Sykling på Death Road

P1290299Dagene var jammen ikke kjedelige i Bolivia. Dagen etter vi våknet opp relativt gode i kroppen etter fjellklatringen på snøkledde topper (les mer om det her), skulle vi nå suse mil etter mil på sykkel flere tusen høydemeter nedover til tropevarmen i jungelen. Attpåtil regnes veien vi skulle sykle som verdens farligste vei – og har fått kallenavnet Death Road.

Vi startet i La Cumbra, rundt 45 min unna La Paz på ca. 4700 meters høyde. Her traff vi resten av gruppen vi skulle sykle sammen med (11 stykk totalt fra rundt om i verden, dog flest fra Tyskland), og fikk utdelt utstyr, bekledning og hver vår sykkel.

P1290277 P1290268 P1290271 P1290275Deretter startet det morsomme! Vi hev oss på syklene, og første etappe var på ca. 20 km var asfalt, gjennom et nydelig fjell- og dallandskap. Biler tutet og vinket idet de passerte og hunder lå døsig langs veibanen. Det gikk temmelig fort, og etter mange kilometer kom vi til enden av denne veien, og fikk utdelt lunsj og litt godsaker.

P1290280 P1290283 P1290285Deretter kjørte vi ca. 20 min i bil før vi kom til selve høydepunktet for turen – El Camino de la Muerte. Ellers rett og slett Dødsveien på norsk! Kallenavnet har den fått fordi den har blitt regnet som verdens farligste vei i årene som har vært. Man suser jo i full fart ned en gammel 3 meter bred grusvei med et stup på flere hundre meter ned på den ene siden konstant. Det har vært et par dødsulykker på sykkel her, men den farligste perioden var når bilene fortsatt brukte denne veien som «hovedvei». Møteulykker på denne smale, dårlige veien måtte jo skje nesten daglig… Det estimeres at flere hundre mennesker døde her i ulykker årlig mens veien fortsatt var i daglig bruk.

Den første delen av denne veien kalles Cloud Forest, siden det ofte er tåke her og det føles nesten ut som man kjørte gjennom skyene. Dette tropiske området kalles Yungas, og veien vi fulgte skulle ta oss ned til under 2,000 høydemeter. Siden vi startet på nesten 5,000 høydemeter kan man jo trygt kalle det for «litt av en ride!». Dessuten måtte man jo holde hendene på bremsene hele tiden så man ikke skulle svisje rett uttfor veien og ut i det great unknown – men samtidig måtte man ikke bremse for hardt så man fløy over rattet og fløy, yes you guessed it, rett ut into the great unknown.

P1290300 P1290304 P1290321Vi ble ristet i fillebiter mens vi kjørte nedover, gjennom tåke og under små fossefall. Grusveien slynget seg framover langs den frodige fjellsiden, og på venstre side hadde vi stup på flere titalls meter rett ned. Autovern finnes selvsagt ikke, og man skjønner godt hvordan hundrevis av biler har sust utfor den smale veibanen og truffet dypet nedenfor i årene som har gått. Rester av noen av dem kan man fortsatt se nede i dalbunnen… I 2008 ble det heldigvis bygget og åpnet en ny vei som de aller fleste bilene og lastebilene bruker, men enkelte foretrekker fortsatt denne.

P1290308 P1290311-001 P1290317 Bolivia1

Underveis som vi syklet nedover, ble det bare varmere og varmere. Vi var nødt til å prelle av oss lag etter lag med klær for å ikke omkomme i den fuktige heten. Dessuten ble veien flatere desto lenger ned vi kom, og vi ble nødt til å tråkke litt på pedalene til en forandring. Det gjorde ikke varmesituasjonen noe bedre, haha.

P1290331 P1290343 P1290339Etter noen timer på sykkelen, flere tusen høydemeter og 64 kilometer kom vi etter hvert til måls ende. Da var varmen blitt så intens at det føltes ut som vi befant seg inne i en stekeovn. Dessuten var hendene glade for å endelig slippe bremsen!

Målet var et lite hotell hvor det fantes basseng, dusj og lunsjen vår som var buffet style. Så da var det bare å ta av seg de varme skoene og vaske ansiktet fritt for søle. Fin avslutning på dagen, før bilene tok oss ca. 3 timer tilbake til La Paz igjen etterpå.

P1290347 P1290348Selv om det var ganske nervepirrende på enkelte steder av den smale veien synes jeg syklingen gikk veldig greit, og turen var ikke så skummel som enkelte skal ha det til. Likevel er det viktig at man tar sine forhåndsregler og reiser med et ordentlig selskap som har ordnet på sakene sine (og ikke minst syklene). Enkelte i gruppen kjørte nedover i en insane fart, men jeg og reisefølget tok det mer med ro. Farten bestemte man heldigvis selv 😉

Noen som har lyst å teste ut «dødsveien» på sykkel?

Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

15 Comments
  1. Waow vilket landskap! Fantastiskt, och vilka bilder!!! Vi upplevde fantastisk utsikt i kanjonen Verdon här i Frankrike också! Vi körde ju husbil, men det var många som cyklade också!

  2. Guri, så spennende. Det så bare kjempe gøy ut, fikk nesten lyst til å teste det ut selv også en dag. Og som alltid kjempe flotte bilder, et helt utrolig landskap 🙂

  3. JAAA! Uten tvil!!! Nå blir det nok bare med Galapagos øyene og Peru på kommende tur, men jeg drømmer fortsatt om en lang backpackertur til Sør Amerika, og da skal dette definitivt stå på «to do» listen min!

    1. Dette er jo en aktivitet right up your alley 😉 Synd du ikke rekker innom Bolivia denne gang, men du får nok kjempemange flotte opplevelser i nydelige Peru, og jeg vil tro Galapagosøyene er helt magiske de også 😀

  4. WUHUHUUU hvor vildt Renate!!! Det er altid sjovt at opleve områder på andre måder end ved at gå og køre bil; rigtig god idé med lidt hardcore cykling. Godt at I skulle køre ned og ikke op – det lyder til at have været en killer den anden vej rundt 😉 Jeg kan se, at du har goproen spændt på hjelmen. Kommer der måske en lille video op – det håber jeg 😀

    1. Hahaha, ja å sykle oppover ville vært hardt altså! Det hadde nok ikke gått så bra for min del 😉 Vi måtte sykle littegranne oppover og bortover lengst ned på ruta, og da var det blitt ganske varmt. Jeg slet og svettet og tenkte at «herregud, jeg er virkelig ikke godt nok trent til dette!» :p Ja! Jeg filmet masse underveis, så en video burde det komme etterhvert ja xD

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Om Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

Spørsmål? Send meg en e-post: rea_sand@yahoo.no