kjente bakken riste av en bombe mens jeg stod blant Cedars of God i Libanon, ikke langt fra den syriske grensen. Likevel skjedde det langt mindre negativt på reisefot i år enn i fjor, og det er jeg glad og takknemlig for.

Hvert eneste år kjenner jeg på følelsen av at neste reiseår aldri kan toppe det forrige, men så har det en tendens til å gjøre det likevel. Her kommer sammendraget av reiseåret 2018.

Januar og februar

De siste årene har jeg dratt på reiser i januar for å bryte opp den lange vinteren litt, i 2015 dro jeg til Thailand og Burma, i 2016 dro jeg til Israel og Palestina og i 2017 dro jeg til Andalucia-regionen i Spania. I år ble det derimot en lang vintersesong i hjembyen på meg, i vente på den lange reisen som ventet meg i mars.

Solen kom tilbake til Bodø den 9. januar, og da var jeg tradisjonen tro på Rønvikfjellet og ventet på den. Dessverre dukket den ikke opp da… Men det gjorde den stort sett hver eneste dag resten av januar og februar. På grunn av det fine stabile været ble det derfor mange fine fjellturer disse ukene.

Mars og april

Etter en rolig start på året, ble det plutselig svært hektisk når mars banket på døra. Turen gikk ned til Sør-Afrika for første gang, hvor jeg først tilbrakte en uke i spennende Cape Town. Her utforsket jeg blant annet fargerike Bo-Kaap, drakk vin i Constantia, nøt solen på Camps Bay, fulgte i fotsporene til Nelson Mandela på Robben Island og gikk opp til Table Mountain i en fryktelig vind. Det ble også en herlig utflukt til det sørvestligste punktet på det afrikanske kontinentet og et møte med de gøyale pingvinene på Boulders Beach.

Deretter gikk turen opp til Namibia i overland-trucken sammen med en gjeng gøyale mennesker fra hele verden. Vi padlet langs Orange River, vandret langs Fish River Canyon, spiste østers og annen sjømat i Swakopmund, klatret på sanddyner i Sossusvlei, så eldgammel bergkunst i Spitzkoppe, campet i bushen blant krypdyrene og så blant annet kranglende elefanter i Etosha nasjonalpark.

Etter Namibia stod Botswana for tur. Der besøkte vi San-folket og fikk bli med en liten familie ut i bushen for å se på lokale planter og skikker, vi gav fotballer til lokale barn og deretter dro vi på overnattingstur i mokoroer inn i Okavango-deltaet. Vi fikk besøk av elefanter ved vannhullet vi campet ved i Elephant Sands, og hadde en av de beste safariopplevelsene jeg har hatt i Chobe nasjonalpark, hvor vi blant annet teltet inne blant dyrene og så haugevis med elefanter, giraffer, diverse antiloper og flodhest. Vi avsluttet så den tre uker lange overland-turen ved mektige Victoria Falls i Zimbabwe.

Etterpå reise jeg tilbake til Sør-Afrika på egenhånd, og tilbrakte noen dager i Drakensberg-regionen. Et område som lignet mer på Montana (eller et grønnkledd Utah) i USA enn en del av Afrika. Her ble det tid til både avslapping og et par fjellturer, hvor noen dessverre forsvant i tåka.

Jeg dro også innom det vakre fjellkongedømmet Lesotho, hvor jeg blant annet gikk fjelltur, fikk treffe en medisinmann, se gammel bergkunst, besøke en skole og se hvordan de lokale bodde i sine runde, tradisjonelle hus.

Jeg avsluttet Afrika-reisen i april med noen dager i Swaziland, hvor jeg blant annet dro på ridesafari og safari til fots. Her hadde jeg ville dyr tett innpå hele tiden siden jeg overnattet på et hostell inne i selve Mlilwane nasjonalpark. En helt perfekt avslutning på Afrika-reisen.

Mai og juni

Etter nesten en måned hjemme var det tid for å fly sørover igjen. Jeg var invitert til Montenegro av turistkontoret i Herceg Novi, og fikk derfor bli kjent med nye sider av landet, som jeg besøkte første gang i 2012. I tillegg til å utforske vakre Herceg Novi, dro jeg også på fjelltur opp Orjen-fjellene og fikk blant annet se snø, steinlandsbyer og en nydelig utsikt. Jeg fikk også være med på båttur med seilbåt og kajakk og utforsket Kotorbukta nærmere.

Deretter ventet et etterlengtet gjensyn med Albania. Jeg tok bussen sørover fra Montenegro til Shkoder i Albania, hvor jeg blant annet vandret opp til borgen. Deretter tok jeg meg inn i fjellene via den nydelige Koman-demningen opp til Valbona. Her gikk meg over fjellet til Thethi, og hadde et par dager i denne koselige lille fjellandsbyen. Etterpå gikk ferden sørover til hovedstaden Tirana, og deretter til strendene i og rundt Himara og deretter Ksamil og Butrint, nesten ved den greske grensen. Albania gav nok en gang mersmak, og jeg håper dette er et land jeg kan utforske enda bedre i framtiden.

Etter et par uker hjemme i Bodø, gikk turen atter en gang sørover – denne gangen til Sverige. Jeg skulle utforske Dalarna-regionen med reisebloggerne Hanne-Marit og Linn, og journalisten Mari. Det ble en flott langhelg med skikkelig midsommerfeiring, deilig mat, maistang-heising, binding av blomsterkrans, kunstnerboliger, søte landsbyer, flotte overnattingssteder og maling av Dalahester.

Juli og august

Jeg hadde planlagt å tilbringe en relativt rolig sommer på hytta (og hjemme på jobb), og det ble det forsåvidt også, men sommerværet uteble dessverre. I motsetning til Sør-Norge fikk vi bare en liten uke med skikkelig sommervær, og resten av tiden var temperaturene rundt 10 grader og regnet høljet ned. Det var likevel opphold til et par turer, blant annet til Mjelletindene og Hovdsundet. Jeg fikk også endelig vandret med sekk på ryggen gjennom Åselidalen og Falkflågdalen, sør for byen. Sommerens vakreste lille eventyr her hjemme, med godt over 20 grader i fjellet. Dessverre gjorde også det at kleggen spratt fram i voldsomme antall.

I slutten av august satte jeg meg endelig på flyet tilbake til Skottland. Et gjensyn som var svært etterlengtet. Denne gang reiste jeg med supertrivelige Tonje, som jeg traff i Minsk i fjor høst. Etter en dag i Edinburgh, ble det roadtrip oppover landet, og spennende øyer som Orknøyene, Isle of Skye og Isle of Lewis and Harris ble besøkt. Vi dro også innom ikoniske steder som Loch Ness (ingen sjømonster å se denne gangen heller), Glencoe (misset akkurat William Wallace) og Glenfinnan viadukten (Harry, Ron og Hermine hadde nok akkurat sust forbi med toget til Hogwarts). Etter Tonje dro hjem rundet jeg av turen i Outlander-seriens fotspor, og avsluttet med en dag i Glasgow. Hit skal jeg absolutt tilbake igjen i 2019.

September og oktober

Etter litt over en uke i Skottland, var det Polen som stod for tur. Jeg fløy direkte fra Edinburgh til sjarmerende Poznan, og startet by-hoppingen min der. De neste dagene stod både Wroclaw og Krakow for tur. Sistnevnte er en vakker og spennende by jeg har besøkt tidligere. Wroclaw var ny for meg, og ble fort en fargerik favoritt. Dagene i byene bød på fargerike fasader, piroger, kirker, slott, gnomer og drager. Deretter gikk ferden sørover med tog og oppover med buss til Zakopane. Her tilbrakte jeg noen dager til fots i Tatra-fjellene. Været var dessverre ikke helt det store, og antall andre vandrende var ekstremt høyt. Likevel ble det noen fine dager på tur.

Etter en liten måned hjemme var det endelig tid for å spre vingene igjen. Libanon ventet! Jeg brukte (den noe forvirrende) hovedstaden Beirut som base, og hadde en liten uke på å utforske de områdene av landet som fristet aller mest. Dermed ble både Qadisha-dalen, sedertrærne og oldtidsbyen Byblos besøkt. Jeg dro også til Baalbek, noen av de mest imponerende romerske ruinene i verden, selv om stedet bare ligger noen kilometer fra den syriske grensen. Vel verdt det, antall besøkende kunne telles på én hånd!

Årets mest spennende reisemål var uten tvil Pakistan. Dit dro jeg direkte etter besøket i Libanon. Reisen startet alt annet enn smertefritt, da jeg ikke ble hentet på flyplassen som avtalt, eller var registrert på hotellet jeg skulle bo. Men det tok seg heldigvis fort opp igjen. Etter et par spennende dager i den historiske metropolen Lahore, gikk turen nordover. Vi stoppet innom verdens nest største saltgruve, spiste lunsj i byen Osama bin Laden endte sine dager og så verdens kuleste lastebiler. Veien gikk gjennom et av de vakreste områdene i verden, men veien vi kjørte på var grusom. Enorme nedbørsmengder gjorde at jordras skjedde hyppig, og de stengte ved et par tilfeller veien videre. Hunza-dalen var kledd i høstfarger og et av de vakreste og mest avsidesliggende områdene jeg har besøkt. Etter å ha besøkt den kinesiske grensen på nesten 5,000 moh, gikk returen tilbake samme vei vi kom, hvor enda flere eventyr ventet.

November og desember

Slutten av året ble i grunn like rolig som begynnelsen. Årets to siste måneder ble tilbrakt hjemme og på arbeid. Jeg dro til Kjerringøy på førjulstur, og besøkte diverse julearrangementer i Bodø for å finne julefølelsen. Jeg mimret også tilbake til steder hvor jeg har tilbrakt førjulstiden tidligere i dette innlegget. Selve julaften ble tilbrakt på hytta med nærmeste familie, og selv om det stormet utenfor, var det svært koselig inne.

Om et par dager går vi inn i 2019. Jeg har allerede et par reiseplaner klare. Blant annet skal jeg til Gran Canaria for første gang i slutten av januar (hjelp, jeg skal på charterferie?). Dessuten starter en lengre reise til Taiwan og Filippinene i mars. Jeg holder også på med et spennende prosjekt som vil se dagens lys på nyåret.

Til slutt vil jeg takke alle dere (både nye lesere og dere som har fulgt meg i år etter år) som kommer innom bloggen for å lese og legge igjen kommentarer. Tusen takk! Det setter jeg veldig stor pris på. Det er utrolig gøy at dere ønsker å dele både reiselyst og erfaringer med meg og andre lesere. Håper dere ønsker å følge meg videre i 2019 også. Da gjenstår det vel bare en ting? Ønsker dere alle et riktig godt nytt reiseår!

Ønsker du å lese om tidligere års tilbakeblikk, finner du de her:

Hvordan har reiseåret vært for din egen del? Ble året som du forventet, og hva venter deg i 2019?

Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

24 Comments
    1. Haha, det skal du ikke si. Synes årskavalkaden din var veldig fin jeg! 😉 Nesten umulig å skulle slå det innholdet, for å si det sånn. Tusen takk!

  1. Det har vært så gøy å følge deg gjennom 2018! Libanon står på min ønskeliste, så får jeg se om det blir den store overraskelsen for min del i 2019 eller om det blir et helt annet sted! Og jeg besøkte også Gran Canaria for aller første gang nå i desember – jeg er sikker på at du finner mange steder du liker kjenner jeg deg rett! Ønsker deg et riktig godt nytt reiseår!

    1. Så gøy å høre, Elisabeth! Det er alltid spennende å følge med på hvilke eventyr du drar på selv, både i inn- og utland. 🙂 Bra å høre, kjenner jeg faktisk gleder meg til å bli kjent med denne øya som har så stor plass i så mange nordmenns hjerte. Takk, og riktig godt nytt reiseår til deg også!

  2. Så utrolig mye spennende du har gjort i år! Hadde nesten identisk reiserute som deg gjennom Namibia, Botswana og Zimbabwe for noen år siden og det er en av de beste reisene jeg har hatt. Skulle gjerne reist til de andre stedene du har vært også, skjønner at jeg må «gire opp» nå og se mer av verden 😉

    Jeg kan ikke helt se for meg deg på charterferie, men Kanariøyene har jo så mye mer å by på enn bare det, så det blir nok en flott tur! Selv håper jeg på bryllupsreise i 2019 med reise til Galapagos.

    Godt nytt reiseår til deg også 🙂

    1. Herlig å høre! Møtet med Namibia skjønte jeg kom til å bli spesielt allerede før avreise, men Botswana var den store overraskelsen. Ante ikke helt hva jeg skulle forvente der, så møtet med landet ble ekstremt positivt. 🙂 Haha, ja, charterferie blir spesielt, men det virker som Kanariøyene har mye spennende å by på de også. Bryllupsferie til Galapagos tror jeg blir helt magisk! Tusen takk 🙂

  3. Wow, sikke et fantastisk rejseår du har haft! Især Pakistan og Libanon står højt på min ønskeseddel! Jeg håber, at dit 2019 bliver ligeså fantastisk – det lyder i hvert fald sådan! Taiwan er et af mine yndlingslande, så det er jeg sikker på, at du kommer til at elske! 😀 godt nytår fra Grønland!

    1. Tusen takk, Melissa. Det har vært et fint år. 😀 Det virker som du har hatt et helt fantastisk år også! Spesielt oppholdet på Grønland må være helt magisk. 😀 Det høres bra ut at du mener jeg kommer til å like Taiwan, gleder meg veldig til det! Et flott 2019 til deg også!

  4. Åå, jeg elsker dine tilbakeblikk på reiseåret, det er noe jeg har gledet meg til hvert år de siste årene 😀 Du skriver utrolig bra, og har så fine bilder og ikke minst, jeg ser skikkelig opp til deg, du er så tøff! Alle de stedene du drar til, som mange andre ikke tør, og du ender alltid opp med å få noen skikkelig spennende opplevelser. Tenk at jeg fikk være en del av din årskavalkade, og at jeg fikk opptre som supertrivelig i teksten din 😀 så koselig å høre, og det er virkelig du også, snillere, klokere og mer omsorgsfullt menneske skal man lete lenge etter 🙂 Kanskje jeg får være med deg på tur i 2019 også? Det hadde vært veldig stas 😀 Stor klem og godt nyttår fra Tonje <3

    1. Tusen takk, Tonje! Jeg blir jo helt rørt her jeg sitter. Så utrolig mange fine ord! 😀 <3 Du skal ikke se bort ifra det at blir en eller flere reiser på oss i 2019 også! Vi har jo blant annet flere steder i Afrika vi begge har lyst til å besøke. 😉 Stor klem til deg også, og riktig godt nyttår!

      1. Å, jeg så ikke at du hadde svart ? så koselig å høre? Du gjør jo en så utrolig bra jobb med denne bloggen her, og så er du en skikkelig bra person, så da synes jeg du skal få høre det! Ja, det får vi til, en eller flere reiser, det blir det helt klart! Jeg gleder meg så utrolig masse allerede!!! Stor klem❤️

        1. Igjen, tuuusen takk! 😀 Superhyggelig å høre altså. <3 Vi får planlegge Afrika-eventyret nærmere etterhvert. 😀 Stor klem til deg også!

  5. Sikke dog et helt fantastisk rejseår du har haft, Renate – wow. Jeg har nydt at følge med i alle dine eventyr og glæder mig til at følge dig i 2019?

    Rigtig godt nytår.

    /Annette

  6. Så flott reiseår, Renate!! Må si at jeg fikk lyst til å besøke Cape Town etter bildene dine! Gøy å se at du besøke Libanon, gikk i klasse med to jenter derfra, og de var de herligeste jentene! Så har fått det på listen min!

    Når det gjelder Gran Canaria, ja det kan jo være litt kjedelig i den forstand at det er typisk norsk, men kjenner jeg deg rett klarer du å snik deg unna det aller værste!! Er jo mye fine fjellturer å gå på! Har alltid hatt lyst til å dra på ridetur på Gran Canaria, har enda ikke fått gjort dette. Kanskje du får gjort det?

    RIktig godt nytt år!

    1. Ja, Cape Town må du få besøkt! For en fantastisk by, unik på så mange måter. 😀 Libanon var også et svært spennende land, som jeg håper å se mer av i framtiden. Hehe, ja, akkurat charterparadisene i sør på Gran Canaria er kanskje ikke helt det jeg ser etter når jeg reiser, men etter hva jeg har lest og hørt, høres det ut som øya er langt mer enn bare det. 😀 Det skal bli spennende å se! Spørs om det blir ridetur denne gang, men det kunne jeg veldig gjerne tenke meg å gjøre i framtiden. Riktig godt nyttår, Pauline! 😀

  7. Ett imponerende år! Pakistan lokker selvsagt, og har gjort det en stund, men akkurat nå fokuserer jeg mest på Victoriafallet under tidlig høst. Vill i så fall kombinere med safari, heller på å undersøke både i Zambia, Zimbabwe og Botswana. Skal lese litt ekstra om Botswana, om du har rukket skrive noe ennå.

    Godt nytt år!

    1. Det høres spennende ut med Victoriafallene! Jeg har vært så heldig å få besøke fallene to ganger, og sist nå i fjor. Det er et mektig skue å se fallene i regntiden! Det vil si, man ser i grunn ikke så mye mer enn tåke og regndråper, haha. Da jeg besøkte første gangen var det mindre vann i fallene, og dermed fikk jeg se de enorme dimensjonene. Jeg har dessverre ikke rukket å publisere noe om Botswana enda (holder på å skrive om både Okavangodeltaet, Elephant Sands og Chobe nasjonalpark), men anbefaler virkelig Chobe! Utrolig flott nasjonalpark, og helt sinnsykt mye elefanter og giraffer å se. 🙂 Godt nyttår!

  8. Fy søren så mange fine turer du har hatt i år!! Det var mange land i den oversikten som fristet veldig, som Sør-Afrika, Albania og Montenegro. Var en superfin tur til Dalarna også i sommer, kysser fingrene for at vi får til flere turer sammen, det er alltid like hyggelig ?

    1. Kan anbefale både Albania, Montenegro og Sør-Afrika sterkt! Svært spennende land, med mye å by på. 🙂 Ja, det var superhyggelig på turen til Dalarna! Det hadde vært kjempegøy om vi fikk til flere turer sammen. 😀

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Om Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

Spørsmål? Send meg en e-post: rea_sand@yahoo.no

Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic