Jeg har tidligere skrevet om vakre Kjerringøy. Bodøs nærmeste ferieparadis og et nydelig stykke Norge. Et sted hvor tindene er høye og strendene mange. Etter tidligere besøk har jeg utnevnt Strandåsjyen som den vakreste stranden på halvøya, men etter denne turen må avgjørelsen muligens revurderes. 

Det er lørdag og jeg er akkurat ferdig på jobb. Solen skinner fra blå himmel, havet er blankstille og temperaturen ligger på tretti grader. Det er en sjelden vakker sommerdag i Nord-Norge.

Selv om jeg er trøtt og helst vil sove, er dette på ingen måter en dag som burde soves bort. Derfor kontakter jeg en av bestevenninnene mine, Carina, og spør om hun kan tenke seg en telttur til Kjerringøy. Jeg skal jobbe neste kveld også, men heldigvis ligger denne halvøya nært nok til at en slik tur kan gjøres likevel. Hun hopper på den spontane muligheten, og ikke lenge etter sitter vi i bilen på vei nordover.

Vakre øyeblikk på Kjerringøy

Ferga tar oss fra Festvåg, lengst nord på Bodøhalvøya, til Misten på Kjerringøy. Overfarten tar bare ti minutter, og fra de åpne vinduene i bilen strømmer det inn en varm bris mens fjellene på Kjerringøy stadig kommer nærmere. Når vi kjører av ferga dukker den ene vakre stranden etter den andre opp på venstresiden av veien. Her finnes det nok av perler å velge, men vi har allerede sett oss ut et sted å stoppe ved.

Kvelden er ung, og vi er sultne. Derfor tar vi først turen forbi det gamle handelsstedet og til Kjerringøy Bryggehotell. Vi finner oss et bord på restaurantens uteservering, hvor flere andre sommerkledde har funnet veien. Ved bryggen ligger det flere skuter med båtfolk til kai, og de fargerike naustene speiler seg i vannet nedenfor. Jeg bestiller en tradisjonell fiskesuppe og et glass alkoholfritt hvitt (jeg er jo sjåfør for anledningen), og maten finner snart veien til bordet.

Gode og mette setter vi oss i bilen igjen, og kjører noen minutter tilbake dit vi kom fra. Kveldens mål er Fjære, hvor noen av halvøyas vakreste strender befinner seg. De aller fineste ligger innenfor et naturreservat, hvor man ikke har lov til å campe, derfor finner vi oss en plass litt bortenfor. Her setter vi opp teltene blant gressende sau og kyr som ligger og chiller i fjæra.

Solen synker til stadighet lenger ned på himmelen, og vi tar med oss noe å drikke og finner oss et sted å sitte nede på berget. Lyset er gyllent og i havet foran oss ser vi Lofotveggen bade i et nydelig rosa skjær. Litt nærmere dukker en gjeng niser opp av vannet, på jakt etter fisk, mens vi fryder oss over synet og forsøker fange de siste restene av solen.

Etter den har forlatt oss, tar det ikke så lang tid før vi kryper inn i soveposene. Varmen (og jobb) tar på, og begge er trøtte. Jeg sovner med ytterduken til teltet delvis av, slik at både den friske kveldsluften og lydene fra den sildrende bekken og havet lett kommer inn. Det tar likevel en stund å sovne, det er lenge siden jeg sov i teltet sist. I firetiden på natten vekkes jeg dessuten av en gjeng sauer som kommer meget nært, mens de høyt mest sannsynligvis diskuterer hva disse grønne teltene foran seg egentlig er.

God utsikt mot kveldshimmelen når ytterteltet tas av

Solen varmer godt på teltduken neste morgen. Det viser seg at flere av sauene har lagt seg tett i nærheten av teltene våre, og stirrer nysgjerrig på oss når vi kommer ut. Havet er stille som et speil, og himmelen er, utrolig nok, fortsatt fullstendig blå. Det lover godt for strandhoppingen!

Frokosten består av havregrøt og ferske bringebær, og etter at den har blitt fortært i morgensolen, pakkes teltene ned, og vi gjør oss klare for å utforske området vi kom hit for.

For å komme inn i naturreservatet er vi nødt til å gå over en gjerdetrapp. Her inne har gressende sau og kyr ingen adgang. Den første stranden vi kommer til er relativt lang, og har en lys, fin sand. Derfor er det kanskje ikke så rart at den kalles Lysvika. En større familie har allerede ankommet stranda, og hylende barn leker i vannkanten.

Vi fortsetter videre til strand nummer to, Mesanden. Den er mye smalere enn den forrige. Den har også en del tang liggende inne ved land, men ute i vannet er det rent og krystallklart. Et øyeblikk tror jeg nesten jeg har ankommet en av strendene ved Middelhavet. Vi fortsetter litt videre, og kommer til strand nummer tre, som er enda mindre – og muligens enda vakrere.

Et par har valgt å trosse teltforbudet, så vi går ikke ned til stranden, men vandrer oppover på Sørbørshaugen. Det går rett oppover, og jeg var nok ikke så veldig smart som valgte sandaler for akkurat denne turen. Likevel kommer vi oss opp, og blir belønnet med en nydelig utsikt som strekker seg fra fjellene i Gildeskål i sør til Steigen i nord – og Lofoten rett vest.

Bak oss dukker dessuten enda en strand opp, Josstranda, med handelsstedet liggende bakenfor. Her har vi også flott utsikt mot noen av de mest spesielle fjellene på Kjerringøy, som den spisse Trolltinden, den karakteristiske Strandåtinden og ikke minst Eidetinden, som med sine 1020 meter er den høyeste på Kjerringøy.

Den kanskje aller vakreste utsikten er derimot den foran oss, hvor vi ser ned på de tre strendene vi nettopp har vandret forbi, og fjellet Fjærkjerringa ruvende bak.

Utsikten mot strendene på Fjære og Fjærkjerringa bak er bare magisk

Temperaturen stiger stadig høyere, og vi må nesten bare komme oss ned på stranda. Vi velger oss strand nummer to, som er helt folketom. Jeg er noe pinglete, men Carina har bestemt seg for å bade. Vi får derimot begge litt sjokk når vi vasser ut i vannet og tærne nesten umiddelbart blir numme av kulde. Stranden ligger tross alt langt ut på en odde og dermed nært «storhavet». Vi tar derfor med oss tingene våre og vandrer tilbake til Lysvika. Kanskje det er varmere der innerst i vika?

Vel, spesielt mye varmere er det ikke. Carina er likevel en tøffing, og ender opp med å driste seg til noen svømmetak. Er det sommer skal det bades, uansett om man befinner seg ovenfor polarsirkelen eller ei. Deretter blir vi liggende å sole oss en stund, mens skuldrene til stadighet senkes lavere. For en herlig spontan avgjørelse det var å ta denne turen.

Dessverre kan vi ikke ligge her hele dagen. Jeg har en jobb som venter. Likevel finner vi tid til et lunsjstopp før vi må reise tilbake. Vi kjører tilbake til «sentrum» av Kjerringøy, og tar turen innom kafeen Markens Grøde. Her er det både ferske kaker, kanelboller og en kaldbuffé som frister, men for min del blir aldri en Kjerringøytur komplett uten møsbrømlefse, og Carina slenger seg på.

Da den kommer på bordet blir det fort konstatert at den er bedre enn vanlig, og personlig synes jeg den havner blant topp tre av alle jeg har smakt. Carina er enda mer entusiastisk og mener den muligens kan være den aller beste! Så god at hun gjerne kan tenke seg en til. Det har vi dessverre ikke tid til, men et par kanelboller blir med oss i bilen på tur hjemover.

Møsbrømlefse og andre godsaker på Markens Grøde

Vi ankommer fergekaien en stund før båten skal gå, og forlater derfor bilen. Vi har planlagt å sette oss og vente i de nye, permanente solstolene nede på et berg, men de viser seg være opptatt. Derfor går vi litt videre. Vi skimter nemlig en strand der borte mellom trærne.

Da vi runder trærne blir vi begge bare stående å måpe. Synet av denne ekstremt vakre, folketomme stranden like ved fergekaien er helt utrolig. Jeg er sikker på at vi har havnet i Hellas, og Carina utbryter at hun bare må kjenne sanden mellom tærne mens hun slipper det hun har i hendene og løper bortover.

– Sanden er fjærlett og silkemyk, roper hun leende tilbake til meg, mens jeg foreviger henne vassende i vannet.

Konklusjonen på turen er at strendene på Kjerringøy er mange, de er vakre og de er svært tilgjengelige. Mens vi kjører ombord på fergen tilbake til Bodø, drømmer jeg meg allerede tilbake til neste besøk. Kjerringøy altså. For en drøm!

Strandhopping på Kjerringøy er en fryd for både sjelen og øynene

Praktisk informasjon om turen til Kjerringøy

Det letteste er å komme seg til Kjerringøy med egen bil langs Fv834, Midnattsolveien, fra Bodø. Turen fra Bodø sentrum til Kjerringøy «sentrum» er omtrent fire mil, og tar i underkant av én time inkludert fergeturen. Vær obs på sauer i veibanen i Fjære-området på Kjerringøy.

Informasjon om fergetider og pris finner du her.

Det er også fullt mulig å komme seg til Kjerringøy med buss fra Bodø. Den kalles linje 400 og går tre ganger daglig i ukedagene på sommeren, og litt sjeldnere i helgene. Du kan ta den helt til Tårnvik ved veis ende på Kjerringøy. Mer informasjon om den finner du her.

En annen god mulighet er å sykle til halvøya fra Bodø, eller ta sykkelen på bussen til Festvåg, ta fergen til Misten og sykle derfra.

Det finnes mange fine steder å sette opp teltet på Kjerringøy, bare vær obs på å unngå private eiendommer og naturreservater som det på Fjære. På Låter ved Strandå er det en tilrettelagt teltplass med toalettbygning.

Mens vi venter på ferga tilbake til Bodø

Har det blitt noen spontane turer på deg i sommer? Kunne du tenkt deg en strandhoppingtur til Kjerringøy?

Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

6 Comments
  1. Fly flate,. altså, så vanvittig vakkert! 🙂 Nord-Norge må jeg komme meg tilbake til snart, kjenner jeg. Jeg har også hatt noen småturer i nærmiljøet i sommer, da jeg også har jobbet mye, men telttur har det faktisk ikke blitt, da jeg har vært sjuk i tre uker. Kjedelig. Kjente jeg fikk innmari lyst på en overnatting eller to i skogen etter å ha lest dette.

    1. Hehe, ikke sant! Når været er bra er det virkelig utrolig flott her oppe. Kombinasjonen hvite strender, høye fjell, blått hav og like blå himmel kan ikke slås. 😉 Huff, kjipt med sykdom på sommeren (og ellers). :/ Håper det blir et par teltturer på deg før vinteren kommer. 🙂

  2. Jeg blir helt syk av å lese om Kjærringøy, og spesielt innlegg som dette som også er krydret med vakre bilder! Det er nesten så jeg hiver meg rundt og bestiller første fly! (Jeg har lagt inn Bodø i YR-appen, så det hender jeg tar en titt på værmeldingen for området… he he). Det ble dessverre ingen tur til nord i år heller…, men det kommer flere somre heldigvis. Jeg har hatt en spontan markaovernatting i sommer, og den endte opp med å bli helt fantastisk! Sommeren er heldigvis ikke over, så mon tro om det blir en tur eller to til 🙂

    1. Det skjønner jeg godt, du som til og med har tilknytning til Kjerringøy! Synd det ikke ble Nord-Norge tur i år, men som du sier så kommer det jo flere somre. 😉 Har fått med meg at du har fått til et par spontane hengekøyeturer! Det så helt fantastisk ut. 😀

  3. Det lyder som en helt fantastisk tur – og sikke nogle utrolig smukke billeder! Jeg MÅ til Bodø og de omkringliggende områder snart!
    Jeg elsker spontane ture som disse, og det er faktisk noget jeg vil blive bedre til at gøre, især i kære lille Danmark! 😀

    1. Så absolutt en fin, og spontan, tur! 😀 Håper du får muligheten til å utforske Nord-Norge, ja! Gi beskjed så kan jeg vise deg rundt. 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Om Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

Spørsmål? Send meg en e-post: rea_sand@yahoo.no

Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic