Safari og en natt blant de ville dyrene i Chobe nasjonalpark

Jeg hadde superhøye forventninger til Etosha nasjonalpark i Namibia, og ble dessverre skuffet. Når det gjaldt Chobe nasjonalpark i Botswana, hadde jeg derimot ingen forventninger i det hele tatt – og ble blown away.

Chobe nasjonalpark ligger nord i Botswana, og er den tredje største nasjonalparken i landet. Her, langs Chobe-elven, finner man en av de største konsentrasjonene av ville dyr på det afrikanske kontinentet. Her bor det blant annet leoparder, geparder, sjiraff, hyener, flodhest, løver, bøffel og sebra. Likevel er parken mest kjent for sin store andel elefanter. Her finner man nemlig rundt 50,000 av dem. Det skal med andre ord mye til for å ikke se én eneste elefant når du besøker parken.

Nærkontakt på Elephant Sands

Elefantmøtene startet faktisk før vi ankom selve nasjonalparken. Vi hadde én natt på campen Elephant Sands, hvor vi satte opp teltene våre rundt et stort vannhull. Etter to skuffende netter rundt vannhullet i Etosha, hvor ingen firbeinte dukket opp, hadde vi ikke så store håp for å se noe her ved Elephant Sands heller.

Noen av oss dro på ettermiddagen på en pre-safari, hvor vi blant annet så sebra, impala, kudu, flere flotte elefanter – og drakk Savanna-cider til den store gullmedaljen, mens vi omgjorde «Havanna oh na na» sangen til «Savanna oh na na» og trodde vi var hysterisk morsomme. Da vi kom tilbake ved solnedgang fikk vi høre fra de som ble igjen på campen at en elefant hadde vært innom vannhullet i nesten én time (brasilianerne hadde dessuten fanget det hele på en film, som du kan se nedenfor)! Da ble vi litt sjalu gitt.

Det trengte vi i grunn ikke være, for et par timer senere dukket en stor hannelefant opp ved bassenget, mens vi satt bare et par meter unna. Senere dukket enda en opp i mørket mens vi hadde trukket oss tilbake til teltene våre. Den drakk litt før den valset rett forbi teltet på vei tilbake til bushen. Vi forventet nesten at bakken vi satt på skulle dirre av stegene til det store dyret, men elefantene går utrolig stille for sin størrelse. Det var helt fantastisk å oppleve en vill, gigantisk skapning på så nært hold.

Inge, som jeg delte telt med, hadde så lyst å prøve å få tatt bilde dersom den kom tilbake at hun lot myggnettingen på teltet være åpen for å se bedre. Dessverre sovnet hun av i prosessen, og jeg våknet opp med et megahovent øye maltraktert av myggstikk…

Inn i Chobe nasjonalpark

Neste morgen kjørte vi inn til Kasane, hoppet opp i safaribilen og kjørte videre inn i Chobe nasjonalpark – og da ble heldigvis myggstikkene fort glemt.

Jeg har tidligere bare vært på safari på åpne store sletteområder, som f.eks Serengeti i Tanzania, Etosha i Namibia, og Masai Mara i Kenya. Chobe var derimot mer kupert, og langt mer frodig. Sanden vi kjørte på var rød, og vegetasjonen hadde en dyp grønnfarge. Fra inngangen til parken kjørte vi ned mot den store elven, hvor store konsentrasjoner av flodhest og krokodiller befant seg.

I selve jungelen dukket det opp elefant etter elefant. Vi ble spesielt fascinert av de mange små!

Guiden fortalte oss om grunnen til at det er så mange elefanter akkurat her i dette området. Chobe-elven var opprinnelig bare et «sted på veien» for elefantene som vandret mellom Angola, Zambia, nordlige Namibia og Zimbabwe. Menneskelige konflikter og krig, spesielt i Angola og Namibia, bidro til at elefanter ble skutt for mat til soldater og elfenben solgt for å skaffe penger til våpen. Elefantene sluttet til slutt å bevege seg inn i disse områdene, og ble igjen i Chobe hvor de visste de var trygge.

I løpet av de neste timene så vi de ene fantastiske dyrene etter de andre. Flere titalls sjiraffer, hvor et par av dem stanget hverandre i skinka for å etablere dominans, flodhest, en hel flokk bavianer med barn på ryggen, vortesvin, bøffel, haugevis med impala, kudu,  – og sikkert 40 elefanter. Uten å overdrive.

Dessverre så vi ingen kattedyr, men vi stoppet flere ganger der guiden viste oss fotspor fra leoparder i sanden. De satt sikkert og så på oss bak buskene, og ventet til vi hadde passert før de trasket videre.

Dessverre hadde guiden en tendens til å smelle døren sin så høyt at alle dyrene på fem kilometers avstand løp avgårde når vi stoppet et sted. Merkelig nok så han ikke konsekvensen av handlingene sine heller. Til slutt stoppet han å gå ut av bilen hver gang han skulle fortelle oss noe, og opplevelsen ble bedre for både oss og de firbeinte.

Vi passerte en liten sjakal som hadde lagt seg ned i et høyt gress, og deretter en staselig, nysgjerrig sjiraff som hadde halsen dekket av fugler. I det fjerne lå et par husbåter på elven mens ivrige turister stod med kikkerter og fotoapparat foran ansiktet. Solen var nå på vei ned, og skapte et flott lys og fargespill på himmelen.

En natt blant de ville dyrene

I halv syv-tiden på kvelden ankom vi stedet hvor vi skulle overnatte. Et par andre ansatte i safaribedriften hadde allerede satt opp alle teltene våre i en halvsirkel på en åpen plass, med to bushtoaletter plassert like utenfor, med lys på utsiden. Et bål brant i midten av sirkelen, og soveposene våre lå i en haug like ved.

Vi befant oss fortsatt i nasjonalparken, uten gjerder rundt, og her skulle vi altså overnatte, med potensielle rovdyr som løver og leoparder rundt. Det var allerede nesten helt mørkt, og før vi skulle spise fikk vi en sikkerhetsbriefing av guiden.

1. Ikke gå utenfor ringen av telt på egenhånd.

2. Gå på toalettet i par, selv på natten.

3. All mat og snacks må låses inn i bilen.

For å være på den sikre siden gikk vi på toalettet i grupper og stod og lyste nervøst rundt oss med lommelyktene for å se etter lysende øyne bak trær og busker. Mange av oss skvatt av hver minste lille lyd – og er sikker på at fuglene i trærne rundt oss lagde litt ekstra liv bare for å se de morsomme reaksjonene våre.

Middagen ble spist rundt bålet og var en herlig affære av forskjellige godsaker. Deretter grillet vi marshmallows til dessert, mens guidene fortalte historier om dyrene i parken og ulike møter de hadde hatt. Deretter var det bare å legge seg i teltene og lytte etter brølene til en løve eller fem.

Neste morgen ble det konstatert at alle hadde overlevd natten. Ingen hadde hørt skumle lyder, men det hadde visst vært en honninggrevling og gravd etter matrester rundt bålet, kunne guiden fortelle.

Det er ikke hver natt man telter inne i bushen blant ville dyr

En ny dag blant elefanter og giraffer

Frokosten ble spist i mørket i 5-tiden på morgenen, og deretter var det bare å hoppe tilbake i safari-trucken. Dyrene er gjerne mest aktive tidlig på morgenen før soloppgang, så vi måtte bare komme oss avgårde.

Det lønte seg, for vi fikk se både ekorn, mungo, vakre perlehøns, ugle og andre fugler som hegre og kingfisher, enda en sjakal, hoppende og skvetne impala, flere leopardfotspor, fiskeørn, varaner og krokodiller som varmet kroppen i solen ved elvebredden, massevis av gjespende flodhester, styggsøte vortesvin med barn, minst 15 sjiraffer, både nært og fjernt – og en svært nydelig soloppgang nede ved elven med tre bøfler som spiste en tidlig frokost.

Vi ble også vitne til en flokk på rundt åtte elefanter som vandret ned til Chobe-elven og krysset over deler av den, med små elefantbarn hakk i hæl. Hunnelefanter lever som regel i grupper hele livet, hvor den eldste elefanten fungerer som overhodet. Voksne hannelefanter lever derimot stort sett alene som ungkarer.

Guiden smeller opp døren og begynner å fortelle inngående om disse interessante og fascinerende skapningene. Forskning har vist at elefanter er svært intelligente dyr med god hukommelse. De finner veien tilbake til vannhull de kanskje bare har besøkt én gang tidligere over enorme områder. De tilpasser også vandringsrutene sine, og tiden på døgnet de vandrer, for å f.eks. unngå krypskyttere. De lærer fort.

De er også svært omsorgsfulle og sosiale skapninger, som skaper sterke bånd med hverandre. Alle elefantene deltar for eksempel med å trøste og hjelpe elefantbarna, og de sørger når et medlem av flokken dør. Kommer de et sted hvor det ligger et elefantskjelett, stopper de opp og berører det forsiktig. Det er også elefanter som kommer tilbake til stedet hvor sine flokkmedlemmer døde, hvor de stopper opp (lenge, gjerne et par dager) og «sørger». Mange elefanter begraver også sine etterlatte, ved at alle i gruppen vandrer rundt og finner løv og greiner de legger over den døde.

Det er derfor hjerteskjærende å tenke på at rundt 30,000 elefanter drepes hvert år, og at siden 1960-tallet har antallet elefanter på det afrikanske kontinentet gått fra rundt 3,5 millioner til under 400,000.

– I dag drepes det flere elefanter hvert år enn det blir født, avslutter guiden sørgmodig.

På vei videre ut av parken mot Kasane trodde vi at vi endelig så en løve i det høye gresset, men det viste seg bare være en veltet termittue…

Det ble dessverre ingen møter med de store kattedyrene her i Chobe heller, selv om det er vanlig å se både leoparder og løver her. Men det gjorde i grunn ikke så mye. Jeg fikk på disse to dagene se ufattelig mange sjiraffer og elefanter, to av favorittdyrene mine. Jeg var derfor vel fornøyd. I en verden hvor dyrearter som disse to, og da spesielt elefanter, forsvinner i rasende fart, er det godt å vite at det fortsatt finnes områder hvor de er trygge.

Chobe seilte fort opp som en av de fineste safariopplevelsene jeg har hatt. Hit drar jeg gjerne tilbake en annen gang. Kanskje dukker til og med leopardene fram fra buskaset da?

Info om Chobe nasjonalpark

Chobe er en stor nasjonalpark, omtrent på størrelse med Hardangervidda. Chobe-elven ligger langs den nordlige delen av nasjonalparken, og dette er også den mest besøkte delen av parken. Til tross for dette er dyremøtene mange.

Jeg havnet i Chobe sammen med gruppen jeg reiste på overlandtur med, på vei fra Cape Town til Victoria Falls. Kasane, som fungerer som inngangsporten til parken, ligger bare ca. tre timers kjøring fra Victoria Falls/Livingstone.

Mange som besøker parken overnatter i Kasane. For å få den skikkelige safariopplevelsen anbefales det derimot å overnatte minst én natt inne i parken dersom du har mulighet. Det finnes alt fra spartanske overnattingsmuligheter i egne telt som jeg var med på, til luksuscamper og lodger dypt inne i nasjonalparken. Å overnatte på husbåt på elven er også en mulighet.

Safariutflukter kan du booke fra de fleste overnattingsstedene i Kasane, og det er også en fin flerdagsutflukt fra Victoria Falls. Mer informasjon angående inngangspenger, overnatting og safari finner du her.

Har du vært på safari selv? Hvor har du hatt din fineste safariopplevelse?




Renate

Reisegal nordlending med bøttevis av eventyrlyst.

21 Comments
  1. Sikke dog nogle fantasiske billeder og sikke mange dyr du fik set – wow.
    Det er dejligt når man ingen forventninger har også blive glædeligt overrasket.

    Sikke mange elefanter, det er da helt vildt.

    Jeg har endnu ikke være på safari men håber og regner med at 2019 bliver året hvor det kommer til at ske.

    /Annette

    1. Det blir ofte en helt annen opplevelse når man ikke har noen store forventninger, ja. 🙂 Det var helt magisk å være omringet av så mange elefanter! De er noen fantastiske skapninger altså. Håper virkelig at dere får muligheten til å dra på safari snart selv. 🙂

  2. Kan tenke meg det var litt av en opplevelse å se alle disse dyrene i sitt rette element! Og for noen fantastiske bilder! Tror jeg skriver opp safari på min bucketlist med en gang… Tror forresten jeg hadde vært litt skvetten i og rundt de telta jeg også…

    1. Tusen takk, Linda! Det var absolutt litt av en opplevelse. Man må bare klype seg selv i armen når en fullvoksen elefant dukker opp bak en busk bare meter unna deg. Når den står der stille og rolig mens den spiser, og man bare ser hverandre inn i øynene i flere minutter. Helt magisk! Litt nervepirrende var det absolutt i de teltene, haha. Noen av gjengen tror jeg ikke sov noe særlig i det hele tatt.

  3. Jeg har fortsatt til gode å være med på safari, og når jeg leser dette innlegget ditt får jeg virkelig lyst å oppleve det en gang! For en spennende opplevelse 🙂 Særlig å overnatte ute i parken med rovdyrene rundt, men vet ikke om jeg hadde turt det selv, hehe.

    Veldig trist at det drepes så mange elefanter, det håper jeg inderlig forandrer seg med tiden..

    1. Spennende, det håper jeg virkelig du får muligheten til! Helt fantastisk å treffe dyr som dette i sitt rette element. Overnattingen var litt nervepirrende, men fantastisk på samme tid. Spesielt når jeg kunne ligge i soveposen inne i teltet, og se ut myggnettingen opp på stjernehimmelen på natten, og vite at afrikas villdyr muligens var like utenfor. 🙂 Ja, situasjonen med elefantene er bare tragisk. Jeg håper også at noe drastisk blir å skje snart, som kan sette en stopper for denne slakten.

  4. Safari i Afrika er fantastisk! Synd å høre at du ble skuffet over Etosha, selv så jeg utrolig mye dyreliv og flotte opplevelser da jeg var der. Fikk faktisk sett fire av «big five» på én dag, og den siste fikk jeg med meg i Chobe.

    Tilbragte ikke så mye tid i Chobe da jeg var der, så veldig gøy å lese om hva mer det er å oppdage i parken. Har definitivt lyst til å reise tilbake dit en gang.

    Honninggrevlig høres skummelt ut, det er dur man virkelig ikke skal irritere!

    1. Ja, det med Etosha var kjempesynd. Men jeg skal jo ikke klage, vi fikk jo sett en del dyr og hadde et svært fint opphold i parken på andre måter. Opplevelsene dine høres magiske ut. Tror nesten jeg må dra tilbake til Etosha en annen gang i den tørre sesongen.

      Haha, «honey badger» på engelsk høres så søtt ut, men så får man høre hva disse skapningene faktisk kan gjøre – og da er kanskje ikke «søt» det rette ordet. :p Liker definisjonen til Urban Dictionary: «The honey badger is the Chuck Norris of the animal kingdom». Vi var alle nervøse for å møte en leopard på vei til toalettene, men å uheldigvis tråkke en honninggrevling på halen var nok det vi burde vært redde for.

    1. Tusen takk, Laila! Alle de søte elefantungene smeltet virkelig hjertet mitt. Mange av dem var så bittesmå at de nesten nettopp var født. Det var også fint å se hvordan alle de voksne elefantene passet på de yngre, og ikke minst hvordan ungene lekte med hverandre. 🙂

    1. Satser på at du får en skikkelig fin opplevelse i Chobe! Et bra sted å kombinere med Victoria Falls altså. 🙂 Hvor lenge har du til rådighet i parken?

  5. ELSKER safari i Afrika! Og overnatting ute blant dyrene i villmarken er helt fantastisk, det har jeg gjort flere steder, og gjør det mer enn gjerne igjen! Jeg besøkte Etosha rundt månedsskiftet august/september, og hadde supre opplevelser der, blant annet så vi massevis av dyr ved vannhullene om kvelden/natten. Det er nok best å være der i den tørre sesongen 🙂 Chobe var også en fin opplevelse, men ikke fullt så opplevelsesrik som det du forteller her, da, for vi overnattet ikke i bushen der slik som du gjorde.

    1. Ikke sant! Det er bare helt magisk. 🙂 En av fordelene med å dra på overlandreise i sørlige Afrika er jo at man sover utendørs blant ville dyr nærmest hver eneste natt. 😀 Det høres ut som du hadde en veldig fin opplevelse i Etosha. Håper jeg får muligheten til å dra tilbake dit en dag. 🙂

    1. Takk skal du ha! Håper du får muligheten, det er noe av det mest fantastiske jeg har vært borti de safariene jeg har vært på. Helt magisk å komme så nært ville dyr i det fri. 🙂

  6. Fantastiske bilder! Jeg skal til Botswana nå i påsken. Har du noen tips?
    Hvordan reiste du til Chobe, og bestilte du safari på forhånd?

    1. Hei, og beklager sent svar! Jeg var innom Chobe på overlandtur fra Cape Town til Victoria Falls. Alt var derfor ordnet for meg, og vi campet i utkanten av parken i Kasane (og en natt inne i selve parken). Det du kan gjøre er å fly til Victoria Falls og enten kjøpe en pakke derfra, eller reise til Kasane i Botswana på egenhånd. Derfra er det lett å ordne seg safari inn i parken. En helt fantastisk opplevelse som virkelig anbefales. 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.